STORVILTJAKT
De beste tipsene når du skal jakte etter det første snøfallet
– Sporjakt utfordrer oss maksimalt, for det er ikke lett å lure elg, hjort eller rådyr på deres egen hjemmebane, sier Dag Kjelsaas, som elsker å jakte rett etter det første snøfallet.
Jaktveteranene Dag Kjelsaas og Knut Brevik har jaktet sammen i over 30 år. De deler sine aller beste tips til hvordan man kan overliste viltet rett etter at den første snøen har falt.
For Dag Kjelsaas er sporingsjakt etter det første snøfallet en favorittaktivitet.
– Ja, du utfordres på det maksimale når du kan gå på spor og forsøke å lure storvilt, som en elg, på dens egen hjemmebane. Det er ikke lett. På barmark kan vi ikke jakte på denne måten, men å utfordre hjort, elg eller rådyr på snø er utrolig spennende. Dette er en utfordring som sitter i kroppen.
Krav til kamuflasje
Snøen setter imidlertid andre krav til deg som jeger. Det første er tøyet. For det nytter ikke å komme i grønt når alt rundt deg er hvitt.
– Det viktigste er at du går i ett med fargene naturen har. Om du kjøper vinterkamuflasjetøy eller trekker på deg en gammel gardin, spiller ingen rolle. Er du en vandrende svart flekk, så er det veldig lett for viltet å se deg.
– Og tilsvarende lett for oss å se viltet?
– Ja, det er det som er gøy. I et fjellterreng om høsten er det veldig vanskelig å se dyra. Når bladene har falt og det er snødekt overalt, da skal det mye til for ikke å se viltet. Det gir oss en kjempefordel, for eksempel når vi skal forsøke å snike oss inn på viltet, sier Kjelsaas, og legger til at han er litt glad for at elgen ikke skifter farge om vinteren slik både haren og rypa gjør.
Les også: (+) Slik lykkes du med hjortejakta
Se etter spor
Snøen gjør også at dyrene setter spor.
– Hvordan er oppførselen til hjorteviltet i den første snøen?
– Dersom du tror du vet hvor mye vilt det er i terrenget etter å ha krysset litt fram og tilbake i nysnøen, så har du trolig bommet ganske kraftig, sier Kjelsaas.
Tegn på at et spor er gammelt
- Sporet er hardt, frosset igjen
- Sporet har vann i bunnen som er frosset
- Sporet har rim på kanten
- I bløt snø kan klumper ha falt ned i sporet og frosset fast
Han forteller om en elgjakt i Atna for en del år tilbake:
– Jeg plasserte meg på en høy kolle og observerte tre elger på en liten høyde litt lenger ned i lia. Om natta hadde det kommet snø. I løpet av dagen reiste elgene seg og forflyttet seg 20 meter, før de la seg ned. For deretter noe senere å flytte seg noen få meter igjen, før de igjen la seg ned. I løpet av to døgn flyttet de seg maksimalt 50 meter. Så selv om du ikke ser spor etter dyr, så skal du ikke tro at de ikke er i området, sier Kjelsaas.
– Er det slik at dyra blir litt skremt og holder seg i ro til de har vent seg til snøen?
– Ja, det kan jo være noe der. I tillegg kan det jo være at en del eldre dyr har erfart at om de setter spor, så kan også menneskene finne dem.
Les sporene
– Hvordan griper du an jakta, når det er 40–50 centimeter snø?
– Jeg må ærlig innrømme at vi ofte kjører bilen gjennom terrenget dersom det finnes skogsbilveier og ser om det har kommet hjort eller elg inn i terrenget vårt. Ser vi inngående spor, så vet vi at det er dyr i terrenget og legger opp jakta etter det. Det er også mulig å bruke kikkert om forholdene ligger til rette for det, eller så går vi på ski. Finner vi spor, så forsøker vi å se om det er gamle eller ferske spor, sier Kjelsaas.
