Med ungene på villsvinjakt
Jakt i generasjoner
En svensketur etter villsvin har etter hvert blitt et årlig vårritual for tre generasjoner jaktivrige gutter. Fram til nå har unggutta lusket bak oss eldre uten å holde i rifla selv – det skal det bli en forandring på.
Stedet vi har lagt vår elsk på heter Virå bruk, ligger langt øst i Sverige og tilbyr en helproff pakke med overnatting, mat og jakt. I tillegg til forpleining og mat har Virå en skytekino. Ikke noe gir like god trening som skytekino!
Yngstesønn Hallvard på 16 har ikke skutt mye med rifle, men leverer likevel helt akseptable samlinger til å være relativt ny i gamet. Skyting er gøy, men etter hvert føler yngstemann litt ubehag med rekylen.
Vi bytter børse blant lånevåpnene og Hallvard finner en Tikka T3. Et enkelt, men godt valg blant atskillig dyrere våpenalternativer. Viltmesteren på Virå er med oss i skytekinoen og han passer på å følge opp Hallvard med råd og veiledning. Hallvard får råd om skytestilling, rekylopptak og avtrekksteknikk og i løpet av formiddagen blir samlingene tettere og tettere.
Å lære seg å skyte handler i stor grad om å luke bort tekniske feil. Å bli korrigert av sin egen far er ikke drømmesituasjonen for en 16-åring, så jeg står i bakgrunnen og følger med uten å komme med innspill. Unge skyttere må også få tid til å lære av egne feil. Hallvard skyter fem fine skudd i vital del på dyret han sikter på, flere serier på rad, og til slutt sier viltmesteren at: «nå er du også klar for å felle svin i kveld hvis du vil». Hallvard gir ikke noe direkte svar på oppfordringen, men jeg ser at han titter spent bort på bestefar, storebror og meg.
Tid for jakt
Vi spiser god mat i kroa på Virå bruk og villsvin står selvsagt på menyen. Storebror Johan på 21 vet hvor glad lillebror Hallvard er i pulled pork og spareribs og kommer med følgende lille konkurranseforslag: Den som skyter første grisen i kveld lager mat til den andre og hans venner når vi kommer hjem. Hallvard går med på vilkårene, men jeg ser på ham at kvelden nok kan inneholde en god porsjon spenning og usikkerhet. Å felle sitt første storvilt er litt skummelt, samtidig som det også er forlokkende. Særlig når en blir utfordret av storebror.
Etter mat er det tid for jakt. Storebror reiser av gårde med bestefar, mens jeg tar med meg Hallvard. Grisene er på farta når det går mot kveld og vi begir oss ut i vårkvelden rundt halv åtte. Vi går langs grusveier og jordekanter, gjennom tett skog og over små høyder. Kunsten er å nærme seg nye terrengavsnitt sakte og rolig. Kikkerten er oppe nesten like mye som den henger på brystet. Reglen er den samme som på nesten all jakt etter storvilt: Ser du dyret før dyret ser deg, øker sjansene for felling. Vi stopper opp med fin motvind ved en jordekant. Fristende nyspirt gress over noen titalls mål kan ikke være helt galt. Vi retter fokuset helt innerst og borterst på enga, men til vår overraskelse spretter det fram villsvin kun 20 meter fra oss fra en kant vi ikke viet oppmerksomhet. Vi har kun noen enkle bjørkekvister og litt granbar til skjul, så nå gjelder det å stå rolig. Grisene er ikke var oss og vi leter etter skytbare dyr i flokken. Men nei, dette ser ut til å være en gjeng med sugger og smågriser.
Dødssynden over alle dødssynder på Virå er å skyte sugge – så her er det ikke annet å gjøre enn å senke børsa. Hallvard har vært med på ulike typer jakt opp gjennom oppveksten. På villsvinjakt, som på mye annen storviltjakt, gjelder det å skyte rett individ, og Hallvard er fullt innforstått med den realiteten. Langsomt trekker dyra bort og når den siste er utenfor synsvidde begir vi oss videre innover i terrenget. Å ha dyr så tett innpå er uansett noe som får pulsen til å øke dramatisk!
Fin matgris
Jaktformer
Duejakt
Egner seg fint som startjakt for barn og unge. Varmt i været, og som regel ikke for lang gåtur før en er framme. Litt snakk og bråk fra ungdommen mens man venter på duene går greit, bare man sitter sånn noenlunde rolig bak kamuflasjeduken.
Rypejakt
Mer krevende enn duejakt, men barn og unge kan være overraskende seige og utholdende. Å reise til fjells med lavvo etter rypa kan være et minneverdig eventyr. Ikke legg opp til lengre dagsmarsjer enn maks en mil, kanskje til og med kortere.
Poseringsjakt
etter klovvilt
Å sitte rolig på post for å vente på rådyr, hjort eller elg er fullt mulig å gjennomføre med barn og unge. Forutsetningen her er at poden forstår betydningen av å ikke bråke, eller prate. En noe mere krevende jaktform, men likevel verdt å prøve seg på.
Reinjakt
Reinjakt kan være strålende ungdomsjakt. Riktignok kan fjellværet være tøft og ruskete allerede i august og september, men ikke verre enn at en fjellduk og litt varm sjokolade gjør livet godt å leve.
Å vandre gjennom skogen en slik vårkveld er i seg selv en storslagen naturopplevelse. Å gå her med sin egen gutt, som er i ferd med å lære storviltjaktas gåter og gleder, gir det hele en ekstra dimensjon. Vi er neppe det første paret med far og sønn som sniker seg gjennom skogen etter bytte, og forvalter vi naturen riktig blir vi forhåpentligvis heller ikke de siste.
