På skinner gjennom villmarken

Innenfra Keefer Bar i Vancouvers Chinatown hører jeg den velkjente, men litt sørgmodige stemmen til den canadiske musikeren Joni Mitchell. Det påvirker ikke mitt humør. Togreisen som jeg har drømt om å realisere skal skje, og jeg er yr av glede. Snart skal Rocky Mountaineer-­toget forlate perrongen i Cottrell Street og ta meg fra kysten av
British Columbia, langs elver og innsjøer, gjennom veldig villmark, over mektige broer, og videre til Rocky Mountains og byen Banff i Alberta.

Det er tidlig på morgenen. Perrongen er full av forventningsfulle passasjerer. Togstasjonen er Rocky Mountaineers egen, et tidligere togverksted for legendariske Canadian Pacific Railway.

I to hele dager skal vi bo i egen, toetasjes vogn. I første etasje er det restaurant. Sittegruppene er i andre, omgitt av glasstak og panoramavinduer som gir nærhet til naturen. Vognen vår tar 50 passasjerer og et personale på syv. Med alle vognene hektet på dobbelt lokomotiv kan toget ta nesten tusen passasjerer.

Vancouvers skyskrapere forsvinner snart av syne. Skjøtene i togskinnene skaper en fredelig du-dunk-rytme som gir en indre ro. Fra vindussetet kan jeg følge landskapets rytme. Store og bølgende jorder med mais og hvete, dalsider med vinranker, veldige skoger med de gigantiske sedertrærne, og elvene og bekkene der jeg i min fantasi kaster fluesnøret i håp om å fange laksen som akkurat på dette tidspunktet går opp Fraser River til Adams River for å gyte.

12 000 rallarer

Ingeniørkunsten ble virkelig satt på prøve da man startet arbeidet med Canadian Pacific Railway i 1881, en jernbane som skulle kjøre kyst til kyst, tvers gjennom landet, gjennom de ville og øde fjellområdene i Rocky Mountains og Fraser Canyon.

Det var den amerikanske jernbanefyrsten William Van Horne som tok på seg oppgaven med å bygge Canadas transkontinentale jernbane. Han så et potensial i turisme på grunn av fjellenes og villmarkens forlokkende og urørte skjønnhet. «Kan vi ikke eksportere landskapet, så får vi heller importere turistene», er
et klassisk Van Horne-sitat.

Det tok fem år å bygge strekningen, som var et av landets mest utfordrende jernbaneprosjekter. Det risikofylte arbeidet med å binde øst- og vestkysten sammen lyktes mye takket være 12 000 kinesiske rallarer.

Arbeidet ble starten på en stor kinesisk immigrasjon, som i dag er svært synlig i Chinatown i Vancouver.

Kjøpte togene

Da passasjertrafikken ble lagt ned så sent som mot slutten av 1980-­tallet til fordel for godstransport, kjøpte den tidligere bussentreprenøren Peter Armstrong lokomotivene og vognene, renoverte dem og satte sammen et luksuriøst togkonsept av de sjeldne.

Rocky Mountaineer er et privatdrevet luksustog som i over 30 år har fraktet mer enn to millioner passasjerer til ikoniske mål som Whistler, Jasper, Kamloops og Banff.

Det er en reise som til det fulle illustrerer at selve reisen er målet, eller som den svenske poeten Karin Boyes skriver i diktet «I rörelse»: « … det är ­vägen, som är mödan värd».

Morfar dro

Den første reisedagen følger vi Fraser River som i begynnelsen renner bred gjennom gammelt nybyggerland. Det var til disse traktene og lenger inn i Rocky Mountains at europeiske immigranter kom for å søke lykken i den urørte villmarken, jage bever og svartbjørn, som var en attraktiv handelsvare på 1800-tallet på grunn av pelsen. Her i disse kalde fjellstrøkene fantes den beste pelsen for den europeiske adelens fine frakker og høye hatter.

Min morfar var en av disse jegerne, såkalte trappers, som kom hit til dette forjettede, men barske landet. Jeg skjenker ham en tanke eller to der jeg sitter ytterst bekvemt og nipper til et glass vin i togvognens restaurant. For et eventyr og for en utfordring det må ha vært for ham å forlate den vesle smålandske hjembyen i håp om å tjene penger til et bedre liv for dem som ble igjen hjemme. Lykken sto ham bi. Etter 13 år i utlendighet vendte han tilbake over Atlanteren med en anselig sum penger. Med dem kjøpte han gården der min mor vokste opp.

Tusenvis av beverskinn ble eksportert fra den canadiske delen av Rocky Mountains til Europa, noe som medførte at beverstammen i Canada nesten ble utryddet. I disse traktene levde også bison, som også var svært ettertraktet. Den ble regnet som utryddet i 1912. De siste årene har det pågått et prosjekt i Banff nasjonalpark, der man forsøker å bygge opp en bærekraftig stamme med bison fra USA.

