Nylagt is er livsfarlig – slik berger du livet dersom du går gjennom isen

Det var ikke dramatisk, men ubehagelig nok da Andreas Næristorp falt igjennom 15 centimeter tykk sjøis under isfiske i Troms i januar 2016.

– Vi hadde hatt en bra dag på isen, med flere kloskater, torsk over ti kilo, gapeflyndrer og ei kveite like under 20 kilo. Men da vi skulle gå av isen, var det blitt skikkelig høyvann, og da knekker isen langs land. Dermed blir det liggende store isblokker løst inntil hverandre, sier Andreas.

LES OGSÅ: Derfor bråker turbrenneren din

Godt forberedt

Han forteller at han og kompisene alltid er føre var og tenker sikkerhet. Derfor var de godt forberedt på risikoen for å gå igjennom. Andreas hadde på seg flytedress og ispigger rundt halsen.

I tillegg hadde han en vanntett pose – en såkalt drybag – som han hadde surret fast slik at det ble masse luft i sekken, som igjen ga oppdrift.

Les også: Mor fortviler etter skitur med barna

Kompishjelp

Sikkerhetsutstyr du må ha når du ferdes på isen

Ispigger: Pigger til å bære rundt halsen, og som du bruker for å dra deg opp på isen. Ispiggene er en billig forsikring dersom du skulle falle igjennom isen. En kniv eller en øks kan også være nyttig.

Isstav: Med isstaven kan du enkelt sjekke tykkelsen på isen. Den minner om en tyngre skistav uten trinse.

Kasteline: Fin å ha dersom du skal redde andre som har gått igjennom isen.

Vanntett pakkpose: (bildet) Bevarer ekstratøyet tørt.

Foto: Espen Bratlie/Samfoto

– Kompisene mine gikk først, og jeg sto og ventet til de var trygt på land. Jeg tok meg god tid for å finne en rute som så trygg ut. På tredje steget mistet jeg balansen slik at all vekta havnet på det ene beinet. Dermed sank jeg imellom to store isblokker.

Alt gikk i sakte film. Jeg strakte ut armene da jeg skjønte hva som skjedde og klarte å holde meg fast i en løs isklump. På grunn av drybagen fungerte sekken min som en stor dupp, så jeg gikk ikke til bunns. Hanskene mine gir overraskende godt grep på is, sier Andreas.

Han kom seg opp på en stor isklump, og derfra dro de to kompisene hans ham på land.

LES OGSÅ: Dette må du gjøre om du møter en bjørn

Sjekk isen selv

– Det var ingen dramatikk i det hele tatt, og det skyldes nok at vi på forhånd var klar over hva som kunne skje. Vi hadde tatt forholdsreglene på alvor, og vi tok det med ro, sier Andreas. Han ser imidlertid mange som ikke tar sikkerheten på alvor, og som verken har ispigger, klær som egner seg, tau eller nødvendig erfaring hvis uhellet skulle skje.

– Ser du folk som er ute på isen, er det ikke synonymt med at isen er trygg. Ofte er det isfiskere som er først på, og der er i de aller fleste tilfellene sikkerheten ivaretatt og isen sjekket grundig ut til fiskeplassene, sier Andreas.

En del av det norske vinterturlivet innebærer å ferdes på isen. Vi nordmenn er glad i å pilke etter røye og abbor, og vi elsker å krysse islagte vann på enten ski eller skøyter.

Men man skal vite hva man driver med, og det er en grunn til uttrykket «å bevege seg ut på tynn is».

Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter

Årlige dødsulykker

Hvert år dør det folk fordi de går gjennom isen. Unntaket er sesongen 2018-2019, der det ikke var dødsulykker knyttet til ferdsel på islagte vann, sjøer eller elver, ifølge Varsom.no.

Hittil i år er det registrert én dødsulykke, mens det i 2017-2018-sesongen døde tre personer. Verre var det i sesongene 2012-2013 og 2008-2009, da syv personer omkom hver av disse årene, ifølge Varsom.no.

– Farligst på våren

– De fleste ulykkene skjer når isen er i ferd med å legge seg, men går du igjennom på våren, er risikoen for å omkomme betydelig større. Da er isen så dårlig at du kan få problemer med å komme opp igjen. Du kan ende med å måtte slå deg igjennom isen på vei inn mot land, og det orker du ikke dersom du er langt utpå, sier Ånund Sigurd Kvambekk, senioringeniør og isekspert ved Norges vassdrags- og energidirektorat.

