Norges nest største tre er majestetisk og sagnomsust

Av og til dukker det opp bilder som tar pusten fra deg og får deg til å tenke over hvor marginalt et menneskelig livsløp er i den store sammenhengen.

Bilder av den mektige Mollestadeika har gjerne denne effekten.

Kan hende stod treet på akkurat samme sted under Slaget på Stiklestad i 1030 eller da det kom et skip til Bjørgvin i 1349?

Mest sannsynlig ikke fullt så lenge. Mer om det senere.

Mollestadeika, som også blir kalt Vetteeika, er kåret til Norges nest største tre med en omkrets på 10,3 m, etter «Brureika» ved Lothe i Ullensvang.

Eika er om lag 15 meter høy og trekrona dekker en flate på over 200 kvadratmeter der den står i Birkenes, rundt 30 km fra Kristiansand.

Omkretsen på den største greina er på 2,59 meter. Det var opprinnelig ti greiner, men tre av dem ble kappet og solgt som skipsknær på 1800-tallet. Den fjerde blåste ned i 1942.

Eiken er hul inni, men vokser fremdeles. Det kommer nye blader hvert år, og noen år også nøtter. Hullet i eika har en diameter på 1,3 meter.

Les også: 20 utrolige, forlatte steder

Sagnomsust

Gården som eika vokser ved, Vestre Mollestad, er blant de eldste gårdene i Birkenes, og det er sannsynlig at det har bodd folk her helt tilbake på 800-tallet.

Eika er omspunnet av en rekke myter og sagn. Dette kan skyldes at gårdsgutten Abraham, som levde på slutten av 1800-tallet, hadde en svært livlig fantasi. Han fortalte blant annet at han hadde blitt hentet av en underjordisk kvinne som hadde tatt ham med inn i haugen under eika.

Der hadde hun laget de mest fantastiske matretter for ham. Han la også ut om at han hadde blitt tatt med til en hall der det lyste av gull, sølv og edelstener, skriver forfatter Ole Mathismoen i boka «Trettitre norske trær».

Selv om historien ble møtt med en viss skepsis, kunne ikke gårdsfolket ta noen sjanser, og fra den dagen ble det tradisjon at den første råmelka fra kyr som hadde kalvet, ble helt på eika. Det samme ble den første supen fra juleølet. Dette skulle bringe gode vekstkår og hell og lykke til gårdsfolket.

Et annet sagn om treet gikk ut på at mannen som ryddet gården, fortsatte å leve som ei verneånd i gravhaugen sin. Haugen han bodde i, ble et fredhellig sted, og trærne som vokste opp fra gravhaugen, ble kalt vettetre og måtte vernes om, skriver Visit Norway.

Les også: Det falleferdige huset hadde stått tomt i 30 år. Da bestemte Vegar og Janne seg for å besøke eieren

Hesjestaur eller skistav som slo røtter?

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Men det er flere ulike historier om hvordan treet ble til.

Gårdbruker Johan Kristian Mollestad, som har bodd på gården hele livet, fortalte versjonen han har vokst opp med til Fædrelandsvennen i 2012.

– Et år ble en kornstaur glemt igjen på haugen etter hesjing. Stauren slo røtter som festet seg i jorda, og er i dag kjent som Mollestadeika. Selv var vi skeptiske, men lenger tilbake trodde man veldig på det, sier Mollestad.

Et annet sagn om hvordan eika ble til, er at et brudepar som var på vei til kirka på ski, satte igjen en skistav på akkurat det stedet, med lovnad om å plukke den opp igjen på hjemveien.

Da brudeparet forsvant i vårflommen, ga en vette livskraft til skistaven, og derfor kalles den også Vetteeika.

Passende nok er brudepar noen av de som oftest besøker eika for å ta bryllupsbilder.

– Jeg synes det er koselig at folk kommer for å se det. Vi liker jo selv å se severdigheter. Ville vi ikke hatt folk hit, hadde vi ikke ryddet vei, sa Johan Kristian Mollestad i 2012.

Les også: (+) Norskfødte Ole var mannen bak Evinrude – den moderne påhengsmotoren. Nå er eventyret over

Neppe 1000 år

Mange kilder fastslår at eika er over 1000 år gammel, men eikas alder er i realiteten uviss.

I 1950 ble den vurdert til å være 950 år gammel og de fleste kilder omtaler eika som over 1000 år gammel. Dette slås blant annet fast i et lokalhistorisk undervisningshefte for skolene i Birkenes kommune.

Ifølge boka Trettitre norske trær (2019) anslår dagens fagfolk at eika «bare» er mellom 500 og 600 år gammel.

Klikk.no har forhørt seg med stipendiat ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Eivind Handegard, som blant blant annet forsker på å anslå alderen på trær.

Han slår fast at regnestykket som har blitt brukt for å regne ut en alder på 1000 år er altfor grovt og ikke til å stole på.

– Siden man ikke har telt årringene, går det ikke an å finne et svar med to streker under. Alt i alt kan jeg ikke gi deg et eksakt tall, men basert på det jeg vet, virker 500-600 år mer sannsynlig, sier Handegard til Klikk.no.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

– Hva er begrunnelsen for at du tror dette?

– Alderen til verdens eldste eiketre kan vi med sikkerhet si er 930 år. Derfor er det ganske usannsynlig at Mollestadeika er eldre enn det. 500-600 år er likevel veldig gammelt ettersom ikke så mange trær når den alderen. Derfor antar jeg at det er mer sannsynlig basert på hvor gamle eiketrær blir, men vi kan aldri være helt sikker på alderen uten en borprøve med alle årringene intakt.

– Derfor er det bare et grovt anslag fra min del basert på hvordan treet ser ut. Hvordan kronen, den grove barken og de tykke få greinene ser ut og lignende.

Uansett alder, er det åpenbart at den gamle giganten begynner å merke alderen.

Noen av greiene er støttet opp og noen er døde. Det er bestemt at treet ikke skal beskjæres, men skal få leve ut sin alderdom på naturlig vis, skriver reisesiden sandalsand.net.

Det sies at et eiketre vokser i 500 år, og dør i 500 år. Alternativt at det vokser i 300 år, lever utvokst i 300 år og gradvis dør i 300 år.

Les også: Dette er Norges beste naturbilde i 2021

Paradis for innsekter

At treet har både friske og døde greiner, deler med død ved, grov sprekkebark og hulrom gjør at treet er det perfekte tilholdsstedet for utallige insekter.

Kanskje opp mot 1500 ulike arter. En rekke av artene er svært sjeldne.

Det vokser også ulike planter på eiketreet som sopp og lav, som du kan få vite mer om i denne episoden av Ut i naturen på NRK fra 2004.

Har du tips til «skulte» skatter i norsk natur som fortjener omtale? Tips vår journalist.

Kilder: Ole Mathismoen (2019) «Trettitre norske trær», Visit Norway, Fædrelandsvennen, sandalsand.net, hule-eiker.no, Ut i naturen - Tusenårstreet (2004), Birkenes kommune - Vette-eika (2021).

Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter

Ble møtt av dette synet da han sjekket hva som skjulte seg under sengen