Guide til vinterbekledning
Slik kler du deg i kulda
Lag på lag er trikset om du vil holde varmen når du er på vintertur.
Flere tynne lag undertøy er bedre enn ett tykt. For det første gir lagvis påkledning større fleksibilitet: En tynn og en middels tykk trøye gir tre ulike kombinasjonsmuligheter som duger under alt fra milde forhold til streng kulde. Satser du i stedet på én tykk trøye, mister du denne fleksibiliteten. Dessuten gir flere, tynne lag bedre isolasjon enn ett tykt.
Undertøy i ull eller kunstfiber?
Det er et evig diskusjonstema om undertøyet skal være i ull eller kunstfiber. Jeg foretrekker nettingundertøy som innerste lag, og det kan godt være lagd i polypropylen. I utenpåliggende lag sverger jeg til ull. Styr uansett unna bomull.
Trøyer for vinterbruk bør ha høy hals. Glidelåslukking av halsen gir bedre fleksibilitet, men i ekstremkulde kan glidelåsen føles kald mot halsen. Noen trøyer har stoffklaff under glidelås for å hindre dette. Det kan også bli trangt med to høyhalsede trøyer utenpå hverandre. Sjekk dette før du drar på tur! Jeg bruker ofte høy hals på innerste trøye og rund hals på neste lag. Trøya må også gå godt ned på rumpa og være lang i ermene for å unngå glipper. Buksa må også være lang nok i livet for å unngå glippe i korsryggen.
Les også: Hvorfor føles det kaldere å ta på metall enn plast og tre?
Mellomlag for ekstra isolasjon
Mellomlaget skal gi ekstra isolasjon på kalde dager, og kan også brukes i leir. Vanligvis bruker man plagg i fleece eller ull her. Jeg liker middels tjukke ullplagg godt og har blitt spesielt glad i en hettegenser, siden det gjør at jeg i praksis har ei ekstra, tørr lue på lur. Andre foretrekker fleece. Den klassiske ullgenseren kan også brukes som forsterkningsplagg. Det har også blitt stadig mer vanlig å bruke dunplagg under skallbekledningen som ekstra isolasjon. Dunplagg som brukes slik, vil være svært utsatte for fuktighet og må tørkes etter noen dagers bruk.
Skallbekledning
Skallbekledningen skal holde vind og vær ute og er svært viktig for trivsel på vinterturer. For vinterbruk er tre typer materialer aktuelle: bomull, mikrofiber og membranmaterialer.
Les også: 15 tips til en effektiv topptur
Bomull som skallbekledning
Tettvevd bomull har god vindtetthet og slipper fuktighet ut. Stoffet fungerer derfor godt på tørre vinterturer. Vanntettheten er grei når stoffet er godt impregnert, men bomull vil alltid trekke vann i større eller mindre grad under fuktige forhold og tørker sakte. Slår det om fra sludd og regn til kulde, blir klærne et ispanser. Bomull tåler mye slitasje og glør fra leirbålet, og er enkelt å reparere. Dessverre er utvalget av bomullsdresser for tøff vinterbruk blitt ganske lite.
Mikrofiber som skallbekledning
Mikrofiber er materialer lagd av svært tynn tråd, gjerne i polyester. Mikrofiberplagg er lette og bevegelige og har god vindtetthet og pusteevne. Vanntetthet, slitestyrke og motstandsdyktighet mot glør og flammer er dårligere, men de tørker svært fort om de blir våte. Fungerer flott på lange vinterturer i tørt og kaldt klima.
Membranmaterialer som skallbekledning
Membranmaterialer som Gore-Tex, Dermizax og eVent er i utgangspunktet vanntette og pustende. De fleste slipper inn noe fuktighet i våte forhold, og pusteevnen er dårligere enn for mikrofiber og bomull. Prisen ofte er høyere. Evnen til å slippe ut fuktighet, blir kraftig redusert i kalde og våte forhold. Membranplagg er likevel et godt allroundvalg for turer fra høst til sein vår.
Husk avslutningsvis at man ikke trenger å velge bukse og jakke i samme materiale. Siden slitasjen ofte er større på buksa, går det eksempelvis an å velge bukse i kraftig membranmateriale og en lettere og luftigere mikrofiberjakke.
Slik velger du skalljakke
Jeg mener vinterjakker skal gå godt nedpå rumpa. Gjerne nedenfor skrittet for å sikre god isolasjon. Den må være romslig nok til å romme undertøy og mellomplagg. Sjekk spesielt at det er plass over skuldre og at ermene er lange nok med god margin. Den må ha romslig hette som er sydd fast i jakka eller festet med glidelås. Jeg foretrekker hetter som går godt framover hodet og skjermer for sidevind, selv om det gir noe redusert sikt. Hetta må være enkel å få på og av og ha plass til lua. Stoffklaff med borrelås over frontglidelåsen er en ekstra sikkerhet.
Les også: Test av brodder som gir spikerfeste på glatta
Lufteglidelåser under ermer er praktisk men ikke 100 % nødvendig. Sjekk at de lukker skikkelig. Selv små glipper blir kaldt i kraftig vind. Vinterstid er det ofte greit med flere, store lommer som er enkle å betjene. Lommene bør være laget i vindtett materiale, slik at du ikke slipper inn kald luft om glidelåsen skulle ryke. Sjekk også at glidelåser har skikkelig anheng og at strikkstramminger og borrelåser kan betjenes med hansker eller votter.
