Legendariske norske jegere
Etter å ha skutt det som kunne skytes av dyr i Norden, reiste styrtrike Fritz på jakt i Afrika og India
Av alle jaktformer satte Fritz Michael Treschow elgjakt med løshund høyest. Over 300 elg falt for den mektige godseierens kuler.
«Det viktigste av alt er at må vite hva en skyter på. Man må se så meget av dyret at en vet enten det er okse, ku eller kalv før det skytes. Og skyt aldri på elg på en avstand over 100 meter, og på rein over 200 meter. Spar viltet for unødig lidelser. Unngå skadeskyting med alle midler».
Dette fortalte Fritz Michael Treschow til Per Hohle da han ble intervjuet i forbindelse med boken «Storjegere» som kom ut i 1965.
Treschow burde vite hva han snakket om. Da den da 85 år gamle godseieren ble intervjuet hadde han felt 304 elg, rundt 200 reinsdyr, fem bjørner og en rekke andre dyr både i inn- og utland.
Arvet Fritzøehus i Larvik
Fritz Michael Treschow ble født den 12. oktober 1879 på Tidö slott i Vestmannland i Sverige. Hans far var den norske godseieren og kammerherren Peter Oluf Brøndsted Treschow som flyttet til Sverige etter at han giftet seg med Sophie Johanna Gripenstedt.
Ekteparet fikk fire barn, og Fritz Michael var den yngste sønnen. Han studerte jus ved universitetet i Uppsala sammen med blant annet den kommende svenskekongen Gustav VI Adolf. Samtidig tok han offisersutdannelse, og ble svensk vernepliktig offiser i 1899.
Fritz Michael Treschow
Tidsrom: 1905–1970
Hvor: Sør-Norge, Vestlandet,
Østlandet, Danmark, Sverige, India, Afrika m.m.
Jaktet: Hjortevilt og annet storvilt.
Favorittvåpen: Mauser
I 1904, da Treschow fylte 25 år, arvet han Fritzøehus i Larvik med alle underliggende eiendommer og industrier fra sin barnløse onkel.
Dermed pakket han snippesken, flyttet til Norge og året etter ble han norsk statsborger og en av Norges største godseiere. I 1910 giftet han seg med Anna Faye og de fikk tre barn.
Da Treschow tok over selskapet Treschow-Fritzøe var det treforedling som var den store inntektskilden, men under den nye bedriftslederen begynte Treschow-Fritzøe også med vannkraft.
Treschow hadde en rekke verv, og i 1929 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den svenske Vasaordenen og ridder av Dannebrogordenen.
Et av de noe mindre heldige valgene han gjorde var å innlede et tett samarbeid med tyskerne under krigen.
Han ble således en stor krigsprofitør, men unngikk av ulike årsaker å bli dømt for dette under landssvikeroppgjøret.
Les også (+): Jo levde et liv selv Lars Monsen ville misunt
230 meters hold
Treschow begynte sin jaktkarriere allerede da han var åtte, ni år gammel. Utstyrt med salongrifle jaktet han rotter, og fikk 10 øre for hver rottehale han brakte til bords. Samme år som han ble norsk statsborger felte han sin første elg, og i 1913 var han på sin første reinjakt.
Jakta foregikk i Lyseheiene ved Gaukhidlervann. I løpet av de første ti dagene felte han tre små bukker, men på den 11. dagen snudde vinden og da felte han seks bukker til. Til Per Hohle sa han: «Det er ikke å undres at jeg etter denne jakt fikk blod på tann».
Treschow var svært glad i reinsjakta, og kunne gjerne felle dyr på 200 meters hold. Men det hendte at han brøt sine egne regler og felte dyr på 230 meter også, så lenge det var klarvær.
Til reinsjakta brukte han en tsjekkoslovakisk Mauser ladet med Norma 8x60 S hulspiss, kulevekt 12,8 gram og anslagsenergi på 439 kgm. Han brukte kikkertsikte i åpent terreng, men ikke hvis det var regn og skodde.
Han mente også at man alltid skulle sikte lavt på bogen, fordi jegere har en tendens til å skyte for høyt hvis de er andpustne og «gira».
Les også (+): Sagnomsuste Elg-Johansen drev med tjuvjakt og bodde i huler og skur i villmarka
Felte fem bjørner
Det var imidlertid ikke bare reinjakt den ivrige jegeren bedrev. Han kunne fint skryte på seg å ha felt eksemplarer av samtlige dyr i Norden med horn og gevir.
Kronhjort felte han både på Vestlandet, i Sverige og i Danmark. Han felte også sin «egen» dåhjort som vandret rundt i Fritzøehus park.
Han var på flere utenlandsjakter. I India skjøt han blant annet en elefant, tre bøfler og en krokodille, og i Kenya felte han 28 storvilt fordelt på 17 arter. Dette skjedde under en måneds safaritur da Treschow var 71 år gammel.
I Norge felte han også fem bjørner tidlig i jaktkarrieren, men betraktet hijakten etter bjørn «mer som en sjelden opplevelse enn som en sportslig begivenhet».
På sine eldre dager kjempet han hardt for å verne det som var igjen av bjørn i Norge. Blant annet importerte han to bjørnunger fra Finland, men lyktes ikke å få de omplassert til de norske skoger.
Av alle jakter var det likevel elgjakt med løshund som Treschow syntes var den barskeste, mest sportslige og mest høyverdige jaktformen.
I en artikkel publisert i boken «Elgen i Norge. Bind 1» skriver han: «[ ...] når jeg mener at ingen annen jakt går foran elgjakten, så har det flere årsaker. Først og fremst fordi elgen er våre skogers stolteste vilt, dernest fordi denne jakten i særlig grad krever utholdenhet, selvbeherskelse og evnen til å utnytte terrenget på riktig måte av jegeren, og fordi den fordrer energi og intelligens av hunden. Et viktig moment er også at elgen alltid har gode sjanser til å klare seg».
Til elgjakta brukte han en 9,3 mm dobbeltløpet rifle i 74 R.
Godseieren var også kjent for å ha gode hunder, og mente bestemt at norsk elghund grå var den klokeste og mest trofaste av jakthunder. Den svarte elghunden mente han var for hissig.
Treschows beste hund var «Elgstølens Fanto», som han jaktet med på midten av 1950-tallet.
Ved siden av å jakte, og forvalte de store eiendommene i Treschows eie, tok godseieren seg også tid til å skrive om jakt. Mellom 1918 og 1962 hadde han jevnlig artikler på trykk i ulike aviser og tidsskrifter, og i 1959 ble han innvotert som æresmedlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Fritz Michael Treschow døde den 11. september 1971 på Fritzøehus i Larvik.
Denne saken ble første gang publisert 28/09 2019, og sist oppdatert 31/10 2023.