Vindistrikter

Mellom Vancouver og Kamloops passerer vi utkanten av Okanagan ­Valley, som er det store vindistriktet i Canada. Hos oss er nok canadisk vin fortsatt ganske ukjent, men mange av vinene har mottatt internasjonale priser og regnes for å holde høy kvalitet. Vi kjører forbi et par av vingårdene: Recline Ridge og Larch Hills i Salmon Arms-området.

De beste vinene produseres lenger ned i dalen, mellom Osoyoos i sør og Kelowna i nord. Tettstedet Oliver kalles «Wine Capital of Canada» og er hjem til mer enn 40 vingårder, men ligger utenfor vår reisevei. Vinene derfra serveres imidlertid om bord på toget, så vi får i hvert fall muligheten til å smake på dem.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Bli kjent

Oppholder man seg to dager i samme togkupé er det nær sagt umulig å ikke bli kjent med noen av medpassasjerene, som består av mennesker fra store deler av verden. Ved siden av meg sitter par fra England, Kina, Israel og Tyskland.

– Den ville naturen gjør et voldsomt inntrykk, et uendelig og vakkert landskap. Jeg er helt forgapt i de skiftende scenene. Elvene, isbreene og de turkise innsjøene, sier Thomas Hoch fra Heidelberg i Tyskland.

Det er ikke deres første tur til den canadiske villmarken, men den første med tog.

– Vi har reist med både bobil og båt, og nå altså tog, sier kona Brigitte.

– Overalt er jeg blitt møtt av mennesker som er genuint trivelige. Det er et eventyr å reise rundt i vestre Canada, og har man flaks ser man svartbjørn. Det har vi lyktes med i ett tilfelle, forteller Brigitte.

Lokale mat på reisen

Mens vi utveksler reiseopplevelser blir jeg oppmerksom på en hvithodet ørn som letter fra en gren over Fraser River. I likhet med Eagle River er dette foretrukne hekkeplasser for den mektige fuglen. I den urørte naturen finnes det godt med både plass og mat.

Da Fraser overtas av Thomson River er det dags for formiddagsmat. Maten serveres i to bordsetninger. Hvite duker i første etasje. De som får tidlig frokost og lunsj den første dagen, får andre bord­setning dagen etter. Servicen om bord er førsteklasses. Det samme er maten. Ingenting å klage på. Det eneste må være kaffen, som er tynnere og svakere enn vi er vant til. Men det er en bagatell.

Togvert Wendy McMichael, som har ­jobbet på Rocky Mountaineer i ni år, håper at gjestene får oppleve det beste av hva det vestcanadiske kjøkkenet kan by på.

– Vi serverer mat som hovedsakelig er basert lokale produkter fra regionene toget kjører gjennom. Vi er et team som elsker denne jobben og som er lidenskapelig opptatt av togreiser. Det håper vi at smitter over på gjestene. Og så vil vi jo gjerne vise frem den canadiske matkulturen, sier Wendy.

Noen av de regionale produktene som løftes frem om bord er viner fra Okanagan Valley, mais fra Chilli­wack, villaks og storfekjøtt fra Alberta-regionen.

«The Rockies»

Du kan starte reisen med Rocky Mountaineer fra øst eller vest. Østover fra Vancouver eller vestover fra Calgary. Utover todagers­turen mellom de to OL-byene
finnes det flere og lengre ruter som strekker seg over flere dager, som for eksempel via Whistler til Jasper. Fordelen med å starte i Vancouver er at forventningene bygges suksessivt opp jo nærmere Rocky Mountains man kommer.

Da vi etter en overnatting på hotell i Kamloops så smått nærmer oss «the Rockies», skjærer toget gjennom tåken og åpenbarer veldige fjellmassiver. Rett foran oss kan vi se Castle Mountains nesten tre tusen meter høye og snøkledde topp.

Landskapet utenfor vinduet skifter hele tiden karakter. Jo høyere vi kommer, desto svalere blir luften og dess smalere blir elvene. Plutselig dukker Lake Louise opp med sitt forførende vakre og turkise brevann. Innsjøen speiler Crowfoot-breen som ble kilden til dannelsen av innsjøen for 10 000 år siden.

Togstasjonen ved Lake ­Louise ble for øvrig kjent gjennom filmen «Doktor Zhivago» fra 1965 med Julie Christie og Omar Sharif i hovedrollene.

Berømte tehus

Etter to lange og begivenhetsrike dager om bord på toget er vi fremme i Banff ved skumringstid. Selv om Banff er togets endestasjon, er det ikke slutt på opplevelsene. Mange velger å foreta en utflukt fra Banff langs Bow Valley Parkway til Lake Louise, overnatte på enorme Fairmont Chateau Lake Louise, og derfra ta den 3,5 kilometer lange turen opp til Lake Agnes og det berømte serveringsstedet Lake Agnes Tea House. Tehuset ligger tett på innsjøen 2135 meter over havet, og ble opprinnelig reist som en nødbu for arbeidere tilknyttet Canadian Pacific Railway. Lake Agnes Tea House har servert te siden 1905.

