Høst i elva
10 bud til sjøørretfiskeren
Mikael Frödin har fisket laks og sjøørret i en mannsalder. Dette er hans ti bud for å fange sjøørreten om høsten.
I laksens og sjøørretens verden er det dårlig med selvsagte fakta. Vi balanserer på en slakk line av antagelser og halvsannheter, men selvfølgelig er det slik at teknikken og tanken bak fisket gir mer fisk. Den erfarne fiskeren som har en plan for hvordan han skal fiske, får mer fisk enn den som bare kaster snøret formålsløst ut i vannet. Hadde det ikke vært slik, hadde jeg nok blitt lei av de mange lakseukene og de sene, mørke sjøørretnettene for lenge siden.
Mikael Frödin
Mikael Frödin (57) er en av Skandinavias mest profilerte lakse- og sjøørretfiskere. Han har fisket laks og sjøørret siden tidlig på 80-tallet, og har skrevet artikler for ulike fiskepublikasjoner omtrent like lenge. Frödin bor i Sverige, men fisker mest i Norge, og produserer sine egne fluer – Frödin Flies.
Laksen og sjøørreten er nære slektninger i salmo-familien, og de vandrer som regel opp de samme vassdragene. Riktignok kommer de på litt forskjellige tidspunkt, men elva er den samme. Miljøet, strømmen, vanndybder, vær og temperaturer – alle ytre faktorer – er sammenfallende, og derfor er det utrolig lett å gå i fella og tro at de fiskes på samme måte.
40 år som fisker
Sjøørretfiskeren faller i laksefella ved å fiske med en for rask og høytliggende flue, og laksefiskeren går i sjøørretfella ved å fiske for treigt.
Sjøørreten skiller seg fra laksen på utrolig mange måter, og måten de fiskes på er som to ulike verdener.
Svale regnskurer om høsten er som dundermedisin for sjøørreten. Vannoverflaten slås i stykker, vannet farges en smule og fisken blir mindre sky. Regnet får den til å stige, og kanskje biter den bedre, eller kanskje blir fisket rett og slett enklere. Uansett er det skyer og nedbør sjøørretfiskerne lengter etter om høsten.
Etter snart 40 år som fisker har jeg funnet min vei i sjøørretfisket. Følgelig kan jeg komme med ti tips for å lure høstørreten.
1. Fisk forsiktig
Sjøørreten er sky og lettskremt. Der hvor laksen gjerne går mot bunnen, og blir stående der, dersom den blir skremt, flykter gjerne sjøørreten fra området. Personlig tror jeg ikke at sjøørreten er lettere å skremme enn laksen, men vannet er gjerne lavere og klarere når du fisker etter sjøørret, og sjøørretens sanser oppfatter alt.
En ordentlig sjøørretfisker vader derfor forsiktig ut. Han lar vadestaven bli liggende på land og velger vadesko uten pigger. Han holder en lav profil og vet hvor mye lina skremmer. Han fisker gjerne med en lett line i klasse 7 eller 8, og han legger aldri ned lina mellom kastene. Han presenterer sine myktsvømmende fluer på en overraskende måte.
2. Fisk grundig
Laksen svømmer iblant langt etter fluene. Av og til kan de til og med kaste seg på tvers gjennom hølene som om flua er en inntrenger som må tas knekken på. Min erfaring er at sjøørreten sjelden oppfører seg på den måten. Et sjøørrethogg kan selvfølgelig være eksplosivt og steinhardt, men jeg tror at høstørreten sjelden går lange veien for å få tak i flua. Jeg forsøker å avfiske standplassene grundig – kanskje til og med på en måte som ville gjort den staeste laksen lei. Sjøørreten skal få flua presentert så å si rett i fanget. Det skal være lett for fisken å nå flua.
Den erfarne høstørretfiskeren vet hvor sjøørreten står, og han legger gjerne til et par ekstra kast, eller kanskje prøver et par ulike fluer på samme sted, for å være sikker på at han ikke har gått glipp av en fisk. Den erfarne høstørretfiskeren fanger fisk på steder du trodde du allerede hadde avfisket.
3. Oppsøk uforstyrret fisk
Hvordan lyden transporteres gjennom vannmassene er noe jeg har preiket om så ofte at buffen rundt halsen nærmest er blitt til en prestekrage. I lufta bærer lyden av sted i en hastighet på 300 meter i sekundet. I vannet går det fem ganger så fort. Sjøørretens viktigste sans er hørselen – den hører alt du gjør. En skremt sjøørret blir årvåken og undertrykker alle hoggimpulser. Jeg tror at selv i de mest turbulente vann blir en forstyrrelse som et alarmsignal som umuliggjør de fleste hogg. Sjøørreten står ofte i vann med mindre stryk, noe som gjør den mer var. Selvfølgelig kan «køfiskeren» på elvas mest populære plass ha flaks, men det er mer unntaket enn regelen.
Den erfarne sjøørretfiskeren søker seg forsiktig innpå fisken, og stoler ikke på at fisken skal finne ham. Den erfarne fiskeren fisker med fantasi – stille og framgangsrikt.
