STORVILTJAKT

De beste tipsene når du skal jakte etter det første snøfallet

– Spor­jakt ut­ford­rer oss mak­si­malt, for­ det er ikke lett å lure elg, hjort el­ler rå­dyr på de­res egen hjem­me­ba­ne, sier Dag Kjels­aas, som els­ker å jak­te rett et­ter det før­s­te snø­fal­let.

Pluss ikon
<b>SYN­LIG:</b> Snø­en gjør det lett å se vil­tet – og du får spor å gå et­ter. (Foto: Kjell Har­ald Myrseth)
SYN­LIG: Snø­en gjør det lett å se vil­tet – og du får spor å gå et­ter. (Foto: Kjell Har­ald Myrseth)
Først publisert

Jakt­ve­te­ra­ne­ne Dag Kjels­aas og Knut Bre­vik har jak­tet sam­men i over 30 år. De de­ler sine al­ler beste tips til hvor­dan man kan over­lis­te vil­tet rett et­ter at den før­s­te snø­en har falt.

For Dag Kjels­aas er spo­rings­jakt et­ter det før­s­te snø­fal­let en fa­vo­ritt­ak­ti­vi­tet.

– Ja, du ut­ford­res på det mak­si­ma­le når du kan gå på spor og for­sø­ke å lure stor­vilt, som en elg, på dens egen hjem­me­ba­ne. Det er ikke lett. På bar­mark kan vi ikke jak­te på den­ne må­ten, men å ut­ford­re hjort, elg el­ler rå­dyr på snø er utro­lig spen­nen­de. Det­te er en ut­ford­ring som sit­ter i krop­pen.

Krav til ka­mu­fla­sje

Snø­en set­ter imid­ler­tid and­re krav til deg som je­ger. Det før­s­te er tøy­et. For det nyt­ter ikke å kom­me i grønt når alt rundt deg er hvitt.

– Det vik­tig­ste er at du går i ett med far­ge­ne na­tu­ren har. Om du kjø­per vinterkamuflasjetøy el­ler trek­ker på deg en gam­mel gar­din, spil­ler in­gen rol­le. Er du en vand­ren­de svart flekk, så er det vel­dig lett for vil­tet å se deg.

– Og til­sva­ren­de lett for oss å se vil­tet?

– Ja, det er det som er gøy. I et fjell­ter­reng om høs­ten er det vel­dig van­ske­lig å se dyra. Når bla­de­ne har falt og det er snø­dekt over­alt, da skal det mye til for ikke å se vil­tet. Det gir oss en kjem­pe­for­del, for eks­em­pel når vi skal for­sø­ke å sni­ke oss inn på vil­tet, sier Kjels­aas, og legger til at han er litt glad for at el­gen ikke skif­ter far­ge om vin­te­ren slik både ha­ren og rypa gjør.

<b>KA­MU­FLA­SJE:</b> Skal du kom­me tett inn på vil­tet, bør du ten­ke over hvor­dan du kler deg.
KA­MU­FLA­SJE: Skal du kom­me tett inn på vil­tet, bør du ten­ke over hvor­dan du kler deg. Foto: Erlend Haarberg

Les også: (+) Slik lykkes du med hjortejakta

Se et­ter spor

Snø­en gjør også at dy­re­ne set­ter spor.

– Hvor­dan er opp­før­se­len til hjor­te­vil­tet i den før­s­te snø­en?

– Der­som du tror du vet hvor mye vilt det er i ter­ren­get et­ter å ha krys­set litt fram og til­ba­ke i ny­snø­en, så har du tro­lig bom­met gan­ske kraf­tig, sier Kjels­aas.

Tegn på at et spor er gammelt

  • Spo­ret er hardt, fros­set igjen
  • Spo­ret har vann i bun­nen som er fros­set
  • Spo­ret har rim på kan­ten
  • I bløt snø kan klum­per ha falt ned i spo­ret og fros­set fast

Han for­tel­ler om en elg­jakt i Atna for en del år til­ba­ke:

– Jeg plas­ser­te meg på en høy kol­le og ob­ser­ver­te tre el­ger på en li­ten høy­de litt len­ger ned i lia. Om nat­ta had­de det kom­met snø. I lø­pet av da­gen reis­te el­ge­ne seg og for­flyt­tet seg 20 me­ter, før de la seg ned. For der­et­ter noe senere å flyt­te seg noen få me­ter igjen, før de igjen la seg ned. I lø­pet av to døgn flyt­tet de seg mak­si­malt 50 me­ter. Så selv om du ikke ser spor et­ter dyr, så skal du ikke tro at de ikke er i om­rå­det, sier Kjels­aas.