– Hvordan anslår man antall dyr?
– Det er ikke alltid veldig lett. Er det dyp løssnø vil du ofte se retningen på at klauvene lager striper der de er ført opp fra sporet. I bratte bakker vil du også lettere kunne se om de har gått opp eller ned.
Han understreker at det kan være at man må følge sporet eller sporene et stykke for å avgjøre både retning og antallet dyr, da mange dyr kan gå i samme sporløype.
Unngå snø i børseløpet
Jakt under vinterlige forhold innebærer noen ekstra faremomenter som man må være klar over. Snø i børseløpet er en typisk ting man helst vil unngå.
– Å få snø i børseløpet innebærer fare for løpssprengning når vi skyter – og det er alvorlig, sier Dag Kjelsaas til podkasten Villmarksliv. Han anbefaler tiltak for å hindre at det kommer snø inn i løpet.
– Du kan klistre en tynn tape over løpsåpningen eller du kan trekke gummi over, som en kondom eller en ballong, sier Kjelsås. Han understreker at disse tiltakene ikke er farlige, siden dette er ting som blir blåst bort når man skyter.
Det er også viktig å sjekke løpet og siktet med jevne mellomrom – og gjerne ha med en myk pussefille slik at dugg kan fjernes fra kikkertsiktet.
Ringing
En metode som brukes ofte er «ringing».
– Ringing er en veldig enkel metode man også kan bruke på andre jaktformer, som harejakt. Ringing består i at du følger etter sporet en stund, så går du i en stor ring rundt for å se om du har ringet inn dyret. Da må du tenke på at du ikke må værsette området mens du går rundt, sier Kjelsaas.
Han peker på at denne metoden kan spare jegeren for mye tid, dersom alternativet er å gå veldig sakte og ta forholdsregler med tanke på at dyret kan ligge på en kolle og ha full kontroll på hvor du befinner deg. På storviltjakt er man også som regel flere jegere, som kan bidra med å ringe inn dyr, sier han.
– Når et eller flere dyr er ringet inn. Hva gjør man?
– Det er samme prinsipp som ellers i jakta. Man sender ut noen på post og setter noen til å gå på sporet som drivere. I mange tilfeller blir det en kombinasjonsjakt. De som går på sporet har en form for snikjakt, mens de andre sitter på post og er i beredskap rundt dersom dyret støkkes ut eller at det bare kommer vandrende av seg selv, sier Kjelsaas.
Les også: (+) 7 steg for bedre treff med jaktrifla
Væromslag
Dag Kjelsaas setter også pris på væromslag. Spesielt når det går fra kuldegrader til mildvær.
– Da kan du nesten bevege deg akkurat slik du vil uten å støkke, fordi det bråker slik i skogen fra snø som faller mot bakken og trær og greiner som spretter opp etter at de er befridd fra den tunge snølasta. I tillegg så drypper det fra både her og der. Dette gjør at dyra ikke klarer å skille fra hverandre støyen du som jeger lager og det som naturen lager, sier han.
Men, han understreker at dyra kompenserer ved å bruke synet og nesa ekstra aktivt, slik at man fortsatt bør ta mange av de samme forholdsreglene som ellers i jakta.
Lær elgens vaner
Skal du lure elgen, bør du kjenne til hvordan den oppfører seg, mener Dag Kjelsaas. Han forteller at dersom man følger etter et elgspor innover en dal og sporet begynner å skjene litt fra den ene til den andre siden og slutter å være målrettet, så er det et tegn på at elgen leter etter et sted å legge seg.
Da trekker den gjerne opp i dalsiden og legger seg et sted der den har et øye på baksporet, gjerne med litt overhøyde. På den måten vil den lett se om det kommer en jeger tuslende.
– Hva gjør du i slike tilfeller?