Skallbukse
Med lang skalljakke kan man i mange tilfeller klare seg med en vanlig bukse som går til hoftekammen. I skikkelig ruskevær er det imidlertid godt at buksa går godt opp på brystet, slik at man får dobbelt beskyttelse i de viktigste områdene. Slike høye bukser må ha «drop seat» eller annen mulighet for å få gått på do uten å måtte ta av jakka. Det er også fordelaktig med lufteglidelåser i siden.
Bruker du kraftige toppturstøvler eller skisko, må du sjekke at foten på buksa er romslig nok. Forsterkninger på knær og innsiden av legger bedrer slitestyrken, men øker vekten og reduserer pusteevnen. Belglomme på låret er praktisk.
Isolasjonsplagg
Om vekt og pakkvolum er det viktigste er dunjakka det beste isolasjonsplagget. Ei lang dunjakke med skikkelig hette og totalvekt rundt kiloen gir svært mye varme. Den kan tas av og på uten at du må av med skallbekledningen, noe som reduserer varmetap. Med dunbukse i tillegg tåler du det meste.
Dunvesten blir av mange sett på som et «byplagg». Men den er faktisk ekstremt anvendelig på lange skiturer, ettersom den er svært velegnet til å regulere temperatur under marsj. Dunjakker er svært dyre, men følg med på tilbud. Det er faktisk også en del brukte produkter på markedet.
Les også: Test av 10 lette dunjakker
Primaloft - et alternativ til dun
Et alternativ til dun er primaloft eller andre syntetiske isolasjonsmaterialer. Det gir litt tyngre plagg om du vil ha samme isolasjonsevnen, men samtidig økt robusthet – både når det gjelder skader og fukt. Prisen er normalt også lavere.
Isolerte parkas med vindtett ytterstoff er et annet alternativ. Her får du skall- og isolasjonsplagg i ett. Slike plagg gir dårligere muligheter for å regulere temperaturen og passer best for rolige aktiviteter. Under lav aktivitet som f.eks. isfiske, bruker mange skuterdress.
En stor, tykk ullgenser er også et godt isolasjonsplagg, men da må du av med jakka for å få på genseren, noe som kan være surt på ruskeværsdager.
Lue
En god, tettsittende ullue passer godt for vinterturen. Luer er små og lette, og jeg har gjerne med flere av ulike tykkelser. En balaklava gir ekstra varme i ansiktet og rundt halsen. Den kan være god både på dager med dårlig vær og i soveposen.
Luer med vindtett ytterstoff i membranmaterialer gjør at du tåler mer vær og vind før hetta må opp. Passformen er spesielt viktig med slike luer. Sjekk at den sitter godt på hodet og at øreklaffene går godt nedover øreflippene. Alle modeller passer ikke til alle hodeformer!
Skibriller og ansiktsmaske
Skibriller og en ansiktsmaske i neopren er god å ha på de kaldeste og mest vindfulle dagene. Ansiktsmaske får du kjøpt på butikker som selger utstyr for snøskuter.
Les også: Fjellskoene du trenger når det er bratt og glatt
Votter
Jeg foretrekker vindvotter med ullvotter under. Ullvottene må være strikket og helst tovet. Filtlignende votter som ofte følger med vindvotter slites svært fort, spesielt når man går på ski. Vindvotter finnes i ulike materialer. Jeg foretrekker enkle modeller i bomull. De bør gå godt opp på underarmen. Eventuelle strammemekanismer må være enkle å betjene med votter på. I tillegg kan det være godt å ha et par hansker for mildere dager og når oppgaver som krever mer kontroll skal utføres.
Lag på lag - praktisk og du holder varmen
Gode klær er vel og bra, men de må også brukes riktig. Først og fremst må du ha på passe mye, slik at du ikke fryser, men heller ikke svetter unødig mye. Det er helt normalt å fryse når du står og venter på at dagens marsj starter. Er du god og varm når du står i ro, vil du silsvette når du starter forflytningen. Her er det viktig at du blir kjent med egen kropp og eget utstyr, slik at du vet hva som passer for deg i ulike forhold. Men er det mildere enn 10 kuldegrader, trenger du sjelden dobbelt ullundertøy når du er i bevegelse. Tenk også på hvordan dagens etappe ser ut. Starter du i fjellskogen, men skal opp i snaufjellet, må du enkelt kunne få på mer klær. Eventuelt kan du starte med litt mer klær enn du trenger, men åpne glidelåser og lette på lua i starten. Ta på ekstra klær med en gang du stopper for å ta pause, så tar du vare på varmen du har skapt. Skal du eksempelvis gå til et vann for å fiske på isen, kan det være behagelig å skifte til tørt undertøy idet du kommer fram.
Sokker og sko
Sokker og sko I vinterkulda må skoene være romslige. Du må ha plass til minst to par sokker og gjerne en ekstra ullsåle, uten at det blir trangt. Det har nå kommet flere typer skisko med integrert gamasje. Det varmer godt, holder snø ute av fottøyet og er enkelt og praktisk når skoene skal på om morgenen. Det vil alltid samles is og fukt i sko og sokker i løpet av dagen. Forsøk å få tørket fottøyet om natta. To små plastflasker med varmt vann gjør det mulig å varme opp skoene før du tar de på om morgenen.
Om forfatteren
Randulf Valle har doktorgrad fra NTNU og turerfaring som spenner fra dagsturer i nærmiljøet til villmarkseventyr i fjerne himmelstrøk. Denne gangen gir han råd om vinterbekledning, fra innerst til ytterst.
Denne saken ble første gang publisert 06/02 2019, og sist oppdatert 01/12 2020.