– Er det slik at dyra blir litt skremt og hol­der seg i ro til de har vent seg til snø­en?

– Ja, det kan jo være noe der. I til­legg kan det jo være at en del eld­re dyr har er­fart at om de set­ter spor, så kan også men­nes­ke­ne finne dem.

Les spo­re­ne

– Hvor­dan gri­per du an jakta, når det er 40–50 cen­ti­me­ter snø?

– Jeg må ær­lig inn­røm­me at vi ofte kjø­rer bi­len gjen­nom ter­ren­get der­som det fin­nes skogs­bil­vei­er og ser om det har kom­met hjort el­ler elg inn i ter­ren­get vårt. Ser vi inn­gå­en­de spor, så vet vi at det er dyr i ter­ren­get og leg­ger opp jak­ta et­ter det. Det er også mu­lig å bru­ke kik­kert om for­hol­de­ne lig­ger til ret­te for det, el­ler så går vi på ski. Fin­ner vi spor, så for­sø­ker vi å se om det er gam­le el­ler fers­ke spor, sier Kjels­aas.

– Hvor­dan an­slår man an­tall dyr?

– Det er ikke all­tid vel­dig lett. Er det dyp løs­snø vil du ofte se retningen på at klauvene lager striper der de er ført opp fra sporet. I brat­te bak­ker vil du også let­te­re kun­ne se om de har gått opp el­ler ned.

Han un­der­stre­ker at det kan være at man må føl­ge spo­ret el­ler spo­re­ne et styk­ke for å avgjøre både retning og antallet dyr, da mange dyr kan gå i samme sporløype.

<b>SPORJAKT:</b> Dyr og fugler med hvit vinterpels kan være svært vanskelig å oppdage i snølandskapet, men sporene i snøen røper hvor de har gått.
SPORJAKT: Dyr og fugler med hvit vinterpels kan være svært vanskelig å oppdage i snølandskapet, men sporene i snøen røper hvor de har gått. Foto: Ole Hugdal

Unngå snø i børseløpet

Jakt un­der vin­ter­li­ge for­hold in­ne­bæ­rer noen eks­tra fa­re­mo­men­ter som man må være klar over. Snø i bør­se­lø­pet er en ty­pisk ting man helst vil unn­gå.

– Å få snø i bør­se­lø­pet in­ne­bæ­rer fare for løps­spreng­ning når vi sky­ter – og det er al­vor­lig, sier Dag Kjels­aas til pod­kas­ten Vill­marks­liv. Han an­be­fa­ler til­tak for å hind­re at det kom­mer snø inn i lø­pet.

– Du kan klist­re en tynn tape over løps­åp­nin­gen el­ler du kan trek­ke gum­mi over, som en kon­dom el­ler en bal­long, sier Kjels­ås. Han un­der­stre­ker at dis­se til­ta­ke­ne ikke er far­li­ge, si­den det­te er ting som blir blåst bort når man sky­ter.

Det er også vik­tig å sjek­ke lø­pet og sik­tet med jev­ne mel­lom­rom – og gjer­ne ha med en myk pus­se­fil­le slik at dugg kan fjer­nes fra kik­kert­sik­tet.

Rin­ging

En me­to­de som bru­kes ofte er «rin­ging».

– Rin­ging er en vel­dig en­kel me­to­de man også kan bru­ke på and­re jakt­for­mer, som ha­re­jakt. Rin­ging be­står i at du føl­ger et­ter spo­ret en stund, så går du i en stor ring rundt for å se om du har rin­get inn dy­ret. Da må du ten­ke på at du ikke må vær­set­te om­rå­det mens du går rundt, sier Kjels­aas.

