Det farligste turværet

September måned går mot slutten i villmarka øst for Store Slavesjø i Canada. Jeg er på vei fra Elgsjøen hvor Helge Ingstad og Hjalmar Dale overvintret, tilbake til kanoen min ved Snowdrift River. De siste dagene har vært så varme og solfylte at man rent kunne glemme at det er høst. Nå har været slått om. En sur, kald vind pisker gjennom skogen. Så begynner det å regne. Litt senere går regnet over i sludd.

Les også: Test av ti lette dunjakker

På rumpa i et myrhull

Jeg jobber meg gjennom tette kratt av jevnstore grantrær som har vokst opp etter en stor skogbrann. Snøkledde greiner dytter iskald fuktighet inn gjennom klærne og jeg kjenner at kroppstemperaturen synker. Nedbøren øker på. Jeg blir stadig kaldere.

Med ett mister jeg balansen og ramler på rumpa i et myrhull. I noen sekunder sitter jeg rolig i myra og innser at det i øyeblikket verken gjør meg våtere eller kaldere. Jeg kjenner et fjernt snev av angst idet jeg innser hvor alene jeg er. Jeg er nødt til å få varme i kroppen. Hendene er allerede vanskelige å kontrollere da jeg drar fram isolasjonsjakka og trekker den utenpå skallbekledningen.

Jeg får i meg en sjokolade og setter opp farten så mye jeg kan. Det hjelper. Varmen kommer sigende tilbake i kroppen.

Les også: Test av ullundertøy

Noen timer senere har jeg tilbakelagt dagens etappe. Jeg setter opp teltet, kryper i soveposen og spiser kalde havregryn med sukker til middag. Primusen har jeg lagt igjen hjemme av vekthensyn, men i morgen skal jeg helt klart fyre et skikkelig bål ...

Farlig vær

Denne gangen gikk det bra, men verden over finnes det mange eksempler på turfolk som har fått problemer med den samlede effekten av regn, vind og lave temperaturer. Spesielt når dette kombineres med klær som verken er vanntette eller har skikkelig vindmotstand, har utfallet i flere tilfeller blitt fatalt.

En del av dette er dokumentert. Alle­rede i 1966 ble det publisert en oppsummering av 23 ulykker hvor britiske klatrere og fotturister hadde frosset i hjel, etter å ha opplevd en kombinasjonen av temperaturer rundt 0 °C, vind og regn. Forskerne observerte at ofrene gikk gjennom den samme rekken med symptomer: vansker med å holde tempo, snubling, svakhet, gjentatte fall, kollaps, sløvhet og bevisstløshet før døden inntraff.

Lytt på Villmarkslivs podkast: Det livsfarlige været

Fysisk utmattelse fører til kollaps

Fysisk utmattelse var et fellestrekk for alle de alvorlige tilfellene. Forskerne noterte at utmattelse inntraff svært fort etter at regn og vind startet, og at folk ble fullstendig utmattet på det som i godvær ville vært enkle turer. Tiden fra de første symptomene til kollaps var i enkelte tilfeller så kort som én til to timer. Døden kunne inntreffe etter mellom to og seks timer i uværet.

Les også: Dette skal du gjøre om du møter bjørn

Økt energiomsetning

Hvorfor er denne kombinasjonen av kulde, vind og regn så farlig? Og hvorfor blir folk så fort utmattet i slike forhold? Den bakenforliggende årsaken er at regnet og vinden øker varmetapet fra kroppen kraftig. Vinden reduserer isolasjonsevne ved å gi økt luftsirkulasjon rundt og under bekledningen, men det viktigste er all energien som går med til stadig å fordampe vannet i bekledningen og på kroppen. Dette varmetapet blir størst om man har bekledning med dårlig vanntetthet. For eksempel bomull. Det blir også større i vind, fordi fordampingshastigheten øker.

Kryp i fjellduken

Fjellduken skjermer deg for vinden, men aller viktigst er det at den raskt mettes av fuktighet slik at fordampingen fra deg i klærne dine stopper. Det er fordampingen av vann som kjøler deg ned, og når den stopper reduseres også nedkjølingen kraftig. Av denne grunn skal ikke fjellduker lages i pustende materiale. Det hjelper altså betraktelig å krype i fjellduken, selv om du ikke har tørt skift. (Foto: Randulf Valle)

For å holde kroppstemperaturen oppe, når energien fra bevegelsen ikke er tilstrekkelig, kompenserer kroppen med å sette i gang andre prosesser for å holde kjernetemperaturen rundt 37 grader. Dette kan vise seg som skjelving, men merkes ikke nødvendigvis på denne måten. Forskere har sammenlignet energiforbruk i med og uten regn ved ellers like forhold, og har observert opp til 50 % økning i kroppens energiomsetning i regnvær. Det er denne ekstra belastningen som er så utmattende for kroppen.

Fuktighet, vind og fysisk anstrengelse

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Vi ser altså at kombinasjonen av fuktighet, vind og fysisk anstrengelse kan gi kritiske situasjoner på svært kort tid. Vi noterer oss dessuten at dårlig vær i seg selv gjør turen tyngre.

Slik takler du farlig vær

Men hvordan takler du slike forhold best?

For det første må du være godt kledd. Vindtett og vanntett ytterbekledning er en selvfølge, og under må du antagelig ha mer undertøy enn du er vant til ved tilsvarende temperatur og oppholdsvær. Lue og votter er også viktig.

Kalde fingre

Kontrollerte forsøk har også vist at evnen til å utføre finmotoriske oppgaver med fingrene svikter når man går i regn og kulde. I en studie opplevde forsøkspersonene at grepsstyrken i hendene ble halvert i løpet av fire timer i regn og vind, mens tiden det tok å gjennomføre en gitt oppgave med fingrene ble fordoblet. Evnen til å ta vare på seg selv blir altså drastisk svekket i dårlig vær. (Foto: Randulf Valle)

Det er også lurt å ha ekstra klær lett tilgjengelig, slik at det ikke blir en barriere å stoppe for å kle på seg. Prøv også å tenke framover. Er det en ruskete dag, så stopp et sted i ly og ta på mer klær før du kommer opp i mer utsatt terreng. Husk også å spise og drikke selv om det er kaldt. Siden metabolismen øker i kulda, trenger du jevnlig påfyll av både vann og energi.

Vær også svært oppmerksom på signalene kroppen gir. Sliter du med å holde tempoet og trøbler med å stokke føttene, er du i faresonen. Hold også øye med turfølget ditt. Nedkjølte folk kan bli apatiske og ute av stand til å ta vare på seg selv. Da må du gripe inn.

Søk ly for været

Merker du at du er nedkjølt, må du enten forsterke bekledningen eller søke ly. Velg en av disse mulighetene tidlig nok. Venter du for lenge, kan du bli så nedkjølt at det er vanskelig å få på deg mer klær eller slå opp telt.

Les også: 15 tips for å lykkes med en trygg og sikker topptur

Tenk også på om det er mulig å komme seg raskt ned i terreng som gir bedre ly, for eksempel fra høyfjellet ned i fjellskogen. Har du med telt eller fjellduk og tørre klær, vil det tryggeste normalt være å finne le og vente på bedre vær.

Denne saken ble første gang publisert 29/01 2019, og sist oppdatert 13/11 2020.