På to hjul, og 6,6% gjennom Flandern

Det startet på verst tenkelig måte; det kom selvsagt ingen bagasje på bånd 1. Etter litt fram og tilbake fikk vi vite at bagasjen dessverre lå igjen i Oslo, så vi måtte fylle ut et tapsskjema, som er noe av det mest tungrodde og langtekkelig jeg noensinne har vært borte i. I det jeg etter en god halvtime trykket «send» på skjemaet, fikk vi plutselig beskjed om at det kunne ligge noe bagasje fra Oslo på bånd 7.

Ganske så riktig, der lå den, og omtrent en time bak skjema var det på tide å bryne seg på Belgische spoorlijnen - jernbanen.

Reisen er målet

Kortversjonen her er at informasjonen er mangelfull, den er utelukkende på flamsk og fransk, hvilke tog som skal på hvilke spor kan bytte på kort varsel, og uten at det nødvendigvis informeres om det, og samtlige tog var mellom 25 og 75 minutter forsinket.

Men reisen er som kjent målet, så sånn sett kan vi jo si at vi fikk til sammen to timer bonus på Brussel lufthavn.

Første turiststed

Togturen til Genk gikk overraskende nok uten problemer, og gjennom vinduene greide Flanderns natur å myke oss litt opp før vi rullet inn på endestasjonen i Genk, i provinsen Limburg.

Genk er en slags konstruert by som oppsto da man begynte å grave opp kull i provinsen for litt over hundre år siden, og kommunen består egentlig av flere småbyer som er plassert omkring der de ulike gruvene lå. Resultatet er at Genk bysentrum er omtrent så uinteressant det er mulig å få det.

Heldigvis er det ikke her vi skal tilbringe tiden, i stedet tar vi en drosje ut til Bokrijk Friluftsmuseum, der vi hadde avtalt å møte guiden Johan som skulle vise oss omkring.

Friluftsmuseet er et 5,5 kvadratkilometer stort område som blant annet huser et folkemuseum, en botanisk hage og en rekke andre severdigheter. Deriblant en nedsenket gang- og sykkelvei tvers gjennom en fiskedam.

– Dette er et av Belgias første turiststeder, forteller Johan da vi har fått plukket opp elsyklene.

– Det åpnet for folket i 1958, og den dag i dag er det et utrolig populært mål for turgåere, syklister, skoleklasser og turister, forklarer han.

Sola skinner, vi har vinden i ryggen og vi sitter på sykler som har elektrisk motor. De dårlige erfaringene med Belgia er raskt glemt.

– Det kommer nok en del regn senere i dag, sier Johan som tydeligvis har merket seg vår optimistiske holdning.

Nummersystem

Det blir en fin dag i Limburg. Etter naturopplevelsene i Bokrijk tar vi turen til de nedlagte gruvene. Kullgruvene var hjørnesteinsbedriftene i denne regionen, fram til 1980-tallet da man begynte å forstå at kullgruvedrift hadde en utløpsdato. Da sørget man for å finansiere både nasjonalpark, et enormt antall sykkelstier, opplevelsessenter, museer og masse andre fritidstilbud som man i dag kan nyte godt av, og som har vært med på å gjøre at sykkelturisme er blitt en av de viktigste inntektskildene i Limburg, og i og for seg også Flandern for øvrig.

– Det var dessuten en gruveingeniør som kom opp med nodesystemet, hvordan alle sykkelrutene her i området, og etter hvert i resten av Flandern og Belgia, er lagt opp. Et system som senere er kopiert i Nederland og Tyskland, og som også Danmark nå har begynt med, forteller Johan.

Kort fortalt går dette systemet ut på at sykkelnettet er nummerert over hele landet, slik at man enkelt kan sette opp en rute som går fra for eksempel Genk til Brugge ved å følge nummererte tall som du finner langs hele ruten. På for eksempel flandersbybike.com kan du finne forslag på ruter, eller du kan sette opp egne.

– Vi har også satt opp ni nasjonale ruter som vi kaller de “ikoniske rutene”, deriblant kystruten, fjellruten, kunstbyruten og Flandersruten, forklarer Johan.

Genever

De varslede regnbygene kommer etter hvert og legger en liten demper på opplevelsen, men det legger vi raskt bak oss mens vi inntar middag i regionhovedstaden Hasselt, som er utrolig mye koseligere enn nabobyen Genk.

Hasselt kan skilte med, eller de liker i hvert fall å hevde det, at de oppfant genever, forløperen til gin. Vi finner det derfor naturlig å smake på den lokale varianten, både bar og i en hasseltse koffie – en lokal variant av irish coffey. Det er en smule i søteste laget begge deler, men når man først er i Belgia …

Sykkelølet

Dagen etter har vi forflyttet oss sørvest til Sint-Truiden, som er der belgierne dyrker frukt. Eple- og pæretrærne strekker seg i alle retninger, og luften er frisk og fin. Vi gjør unna drøye fem mil på elsykkel, deriblant et langt strekke på en bevart veistrekning fra romertiden, og vi tar lunsjen på Café Coureur.