Han pe­ker på at den­ne me­to­den kan spa­re je­ge­ren for mye tid, der­som al­ter­na­ti­vet er å gå vel­dig sak­te og ta for­holds­reg­ler med tan­ke på at dy­ret kan lig­ge på en kol­le og ha full kon­troll på hvor du be­fin­ner deg. På stor­vilt­jakt er man også som re­gel fle­re je­ge­re, som kan bi­dra med å rin­ge inn dyr, sier han.

– Når et el­ler fle­re dyr er rin­get inn. Hva gjør man?

– Det er sam­me prin­sipp som el­lers i jakta. Man sen­der ut noen på post og set­ter noen til å gå på spo­ret som dri­ve­re. I man­ge til­fel­ler blir det en kom­bi­na­sjons­jakt. De som går på spo­ret har en form for snik­jakt, mens de and­re sit­ter på post og er i be­red­skap rundt der­som dy­ret støk­kes ut el­ler at det bare kom­mer vand­ren­de av seg selv, sier Kjels­aas.

Les også: (+) 7 steg for bedre treff med jaktrifla

Vær­om­slag

Dag Kjels­aas set­ter også pris på vær­om­slag. Spe­si­elt når det går fra kul­de­gra­der til mild­vær.

– Da kan du nes­ten be­ve­ge deg ak­ku­rat slik du vil uten å støkke, for­di det brå­ker slik i sko­gen fra snø som fal­ler mot bak­ken og trær og grei­ner som spret­ter opp et­ter at de er be­fridd fra den tun­ge snø­las­ta. I til­legg så dryp­per det fra både her og der. Det­te gjør at dyra ikke kla­rer å skille fra hver­and­re støy­en du som je­ger la­ger og det som na­tu­ren la­ger, sier han.

Men, han un­der­stre­ker at dyra kom­pen­se­rer ved å bru­ke sy­net og nesa eks­tra ak­tivt, slik at man fort­satt bør ta man­ge av de sam­me for­holds­reg­le­ne som el­lers i jakta.

Lær el­gens va­ner

Skal du lure el­gen, bør du kjen­ne til hvor­dan den opp­fø­rer seg, me­ner Dag Kjels­aas. Han for­tel­ler at der­som man føl­ger et­ter et elg­spor inn­over en dal og spo­ret be­gyn­ner å skje­ne litt fra den ene til den and­re si­den og slut­ter å være mål­ret­tet, så er det et tegn på at el­gen le­ter et­ter et sted å leg­ge seg.

Da trek­ker den gjer­ne opp i dal­si­den og leg­ger seg et sted der den har et øye på bak­spo­ret, gjer­ne med litt over­høy­de. På den må­ten vil den lett se om det kom­mer en je­ger tus­len­de.

– Hva gjør du i slike til­fel­ler?

– Et godt triks da er å kom­me oven­fra, for dy­ret for­ven­ter av en el­ler an­nen grunn ikke fare oven­fra. Selv li­ker jeg da å gå vin­kel­rett opp fra spo­ret opp i høy­den, slik at jeg får over­høy­de i for­hold til der jeg tror dy­ret lig­ger. Sam­ti­dig bru­ker jeg kik­ker­ten ak­tivt. I snø­en ser man jo vel­dig lett hvor dyra lig­ger om man sø­ker ak­tivt med en kik­kert.

Kjelsaas un­der­stre­ker at man bør være tål­mo­di­ge og rykke sak­te fram, mens man ak­tivt sø­ker med kik­ker­ten.

Har du fått over­høy­de og vet hvor dy­ret el­ler dyra lig­ger, så an­be­fa­ler Kjels­aas å vel­ge en fram­ryk­nings­vei som in­ne­bæ­rer minst mu­lig bråk.

– Be­veg deg gjer­ne i dal­senk­nin­ger og i ly av kol­ler, slik at dyra ikke hø­rer deg. Du kan også skli sak­te og mykt fram, slik at du ikke tram­per deg fram. Gå sak­te, er opp­ford­rin­gen fra den er­far­ne je­ge­ren.

Er dere et jakt­lag, kan det lønne seg å sen­de noen fram­over for å for­pos­te­re.