LES OGSÅ: Storviltprøven på 1-2-3

Statistikken på Varsom.no viser også at 51 prosent av ulykkene skjer når isen er nylagt, mens det skjer færre ulykker midtvinters.

Grunne partier avkjøles først

Vann er tyngst ved 4 °C. Når for eksempel et skogsvann blir nedkjølt om vinteren, vil det oppstå sirkulasjon i vannet fordi tungt vann vil synke mot bunnen og presse varmere vann opp mot overflaten. Denne sirkulasjonen stopper ikke før alt vannet har nådd en temperatur på 4 °C, og først da kan man få islegging.

På større vann, som består av grunnere og dypere partier, vil de grunne partiene – som ofte er nær land – avkjøles først.

Derfor legger isen seg først der. Vinden er også en faktor. Vind danner bølger, som igjen gjør at det ikke dannes is. På større innsjøer, som gjerne er mer vindutsatt, kreves det derfor flere kalde, vindstille dager for at isen skal kunne legge seg permanent.

Som et resultat av dette, vil det være ulik tykkelse på isen tidlig i sesongen. Den vil som regel være tykkest nærmest land, og tynnere lenger ut. Men siden isveksten avtar etter hvert som isen blir tykkere, vil forskjellene utjevnes over tid.

Les også: (+) Slik isfisker du etter ørret

Ulike typer is

På et vann opererer vi i utgangspunktet med tre typer is. Uten å bli for teknisk i beskrivelse av skapelsesprosessen, kan vi si at den første istypen som dannes, kalles for stålis. Stålis er gjennomsiktig, og er den sterkeste av istypene. Vi finner sjelden stålis som er mer enn 70 centimeter tykk.

Derfor er isen tykkest nær land

Vanntemperaturen blir raskest nedkjølt på de grunne delene av en innsjø, og isen legger seg derfor først der. Særlig tidlig i sesongen kan det derfor være store forskjeller i istykkelsen på en stor innsjø. Når isen har lagt seg overalt, utjevnes forskjellene fordi isveksten avtar når isen blir tykkere, så den nye isen tar igjen den gamle på tykkelse.

Når det legger seg snø på stålisen, blir ofte den nederste delen av snøen så våt at det blir sørpe. Når sørpa fryser, får vi det vi kaller sørpeis. Sørpeis fryser fra toppen av det våte laget og nedover, og snart har man to lag med is. Stålis underst, og sørpeis øverst. Sørpeisen er lys i fargen og mer porøs enn stålis. Dersom kulden fortsetter uten at det kommer mer snø, vil disse islagene fryse sammen til ett islag.

– Det skjer også ofte at den første isen dannes under snøfall. Den isen blir også lys sørpeis, og ofte av dårlig kvalitet. Stålis må fryse på undersiden før den blir farbar, sier Kvambekk.

Om våren, når været blir varmere, smelter snøen som ligger på isen, og krystallstrukturen i isen forandrer seg. Denne isen kalles våris, eller stavis, på grunn av de stavformede krystallene. Disse krystallene har svært dårlig bindeevne, og blir hule og fylles med vann. Etter hvert som det skjer, går fargen fra hvit til blågrått og videre mot svart. Når isen omsider blir tynnere, mister den bæreevnen, og går du igjennom, kan du – som Kvambekk sier – ende med å måtte slå deg igjennom hele veien til land.

Farbar is

– Når er det trygt å bevege seg ut på isen?

– Som en generell regel pleier vi å si at ti centimeter stålis er minimum farbar is. Det er alltid litt variasjon på et vann, så med ti centimeter har du ganske gode marginer. Det kan holde helt ned mot fem centimeter dersom det er kjempegod is, men da er det mye større risiko for at du støter på et område med tynnere is, sier Kvambekk.

– På isen kan du se etter det vi kaller for skillelinjer, altså der hvor vannet har frosset på forskjellige tidspunkt. Ofte er skillelinja en litt forhøyet, rufsete linje fordi bølger har stått og slått mot kanten. Dersom du ikke ser slike linjer, og isen ligger på ti centimeter, er det gode sjanser for at det går bra, sier Kvambekk. Men det er også andre faktorer som bestemmer hvor farbar isen er. – Isen er minst sikker der hvor det strømmer vann under, sier Kvambekk.