Kvelden går uten at vi har flere observasjoner, men vi får etter hvert god hjelp av viltforvalteren på Virå, Johan Palmgren. Vi har kanskje bare et kvarter igjen med skytelys og hiver oss rundt for å sjekke et siste sted hvor Johan tror vi kan finne gris; en dal hvor grisene gjerne trekker over i det kveld blir til natt. I det vi runder en liten treklynge ser vi tre svarte silhuetter helt innerst i dalen. Tre griser i middels stor størrelse – fin matgris. Hallvard titter på grisene i kikkert, men å størrelsesbestemme gris på avstand er vanskeligere enn man skulle tro.
– Har de rett størrelse og kjønn? hvisker Hallvard.
Johan og jeg nikker i takt. Nå gjelder det å komme seg nærmere raskere enn svint, for om få minutter forsvinner vårnattas siste lysstrimer. Vi småjogger forsiktig i god bue for å få rett vind. Der vi har skjul i trær og busker er tempoet høyt, men når vi nærmer oss grisene må vi senke farten og gå med sakte bevegelser.
Stein død
Etter en stund er vi inne på 40 meter, en fin avstand for en førstegangsjeger. Viltforvalter Johan nikker rolig til Hallvard i det han klapper opp skytekjeppen. Grisene er hele tiden i bevegelse og Hallvard er på forhånd blitt nøye instruert til å holde skuddet til målet står stille og med 90 graders bredside. Omsider byr det seg en sjanse. Hallvard avsikrer og svært kort tid etter går skuddet. Det er så kort mellom avsikring og skuddavgivelse at min første tanke var at avtrekkeren var blitt berørt i det sikringen ble ført fram. Min nervøsitet og usikkerhet blir grundig gjort til skamme. Klokkeklart treff rett i bog og grisen faller rett ned. Grisen ligger på rygg og sparker med stive bein.
Er den død?
Skal jeg skyte en gang til?
For viltmester Johan og meg, som begge har mange fellinger bak oss, er det åpenbart at grisen er stein død og at dette er krampetrekninger. For Hallvard fortoner bevegelsene seg litt annerledes:
– Er den ikke død? Skal jeg skyte en gang til?
– Mat i en ny patron, så går du først fram, sier viltmester Johan. – Men grisen er garantert død.
Etter kort tid stilner det ved fallet og nølende og forsiktig går en ung og nå ikke lenger helt uerfaren storviltjeger fram til sin første gris. Jo, grisen var død! Det blir beordret patron ut og langsomt sprer det seg et smil om munnen på en 16-åring i vårkvelden langt inne i de svenske skoger ...
10 tips
1. Start tidlig
Ønsker du å få med deg poden ut på jakt må du starte tidlig. Begge gutta mine har vært med på jakt fra de har kunnet sitte i bæremeis. Ikke vent til de er 18, da er ofte løpet kjørt.
2. God mat
Jakta handler om venting, venting og atter venting. Ikke alltid blir det fangst heller. Ostesmørbrød, sjokomelk og godtepose gjør at turen får et mål i seg selv. Sørg for at trivselen rundt jakta er på topp. Pauser med god mat er en viktig ingrediens i nettopp dette.
3. Ta med kamerater
Det er grenser for hvor mange barn og ungdommer det er hensiktsmessig å ta med seg på tur, men hvis jaktformen muliggjør det (f.eks. duejakt) så ta med ungdommenes kamerater. Blir det fangst så inviter til pizza med viltkjøtt i etterkant av jakta. Slikt skaper jaktglede og jakthistorier.
4. Se signalene
Barn og ungdom har ikke vondt av å jobbe litt. Min eldstemann gikk over to mil på rypejakt en uke i strekk fra han var ti år gammel. Pass likevel på at jakt i all hovedsak er lystbetont. Ofte kan voksnes jaktiver ødelegge jaktgleden hvis jakta blir et maratonløp i lange dagsmarsjer, eller endeløse posteringer. Vær oppmerksom på podens signaler.
5. Start tidlig med skytetrening
Det er aldersgrenser for hagle- og riflejakt i Norge på henholdsvis 14 og 16 år, hvis de er i følge med deg som voksen. Du kan imidlertid starte mye tidligere med skyting på skytebane. Skyting er gøy og jeg har til gode å ha med en ungdom som ikke syntes hagle- eller rifleskyting på bane er spennende.
6. Begynn tidlig i andre land enn Norge
Selv om det er aldersbegrensninger på jaktutøvelse i Norge, så kan andre land ha annen lovgivning. Hvis ungdommen er klar, kan det være en god idé å ta seg f.eks. en liten skottlandstur etter due og annet småvilt. En 14–15 års gammel ungdom som har skyteerfaring og er moden av alder, kan også utmerket godt skyte en hjort eller et
rådyr, om det respektive lands lover tillater det.
7. Kjønn er irrelevant
Jenter er på full fart inn i jakta, og mange jaktlag berikes av jenter som både er gode til å skyte og raskere griper jaktas poeng.
8. Reis til viltrikt terreng
Jakt koster penger, men får man til en felling eller to for ungdommen, så er i iallfall jeg villig til å strekke meg langt for at så skal skje. Eldstemann skjøt sitt første vilt på en svindyr fasanjakt på et svensk gods, men det var en svært stolt gutt som kom hjem til mamma med en fasan i hver hånd!
9. Flere generasjoner sammen
La jakta bli et sted hvor flere generasjoner møtes sammen til dyst. Ikke alle behøver å jakte, men alt man gjør sammen bidrar til fellesskap og glede.
10. Skryt!
Skryt av deltagelse, skryt av utholdenhet og skryt av felt vilt. La gjester få vite at det vi nå spiser er det ungdommen som har skutt. Skapes jegerstolthet skapes også en hobby og glede for livet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Jakt
Denne saken ble første gang publisert 19/08 2019.