– Et godt triks da er å komme ovenfra, for dyret forventer av en eller annen grunn ikke fare ovenfra. Selv liker jeg da å gå vinkelrett opp fra sporet opp i høyden, slik at jeg får overhøyde i forhold til der jeg tror dyret ligger. Samtidig bruker jeg kikkerten aktivt. I snøen ser man jo veldig lett hvor dyra ligger om man søker aktivt med en kikkert.
Kjelsaas understreker at man bør være tålmodige og rykke sakte fram, mens man aktivt søker med kikkerten.
Har du fått overhøyde og vet hvor dyret eller dyra ligger, så anbefaler Kjelsaas å velge en framrykningsvei som innebærer minst mulig bråk.
– Beveg deg gjerne i dalsenkninger og i ly av koller, slik at dyra ikke hører deg. Du kan også skli sakte og mykt fram, slik at du ikke tramper deg fram. Gå sakte, er oppfordringen fra den erfarne jegeren.
Er dere et jaktlag, kan det lønne seg å sende noen framover for å forpostere.
– Det er ikke noe nederlag å måtte sitte på post, dyra er flinke til å avsløre oss, så forposten har like store muligheter til å få skutt som de som driver med snikjakt, sier Kjelsaas.
– Hvor nært er det mulig å snike seg innpå en elg som ligger i dagleie?
– Går du i mørke klær i ei li, kan du skremme dyra på to kilometers hold, men jeg har også klart å snike meg inn på en liggende elg, slik at jeg har kunnet skyte på 30 meters hold, sier Kjelsaas.
Han peker på at selv om vi er flinke med kamuflasjen, så har vi gjerne en mørk børse, remmene på ryggsekken har farge, kikkerten er sort og kanskje andre mørke detaljer som er lett å observere mot en hvit bakgrunn.
Et annet triks er å komme i forkant av elgen.
– Klarer du å være i forkant av løypa til elgen, kan du sitte på post og vente til elgen kommer. Men, selv med kamuflasje er ikke det kjempeenkelt, sier han.
Pass på hunden
– Hva med hund?
– Her må du tenke på snødybden. Selv om det er lite snø der du slipper hunden, kan det ligge en god halvmeter bare litt lenger oppe i terrenget. I dyp snø kan det være farlig for hunden å komme for tett innpå elgen, så under slik forhold bør man være forsiktige med å jakte med løshund, mener Kjelsaas.
Han peker også på at jakt i snø er mer krevende for en hund og at de dermed ikke er like spreke til å komme seg unna når de har jaktet noen timer.
– Bikkjene har et så sterkt jaktinstinkt at de selv ikke forstår når de må gi seg. Det må hundeføreren bestemme, sier jegerveteranen, som også må sies å inneha et sterkt jaktinstinkt.
Les også: (+) Test av store jaktsekker: En av sekkene får toppscore
Ta vare på kjøttet
Jakter du i snø og kulde er kuldeforkorting av kjøttet noe man bør være oppmerksom på. Kuldeforkorting går ut på at temperaturen i kjøttet har sunket for raskt. Resultatet er seigt kjøtt som kun duger til å male opp til kjøttdeig eller å bruke det som kokekjøtt.
– Problemet oppstår når det er kuldegrader, gjerne i kombinasjon med snø og vind. Da faller temperaturen i kjøttet for raskt og den naturlige mørningsprosessen stanser opp, sier redaktør i Villmarksliv, Knut Brevik.
Hans klare råd er å raskt frakte dyret til et sted der man kan kontrollere temperaturen. Er ikke det mulig, så bør man ikke flå av pelsen med en gang, men heller pakke enn dyret i noe som isolerer, som for eksempel en fjellduk. Et unntak er på voksne okser, det kan lønne seg å splitte nakken siden den er så kraftig at man kan oppleve at kjøttet blir surt.
– Kjøttet bør ikke ha en temperatur på under ti grader dagen etter det er skutt, anbefaler Kjelsaas, som sier man som jeger har et ansvar for å ta best mulig vare på kjøttet.
