Jakt

Rypejakt:

Her finner du rypene

Rypejaktstart – ventingen er over. Rypefjellet ligger i rødt og gull og venter. Endelig 10. september! Men hvor er rypa? Her får du tips og råd, basert på årelang erfaring.

Rypejakt Småviltjakt Fuglejakt Hund Rypejakt Fuglehund
Publisert Sist oppdatert

Statistikken forteller at hver rypejeger i snitt feller 1,7 ryper pr. jaktdag. Men tallenes tale er ikke det vesentlige i rypefjellet. Svaret på spørsmålet "hvor er rypene?", er derimot vesentlig. Det viktigste for rypejegeren er kunnskapen om hvor rypene ligger under varierende vær og forhold.

Rypa lever hovedsakelig i vierbeltet mellom bjørkeskogen og snaufjellet om høsten. For vellykket rypejakt må rypejegeren vite at lirypene flytter rundt når vær, årstid og tilgang på næringsvekster veksler. Tid på døgnet og hvor langt høsten og mytingen har kommet påvirker også rypas oppholdssted. Om rypene er i kull, flokker eller som enkeltfugl påvirker også oppførselen. Dessuten er det lokale variasjoner.

Stedegne

Her finner du rypa

1) Er bærhøsten dårlig, kan rypene trekke ned i bjørkebeltet.

2) Har sommeren vært tørr, holde rypene seg i våte områder, som myrer og bekkedaler.

3) Har det vært mye nedbør, foretrekker rypene tørre områder, som lyngrabber.

4) Lirypa trives best i nærheten av vierkjerr - og kan finnes her hele høsten.

5) Rype liker variasjon i kosten. I kupert terreng er variasjonene i plantelivet størst.

6) I tåke trekker rypene oppover i terrenget - og følger tåka ned igjen når den trekker seg tilbake.

7) Legger snøen seg i fjellsidene, vil rypa ofte flokke seg i snøkanten.

8) Rypene liker skjul. Dette finner de på lesidene av landskapsformasjoner og i selve vegetasjonen.

9) Se etter områder hvor det er mye blåbær, harerug, krekling, skinntryte og tyttebær. dette er rypemat!

10) Fjellrypa finner du helt øverst i rypefjellet - i urer og ras, og rundt toppene.

Tidlig i september er rypene forholdsvis stedegne. Støkkes et kull, trekker rypene sannsynligvis tilbake etter en stund. Mot slutten av september blir rypene mer vare, og trekker lenger vekk fra steder de støkkes ut fra. Utover høsten blir det lettere å presse dem ut av området for godt. Men, noen fasit finnes ikke - ryper er individualister.

Sommerværet

Sommerværet er kanskje det som i størst grad påvirker lirypas valg av beite- og oppholdssteder fra 10. september fram til snøen legger seg. Stabilt, godt vær med lite nedbør gir stedegne ryper. Men rypa er ikke nødvendigvis der du fant den i fjor!

Har sommeren i fjellet vært våt, eller hvis det regner mye når jakta starter, ligger rypene gjerne høyt og tørt i terrenget - for eksempel på eller ved lyngrabber. Etter en tørr sommer i fjellet vil rypene oftest holde seg i våte områder, gjerne lavere i terrenget og nær myr og vier.

Tåke

Tåke påvirker i stor grad rypene og rypejakta. Rypene liker tåke. De følger gjerne tåka innover i fjellet når den trekker seg tilbake utover dagen. I slikt vær holder gjerne rypene seg i større flokker, de er vare og trykker dårlig. Under slike forhold er ofte sjansene for utbytte større ved støkkjakt enn ved bruk av stående fuglehund. Når tåka forsvinner splittes flokkene opp og rypene vender tilbake til områdene de trakk opp fra, og slår seg sammen med kullet sitt.

Føde og skjul

Rypene ligger ofte der de finner favorittkosten sin. Og de føler seg trygge der det er skjul. I tillegg til på lesiden av åsrygger, finner rypene ly i selve vegetasjonen, blant dvergbjørk, lyng og steiner. De liker seg nær vier - hvor de finner bær og eventuelt harerug. Rypene er glade i bær. Er bærhøsten dårlig i fjellet, kan rypa trekke ned til skogkledde områder for å finne bær.

Harerug, bær, blader og skudd av blåbør, skinntryte, krekling og tyttebær står på høstmenyen til rypa. Områder med mange slike vekster, er gode utgangspunkt for rypejakta.

Frost og snø

Frost og snø kan komme allerede de første rypejaktdagene. Snøen ligger sjelden lenge i lavere områder, men oppover i fjellet kan snøen bli liggende en stund. Rypene har da en tendens til å trekke til overgangen mellom snø og barmark. Nå er rypene "lette" - de tar til vingene lett, kanskje før jegeren er på skuddhold.

Utover høsten, kan et snødekke legge seg fra bjørkebeltet og oppover. Når dette dekket begynner å smelte vil det ligge igjen snøflekker. Rypene vil gjerne samle seg rundt og på disse snøflekkene. Hvis snøen holder, kan man oppleve fine dager med "flekkjakt".

De første hvite fjær

RYPA er skutt, og Engelsksetteren apporterer. (Foto: Peder W. Cappelen).

Når september går mot slutten blir rypene mer vidløftige, og oppholdsstedene vanskeligere å forutsi. På denne tiden får rypene de første hvite fjærene, kullene løser seg opp og det dannes mindre flokker i høyereliggende områder. Etter hvert som rypene blir hvitere liker de seg best der fjærdrakta står til omgivelsene; altså områder med reinlav, lyse steiner og snø. Jo hvitere, jo varere er rypa.

Utover i oktober blir de vanskelige å jakte på, hvis det ikke kommer snø. Blir snøen liggende, trekker rypene gjerne til områder med mye kjerr. Vier foretrekkes, men du finner ryper i bjørkekjerr også. Det er ikke uvanlig at oppløste rypekull samler seg og trekker ned til gamle beiteområder når snøen har lagt seg.

Best jakttid?

For å finne rype bør du helst jakte på den tiden av døgnet rypene er mest aktive. Rypene er i gang med matsøket allerede før sola står opp. Er været godt, begynner de å spise med en gang. Rypene sprer seg under matsøket, og beveger seg framover i terrenget. Rypa avgir da mer lukt enn når de ligger rolig - og det blir lettere for fuglehunden å finne "fot" som gode fuglehunder kan følge til "setet". For en rypejeger innebærer dette at skytingen blir også lettere på denne tiden av døgnet, siden fuglene sitter mer spredt enn utover dagen.

Kveldsmåltidet inntas når sola er i ferd med å gå ned. Jo kortere dager, desto mer avhengige er rypene av å utnytte dagslyset. Midtvinters foregår beitesøket hele den lyse tiden av døgnet.

Avhengig av vær og årstid kan rypene beite utover dagen også tidligere på høsten. Rypa kan også stå over ett eller flere måltider. Etter en slik periode blir de ofte ekstra aktive, for å ta igjen det forsømte.

Er det regn, vind eller tåke, kan det virke som rypene ser tiden an. Er det virkelig dårlig vær, kan de bli liggende stille hele dagen. I lange perioder med dårlig vær virker det som rypene skifter oppholdssted oftere enn ellers.