I hjertet av Norges eldste nasjonalpark

Strøk­ne fjell ba­det i sol øns­ker oss vel­kom­men i det vi kjø­rer opp­over mot fjell­gren­da Høv­rin­gen i Sel kom­mu­ne, Gud­brands­da­len. På Høv­rin­gen er det gjen­nom som­me­ren mang en tur­glad vand­rer som fe­ri­e­rer, men de fles­te har dratt til­ba­ke til ar­beid og sko­le da vi an­kom­mer fjell­hei­men i slut­ten av au­gust. Vi er en gjeng som skal gå fra Put­ten se­ter via For­mo­kam­pen, før vi skal vi­de­re til Smuk­sjø­se­ter fjell­stue. 

På Put­ten tas vi godt imot av Maj-Britt og Hans Sva­stu­en, som har dre­vet den tra­di­sjons­ri­ke set­ra i en manns­al­der. På set­ra skal vi bli én natt før tu­ren går til Smuk­sjø­se­ter via For­mo­kam­pen.

«Avisharr»

I det vi sam­les uten­for ho­ved­­hu­set på Put­ten, kik­ker Hans raskt på klok­ka og slår fast at «kvel­den er ennå ung» før han smi­len­de fore­slår en kjapp fis­ke­tur opp til Hårrtjønnin, el­ler Harr­tjenn som det også kal­les. Alle som ikke må leg­ge små barn, kas­ter seg raskt på in­vi­ta­sjo­nen, og kort tid senere er en gjeng på vei opp til de tre fis­ke­van­ne­ne som lig­ger cir­ka tre ki­lo­me­ter fra Put­ten. 

Vel frem­me ved de tre van­ne­ne som lig­ger på rek­ke og rad mel­lom fjel­le­ne, drar Hans, som er en svo­ren til­hen­ger av oter­fjø­la, raskt inn fisk. Han er en vil­lig læ­re­mes­ter, og gir oss slukfiskere en god lek­sjon i alle triks og hem­me­lig­he­ter som han har opp­ar­bei­det seg gjen­nom man­ge år.

– Jeg er av den eld­re gar­de, så for meg er fiske mat­au­ke, sier Hans for­nøyd i det han tar fle­re spre­ke harr av kro­ken.

Når so­len er på vei ned, er det bare glør igjen av bjørke­bå­let, og vi er kla­re for en av Hans’ spe­sia­li­te­ter: «avisharr». Han sur­rer fisk­en inn i tre si­der fuk­tet avis­pa­pir og leg­ger dem på glør­ne. Der lig­ger de og god­gjør seg, stea­mes i prak­sis, til rett før avis­pa­pi­ret brenner opp. Fis­ken pak­kes pent ut og ser­ve­res på oter­fjø­la med en li­ten ake­vitt på si­den.

– Man­ge me­ner har­ren er en ufisk, men jeg sy­nes lite slår fersk harr, sier Hans og smiler bredt.

Opp til 1428 moh.

Et­ter en god natts søvn på Put­ten, er vi kla­re til å star­te tu­ren mot For­mo­kam­pen. Den rundt fem ki­lo­me­ter lan­ge tu­ren til fjell­top­pen går på en bred, ty­de­lig og godt mer­ket sti. Den­ne de­len av Ron­da­ne byr på venn­lig na­tur uten de mest al­pi­ne top­pe­ne og det mest kre­ven­de ter­ren­get. Det gjør om­rå­det, og spe­si­elt den­ne tu­ren, helt ide­ell for fa­mi­li­er. 

Et­ter et par ki­lo­me­ter i re­la­tivt flatt ter­reng, svin­ger vi av på sti­en hvor det står skil­tet mot «For­mo­kam­pen 2,4 km». Da star­ter vi på stig­nin­gen opp til top­pen, og vel oppe på 1428 meter over havet får vi flott ut­sikt mot res­ten av Ron­da­ne, Jo­tun­hei­men og Dov­re­fjell.

På Smuk­sjø­se­ter fjell­stue, som ligger pent plas­sert ved Høvringsvatnet, blir vi tatt imot av Roar Skaugen. Han har dre­vet fjell­stua i man­ge år, og nå er det søn­nen Pål Erik som har tatt over drif­ten.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

– Men res­ten av fa­mi­li­en job­ber også her, forteller Roar i det han vi­ser oss inn i spi­se­sa­len.

Da Smuksjøseter fjellstue ble startet, lå peisestua i ei gammel tørkestue for korn, og et gammelt fjøs ble spisestue. Tre soverom delte én vedovn som sto i gangen. Ville man ha varme, måtte man sette opp soveromsdøra. Fjellstua tilbyr nå noe høyere standard: Rommene har eget bad, og det er også badstue tilgjengelig. Men peisestua er fra 1600-tallet og kan gi en smakebit av gamle dager om du setter deg ned der etter dagens tur. 