Det vil si ved blant annet innløp og utløp, trange sund og trange partier mellom øyer. På stille partier får nemlig et tynt vannlag med temperatur på frysepunktet ligge i ro oppunder isen. Dette gjør at isen smelter svært lite nedenifra. Dersom for eksempel innløpsvann med temperatur over frysepunktet strømmer inn under isen, vil isen smelte fra undersiden. Jo varmere vann som strømmer inn under isen, desto fortere går smeltingen. Smeltingen øker også med hastigheten på vannet.

LES OGSÅ: (+) Test av 14 fjellsko for folk flest

For å finne ut av hvor vannet kan ha usikre partier som følge av strøm, kan det lønne seg å studere kartet. I vann med mye organisk materiale vil det også dannes metangassbobler som legger seg under isen, og gir svekket bæreevne – om enn bare på et begrenset felt. Og i regulerte vann vil også isen være stedvis dårligere enn på andre vann.

Slik ferdes du sikkert på isen

Hvis du bestemmer deg for å ta en tur på isen etter noen kalde, vindstille dager, bør du ta med deg ispigger til å ha rundt halsen, som du kan bruke til å dra deg opp igjen på isen med dersom du skulle gå igjennom. Du bør også ha med deg en isstav, øks eller eventuelt en kniv til å hakke i isen med for å måle tykkelsen. Eventuelt kan du bore et hull med isboret.

– En del skøyteløpere bruker isstaver til å sjekke tykkelsen. Dersom du ikke klarer å slå igjennom isen med den, vil isen bære deg. Det er viktig å sjekke tykkelsen ved hver skillelinje, sier Kvambekk.

Mange tar også med seg en kasteline for eventuelt å kunne kaste til redningsfolk, eller dra opp andre som skulle komme til å falle igjennom. I sekken tar du med deg tørre klær i en vanntett pose. Skøyteløpere lar det gjerne være igjen luft i den vanntette posen slik at sekken får oppdrift i vannet dersom det skulle gå galt. I så fall er det viktig å feste sekken med en reim under skrittet slik at den ikke sklir over hodet ditt og presser deg under.

Les også: (+) – Drept da han kom hjem uten julespriten

Dersom det går galt

Skulle du falle igjennom, er det viktig å ikke få panikk. Det første du bør gjøre å bryte seg inn mot sikrere is. Legg albuene oppå isen slik at du brekker av dårlig is med kroppstyngden din. Dersom kanten ikke brekker, kan du forsøke å komme deg opp.

Det er to metoder du kan bruke: Med den første metoden står du oppreist i vannet, og har albuene på iskanten. Press deg opp, samtidig som du gjør svømmetak med beina. Så lar du deg vippe forover, og forhåpentligvis klarer du å få det ene kneet opp på isen, slik at du kan dra deg innover med ispiggene.

Med den andre metoden legger du deg i svømmestilling med armene opp på isen. Ved hjelp av ispiggene og svømmetak med beina, drar du deg opp på isen som en sel.

Dersom du er i en situasjon hvor du må redde andre, kan det være lurt å ringe 113 før du går i gang med redningsarbeidet. Pass på at du ikke selv faller igjennom. Hold avstand og kast ut et tau (kasteline) eller forsøk å nå vedkommende med en stor grein.

Når du, eller den du har reddet, har kommet seg opp av vannet, må man forhindre videre nedkjøling. Da er det viktig å få av seg de våte klærne, og på med de tørre klær. Dersom det lar seg gjøre, er det viktig å holde seg i bevegelse for å få i gang produksjonen av varme.

LES OGSÅ: Test av brodder som gir spikerfeste på glatta

Fakta om is

Overvann: Vann som ligger oppå isen. Kan oppstå ved at snø tynger isen og presser opp underliggende vann, eller ved regnvær, eller mildvær som smelter snøen på isen.

Stålis:Den sterkeste istypen i ferskvann. Du finner alltid stålisen som nederste islag.

Sørpeis: Sørpe som har frosset til is. Isen er lys i fargen på grunn av luften i snøkrystallene i sørpen.

Stavis/våris: Dårlig og vassen is som oppstår om våren.

Farbar/ikke farbar is: Er isen farbar, betyr det at du trygt kan gå på isen. Er den ikke farbar, bør du ikke gå på isen.

Sjekk isen: Norges vassdrags- og energidirektorat har to viktige sider for dem som vil ut på isen: www.iskart.no er en brukergenerert nettside som forteller om hvordan isen er på de ulike vannene. Mer informasjon om hvordan man bedømmer is, finner man på www.varsom.no.