Coureur betyr rett og slett «rytter», og her møtes syklister før, etter og mens de er på sykkeltur.

Da vi ankommer er det relativt fullstappet. Det er en søndag, og da er hele Flandern på sykkelsetet. Det går også en eller annen sykkelklassiker live på TV, og vi får sett avslutningen på damenes ritt mens vi setter til livs noen gedigne porsjoner med pasta.

Det drikkes selvsagt også øl. Er det én ting belgiere setter enda høyere enn gleden ved sykkelsetet, så er det øl. Selv for de semiproffe sykkellagene, med matchende sykkeltrøyer og helproft utstyr, er det øl i glassene til tross for at klokka så vidt har passert 12.30.

Vi drikker Kwaremont, som rett og slett er et sykkeløl - «for ledere, og for alle som liker å sykle».

Hellingen på logoen er på 6,6%, som både matcher alkoholprosenten, men også den bratteste stigningen på Oude Kwaremont i de flamske Ardennene.

– Sykling, både som rekreasjon og profesjonell aktivitet, er tett knyttet til øl, bekrefter Johan.

Juleøl

Den neste dagen tar vi turen til Leuven, litt lenger vest, like utenfor Brussel. Dette er en studentby. Faktisk er over halvparten av byens 110 000 innbyggerne studenter. Det er også hjembyen til Belgias aller mest kjente eksportartikkel, nemlig ølet Stella Artois. Ølet ble lansert som et juleøl i 1926, men oppnådde raskt popularitet utenfor høytiden, og utenfor Belgias grenser. Det er mange måter å måle hva som er verdens mest populære øl, men når det kommer til klingende mynt i kassa, er Stella ranket som verdens tredje største øl, med en omsetning på svimlende 10,9 milliarder dollar årlig.

– Leuven er kjent for en rekke andre øl også, vi har Leuvense Tripel, Domus og Keizersberg, for å nevne noen, men det er selvsagt ingen som kan måle seg med Stella, forteller vår guide til byen, Willy. Vi har byttet ut elsyklene med vanlige sykler for anledningen, og gjør unna byen på noen små timer.

En ting som man raskt legger merke til, både i byene og på landet, er respekten bilistene har for syklistene. De stanser og viker for syklistene konsekvent. Flere av veiene er også skiltet for «syklister først».

– Vi tenker nok ikke så mye over det selv, men blir gjort oppmerksomme på det hver gang det kommer turister fra andre land. Kanskje spesielt de fra Italia. Der er det visst risikosport å sykle i trafikken, er vi blitt fortalt. Holdningen til syklister i Belgia tror jeg kommer av at de aller fleste faktisk bruker sykkel selv fra tid til annen, forklarer Willy.

Hjerneslag

Fra Leuven går ferden nordover, mot Mechelen. Igjen er det elsykkel som er framkomstmiddelet, og vi følger «den ikoniske kunstbyruten». Den starter i Brussel, svinger innom Leuven og Mechelen, fortsetter opp til Antwerpen, og derfra vestover hele veien til Brugge og Oostende ved kysten.

Vi nøyer oss med de drøye 50 kilometerne mellom Leuven og Mechelen, der ruten i all hovedsak følger kanaler og elver. Igjen viser Flandern seg fra sin aller beste side, og høydepunktet kommer da vi stanser på det lille gårdsbryggeriet Dormaal for en tiltrengt drikkepause.

– Jeg fikk hjerneslag, måtte slutte i jobben som regnskapsfører, og ble veldig deprimert, forteller André Janssens.

Kona hans sendte ham til USA for å koble av, men isteden endte han med å kjøpe seg et bryggeri.

– Det var nok ikke helt det hun ventet seg, men vi startet nå opp ølproduksjon her, ler han.

Vi smaker oss gjennom tre nydelige øl hos den koselig lille familiebedriften før vi legger ut på tur igjen, på siste etappe.

Ivers og Beethoven

Mechelen viser seg å være en skikkelig hyggelig by, det også, som kan skryte på seg at det er her Van Beethoven-navnet stammer fra. Ja, Ludwig-navnet også, for den saks skyld.

– Ludwig van Beethovens bestefar het Lodewijk van Beethoven, og var en kjent sanger og musikkdirektør her i Mechelen, forteller dagens guide, som heter Rudi Demets.

Rudi har gjort hjemmeleksa si, og forteller at selveste Odd Iversen var stor fotballstjerne her på 1970-tallet.

– Ivers var svært populær her, forteller han.

Mechelen har bryggeriet Het Anker som sin store stolthet. Her lager de også whisky, i tillegg til en whiskyinfusert øl, som vi får smake på bryggeriets egen restaurant.

Vi er støle, mette og lett brisne, i det vi konkluderer med at Belgia kan både øl og sykkel, og har flere byer å by på enn Brugge, Brussel og Antwerpen.

PS: Brussel Airlines har i tiden etter fortsatt å sende eposter der de etterlyser mer informasjon om den tapte bagasjen, som altså ikke var tapt likevel. Disse har vi ikke til hensikt å svare på. De kastet bort vår tid, så vi kaster bort deres

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 27 2023