Dørhelleturer i fleng

Rondaneturen går mot slut­ten, og da­gen et­ter skal vi skys­ses til­ba­ke til bi­le­ne våre på Put­ten se­ter. Været er nydelig, så vi be­stem­mer oss for å prø­ve en dags­tur før vi drar hjem, og spør ver­ten om tips.

– Det fin­nes en rek­ke dørhelleturer her fra Smuk­sjø­se­ter, for­tel­ler Pål Erik Skaugen, og pe­ker raskt ut tre-fire gode tu­rer på kar­tet.

Vi be­stem­mer oss for å be­sø­ke Peer Gynt-hyt­ta, en rund­tur på åtte ki­lo­me­ter. Tu­ren går i lett, fint ter­reng og er godt mer­ket. Vi krys­ser el­ven Ula og kom­mer til en li­ten klyn­ge med hyt­ter byg­get i stein. Og vi har flaks; Peer Gynt-hyt­ta har åpent slik at vi kan nyte en god røm­me­vaf­fel, som en så­kalt prikk over i-en på en flott sensommertur.

Toppturer 

Rondane har flere fjelltopper over 2000 meter. Mange velger Rondvassbu som utgangspunkt for toppturer, men du kan også ha base på Dørålseter. Ønsker du å bo under tak, har du to muligheter: Øvre og Nedre Dørålseter. Men det er også flere muligheter for fine teltleire i nærheten. Ved de små tjernene i Skranglehaugan, et par kilometer i retning av Rondvassbu fra Dørålseter kan du finne fine leirplasser. Her gir gamle dødisgroper et morsomt og småkupert landskap.

Det er nok grunn til å være forsiktig med å drikke det stille­stående vannet i tjernene, så ta med en romslig vannsekk så du kan hente vann i Bergedalsbekken. Det er også mulig å finne teltplass nede på sletta ved denne bekken. Legger du leiren her, har du også en litt mer fremskutt startposisjon for turen mot toppene.

Flere 2000-metere

Digerronden (2016 moh.) er den lettest tilgjengelige 2000-meteren fra Dørålseter. Det er ikke merket sti helt til topps på dette fjellet etter at du forlater stien gjennom Bergedalen. Spesielt fra Salen på drøyt 1500 meter over havet og opp mot toppen er terrenget preget av grov og til dels løs steinur. Erfarne fjellfolk i god form klarer nok turen tur retur Dørålseter på cirka fem timer, mens andre vil trenge mer tid. I regnvær vil det for de fleste ta lengre tid å ta seg frem i den glatte steinura.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Når du først er på toppen av Digerronden, er flere 2000-­
metere innenfor rekkevidde. Fortsetter du mot øst, kan du ta med både Midtronden (2060 moh.) og Høgronden (2115 moh.) i tillegg til flere sekundærtopper før du følger ryggen mot nordøst ned fra Høgronden og vender tilbake til Dørålseter.

Noen kan oppleve denne ryggen som bratt, smal og skummel. Beregn minst ti timer på denne turen, og husk varme klær, godt med mat og ikke minst nok drikke. Du kan ikke regne med å finne vann på fjellene i Rondane, og sent på sesongen kan du oppleve at bekker og småtjern som er inntegnet på kartet har tørket ut. Alle disse toppene er best egnet for sommerturer, ettersom det ofte er for lite snø til å gi tilstrekkelig snødekke i de grove stein­urene i Rondane. 

Du trenger heller ikke fyke på topper hver eneste dag. Fine sommerdager kan gjerne nytes på liggeunderlaget ved et av tjernene i Skranglehaugan. Landskapet luner godt uansett vindretning, og vannet i de små tjernene får fort badetemperatur.

Helgetur

Også på en liten rundtur i Rondane kan du ha Rondvassbu som utgangspunkt. Fredag går du inn fra Spranget til Rondvassbu, en fin gåtur i vakre omgivelser, som tar deg to–tre timer. Inn mot den betjente turisthytta ser du blant andre 2000-meterstoppene Vesleronden, Rondeslottet og Storronden. Du går på grusvei hele veien, og total lengde er cirka syv kilometer. 

Lørdag tar du båten over Rondvatnet og starter dagens fottur i østre ende av vannet. Du går i slak stigning til Langglupdalen, hvor det høyeste punktet er på 1450 moh. Du krysser Langglupbekken, og det siste stykket fra broa opp til Bjørnhollia er lettgått, men med partier med ur. Denne dagsetappen er cirka 18 kilometer lang.

Søndagens etappe går fra Bjørnhollia, gjennom Illmanndalen, tilbake til Rondvassbu. Det går bratt ned fra Illmanndalen før du kommer inn på grusveien som følges til Rondvassbu. Ruten er merket hele veien. Ta en pause på Rondvassbu før du fortsetter tilbake til Spranget. Total lengde på denne dagsetappen er cirka 20 kilometer.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 43 2021

Denne saken ble første gang publisert 07/09 2021, og sist oppdatert 07/09 2021.