– Det er ikke noe ne­der­lag å måt­te sit­te på post, dyra er flin­ke til å av­slø­re oss, så for­pos­ten har like sto­re mu­lig­he­ter til å få skutt som de som dri­ver med snik­jakt, sier Kjels­aas.

– Hvor nært er det mu­lig å sni­ke seg inn­på en elg som lig­ger i dag­leie?

– Går du i mør­ke klær i ei li, kan du skrem­me dyra på to ki­lo­me­ters hold, men jeg har også klart å sni­ke meg inn på en lig­gen­de elg, slik at jeg har kun­net sky­te på 30 me­ters hold, sier Kjels­aas.

Han pe­ker på at selv om vi er flin­ke med ka­mu­fla­sjen, så har vi gjer­ne en mørk bør­se, rem­me­ne på rygg­sek­ken har far­ge, kik­ker­ten er sort og kan­skje and­re mør­ke de­tal­jer som er lett å ob­ser­ve­re mot en hvit bak­grunn.

<b>VENT PÅ EL­GEN:</b> Det kan lønne seg å kom­me i for­kant av el­gens rute og vente på post.
VENT PÅ EL­GEN: Det kan lønne seg å kom­me i for­kant av el­gens rute og vente på post. Foto: Kjell Harald Myrseth

Et an­net triks er å kom­me i for­kant av el­gen.

– Klarer du å være i for­kant av løy­pa til el­gen, kan du sit­te på post og vente til el­gen kom­mer. Men, selv med ka­mu­fla­sje er ikke det kjempeenkelt, sier han.

Pass på hun­den

– Hva med hund?

– Her må du ten­ke på snø­dyb­den. Selv om det er lite snø der du slip­per hun­den, kan det lig­ge en god halv­me­ter bare litt len­ger oppe i ter­ren­get. I dyp snø kan det være far­lig for hun­den å kom­me for tett inn­på el­gen, så un­der slik for­hold bør man være for­sik­ti­ge med å jak­te med løs­hund, me­ner Kjels­aas.

Han pe­ker også på at jakt i snø er mer kre­ven­de for en hund og at de der­med ikke er like spre­ke til å kom­me seg unna når de har jak­tet noen ti­mer.

– Bik­kje­ne har et så sterkt jakt­in­stinkt at de selv ikke for­står når de må gi seg. Det må hun­de­fø­re­ren be­stem­me, sier je­ger­ve­te­ra­nen, som også må sies å in­ne­ha et sterkt jakt­in­stinkt.

Les også: (+) Test av store jaktsekker: En av sekkene får toppscore

Ta vare på kjøt­tet

Jak­ter du i snø og kul­de er kul­de­for­kor­ting av kjøt­tet noe man bør være opp­merk­som på. Kul­de­for­kor­ting går ut på at tem­pe­ra­tu­ren i kjøt­tet har sun­ket for raskt. Re­sul­ta­tet er seigt kjøtt som kun du­ger til å male opp til kjøtt­deig el­ler å bru­ke det som ko­ke­kjøtt.

– Pro­ble­met opp­står når det er kul­de­gra­der, gjer­ne i kom­bi­na­sjon med snø og vind. Da fal­ler tem­pe­ra­tu­ren i kjøt­tet for raskt og den na­tur­li­ge mør­nings­pro­ses­sen stan­ser opp, sier re­dak­tør i Vill­marks­liv, Knut Bre­vik.

Hans kla­re råd er å raskt frakte dyret til et sted der man kan kon­trol­le­re tem­pe­ra­tu­ren. Er ikke det mu­lig, så bør man ikke flå av pel­sen med en gang, men hel­ler pak­ke enn dy­ret i noe som iso­le­rer, som for eks­em­pel en fjell­duk. Et unn­tak er på voks­ne ok­ser, det kan lønne seg å split­te nak­ken si­den den er så kraf­tig at man kan opp­le­ve at kjøt­tet blir surt.

– Kjøt­tet bør ikke ha en tem­pe­ra­tur på un­der ti gra­der da­gen et­ter det er skutt, an­be­fa­ler Kjels­aas, som sier man som je­ger har et an­svar for å ta best mu­lig vare på kjøt­tet.