Banff er et svært populært reisemål for dem som liker aktivt uteliv. Om vinteren er det ski som gjelder, om sommeren kajakk, rafting, fjellklatring, riding eller sykling. Stedet har dessuten en av verdens vakreste golfbaner.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Selv nyter jeg å bare surre rundt i landskapet jeg har drømt om. Jeg er i en tilstand av lykke, men der nedstemtheten presser seg på siden reisen dessverre går mot slutten.

«Jeg avskyr en hyggelig slutt. Jeg har en antipati mot slutt generelt. Den siste siden, siste vers …, skriver den engelske forfatteren Jenny Diski i boken «Stranger On A Train», en personlig beretning fra hennes nordamerikanske togreiser.

Jeg er tilbøyelig til å være enig. Det er noe vemodig over at det er slutt. Drømmen min om Rocky Mountaineer er oppfylt og tilbake­lagt. Jeg trøster meg med at det største eventyret er det som gjenstår.

10 andre spesielle togreiser

1. The Royal Scotsman, Storbritannia

En rundreise med The Royal Scotsman i det skotske høylandet er en forflytning til det forrige århundrets glansdager. Toget ble lansert i 1985 av Great Scottish og Western Railway Co, men er siden 2005 drevet av Belmond. Toget har to restaurantvogner, men kun plass til et 30-talls passasjerer i Pullman-inspirerte vogner. 

2. The Ghan, Australia

The Ghan feiret 90-årsjubileum i 2019, og er oppkalt etter de afghanske kamelkaravanene, gjerne kalt «Ghans», som besørget forsyningsruter gjennom den ugjestmilde australske outbacken fra midten av 1800-tallet og frem til rundt 1930. På sitt lengste er det luksuriøse toget rundt 1,2 kilometer langt, bestående av nærmere 50 vogner. The Ghan kjører to litt forskjellige ruter. Den lengste går kyst til kyst mellom Darwin i nord og Adelaide i sør. På den cirka 2979 kilometer lange strekning bruker toget over fire dager og tre netter. 

3. Douro Line, Portugal

Smalsporet jernbane som følger Douroelven og dalsidenes vinranker fra Porto til Pocinho. I løpet av reisen kjører toget over 30 broer og gjennom 26 tunneler. Ikke et luksustog, men en førsteklasses opplevelse

4. Hiram Bingham, Peru

Kjører fra inkabyen Cusco på 3399 MOH, og følger deretter Urubamba-elven til berømte Machu Picchu. Toget er oppkalt etter den amerikanske oppdageren Hiram Bingham som i 1911 fikk æren for å ha oppdaget inkaenes tapte by. Innta en Pisco Sour før du mesker deg i søramerikanske spesialiteter i restaurantvognen. 

5. Glacier Express, Sveits

Går mellom St. Moritz og Zermatt. Ifølge operatøren Rhaetische Bahn var dette en gang verdens tregeste ekspresstog. Det hele startet i 1930. Turen tar i dag rundt syv og en halv time, og toget kjører da over 291 broer og gjennom 91 tunneler. Ved Oberalp-passet er banen på sitt høyeste. De seneste årene har selskapet innført en såkalt Excellence Class med syvretters meny og egen Glacier Bar.

6. The Blue Train,

Sør-Afrika

Tar reisen mellom Cape Town og Johannesburg tre ganger i uken i høysesongen og en gang i uken i lavsesongen. Tar ett døgn og lar deg være tilskuer til det fascinerende sørafrikanske hverdagslivet og landets fantastiske landskap mens du trakteres etter alle kunstens regler i svært luksuriøse omgivelser. 

7. Train Suite Shiki-Shima, Japan

Japans luksustog starter i Tokyo og passerer Kanto, Tohuko og Hokkaido. Innredningen er en blanding av tradisjonell og moderne japansk stil. Luksussuiter, utkikksvogner og en restaurantvogn som serverer mat i toppklasse. 

8. Serra Verde Express, Brasil

Heller ikke noe luksustog, men utsikten er førsteklasses. Kalles også Jungelekspressen og går mellom bergstaden Curitiba og Morretes som ligger et par mil fra havet. Bygget i 1870 og utnevnt til en av verdens ti heftigste togturer av den engelske avisen The Guardian.

9. Maharajas› Express,
India

Flere ganger kåret til verdens ledende luksustog. Kjører ruter som varer i alt fra tre til syv dager. Toget har 43 gjesterom, inkludert én Presidential Suite. To restaurantvogner som hver har plass til 42 personer, pluss to barer hører også med. 

10. El Transcantábrico Gran Lujo, Spania

En kulturell og gastronomisk reise gjennom Nord-Spania mellom Santiago de Compostela og San Sebastian, der noen av vognene er originale Pullman-vogner fra 1923.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 18 2022