4. Fisk oppover, og sakte
Der hvor nedstrømsbuen på lina er laksefiskerens fremste våpen, skal mendingen generelt gjøres oppstrøms ved sjøørretfiske. Det som gjerne kjeder en nystigen laks kan fungere som en magnet på høstørreten. Iblant virker det som om jo lenger du klarer å holde flua i sjøørretens synsfelt, jo større er sjansen for at den ikke klarer å la være å bite. Sakte fart er viktig for å treffe den hvilende sjøørreten. Hele laksesveip gir bare småfisk.
Den erfarne høstørretfiskeren har full kontroll på lina. Han vet hvordan lina styrer flua og kan lose flua inn i sjøørretens synsfelt som om den var dressert til å svømme dit på egen hånd. Han kjenner stangvinkelens påvirkning på farten til flua, og fisker sakte og grundig med total kontroll.
5. Fisk litt dypere
Jeg er vokst opp med sjøørretbibelen «The Floating Line for Salmon and seatrout», skrevet av Anthony Crossley. Han fisket med fantasi, men han fisket også høyt i vannet. Personlig tror jeg att sjøørreten ikke stiger mot flua slik som laksen gjør. Se bare på forskjellen på laks og sjøørret når det kommer til kroppskontroll. Laksen har balanse og glir gjennom vannmassene etter en kjapp flue. Ørreten er mer kompakt og foretrekker standplasser med litt roligere vann, og den forlater helst ikke det roligere bunnvannet for å kaste seg opp i raskere vannlag. Jeg tror jeg har hatt suksess med mitt sjøørretfiske fordi jeg har brukt fluer som er blitt fisket litt dypere. Det er naturligvis et valg man må ta. Bunnfeste er trist og gir ingen fisk.
Den erfarne høstørretfiskeren vet hvor dype hølene er. Han vet hvor sjøørreten står og loser flua si mellom strømmer og stein, ned i den hvilende sjøørretens sfære. Den erfarne sjøørretfiskeren fisker med ulike liner, cones og kuler. Han vet hvor dypt de ulike kombinasjonene fisker. Han vet at dypet er en nøkkel.
6. Velg rett plass
Sjøørreten elsker hølenes dype, rolige trygghet. Visst kan vi finne sjøørret på brekk og mellom steiner, men der er den som oftest kun i kortere perioder hvor den får være i fred. I hølenes dyp er den trygg. En gammel sannhet som har virket inn på mitt sjøørretfiske er at sjøørreten, og da særlig stor sjøørret, gjerne vil ha tak over hodet. «Taket» kan være alt fra mørkt, dypt vann, grener som henger over elva eller bølger. Sjøørreten ønsker å være trygg på sin standplass. Jeg prøver å optimalisere fisket mitt ved å få fluen under tak i den grad det er mulig.
Den erfarne sjøørretfiskeren vet hvor tryggheten er. Han oppsøker fisken der den har tak over hodet. Han avfisker disse plassene grundig, og kaster ikke bort tiden sin på å fiske der sjøørreten ikke står.
7. Utnytt mørket
Jeg har hatt suksess med mitt sjøørretfiske fordi jeg har brukt fluer som er blitt fisket litt dypere.
«Full moon behind hi clouds» skrev Crossley. Under disse forholdene overlistet han gigantiske sjøørreter. Crossley visste at en trygg sjøørret i mørket forvandles fra en forsiktig fisk til et glupsk rovdyr. Om jeg skal velge den viktigste faktoren når det kommer til sjøørretfiske så er det lyset. De mørke timene er uvurderlige. Kanskje er de mørke, regntunge skyene minst like bra som det nattsvarte høstmørket. Kanskje var det derfor Crossley ville ha månen der bak skyene. Personlig nyter jeg bekmørket. Det er vanskelig å fiske i mørket, og kanskje er mørke skyer bedre, men hogget, de tunge utrasene og plaskene er magiske i bekmørket.
Den erfarne høstørretfiskeren venter med å gå ut på sin kveldsfiskeplass til lyset er riktig. Han vet å verdsette mørkets timer. Han vet at det totale mørket krever en silhuett, og at den blanke overflaten da er nattfiskerens fremste venn.
8. Bytt flue
Jeg har viet mitt liv til fluenes magi, så det er ingen hemmelighet at jeg har stor tro på at fluene er alt. Fluene er det fisken ser, og det er de som trigger hoggrefleksen. Altfor ofte møter jeg laksefiskere som tror de klarer seg med bare en flue, og som sier at flua ikke har noen betydning. De er sjelden suksessfulle i sitt fiske, men de er der likevel. Men du finner ikke tvilerne i sjøørretnatten. I sjøørretnatten er kunnskapen om fluens viktighet større og sterkere. Det at sjøørreten noen ganger foretrekker én flue, og andre ganger en annen flue, er for meg en sannhet jeg har fått understrekt flere ganger.
Den erfarne sjøørretfiskerens flueskrin er fylt med all slags godsaker. Her finnes rom for alle tenkbare kreasjoner, og han fisker dem med et bredt spekter. En liten flue byttes ut med en stor, en feit og kompakt flue byttes ut med en nymfe, hegrefjær byttes mot gummibein. Den erfarne fiskeren bytter aktivt ut fluene sine. Han vet at der hvor en flue ikke fungerer, så virker en annen. Han vet at fluen er alt.
9. Fisk med feite fluer
Under høstørretfisket er fluen viktig, og den ser annerledes ut en den «vanlige» lakseflua. Dette har med fiskemetoden å gjøre. Høstsjøørreten fiskes langsomt oppstrøms. Det betyr at sjøørreten ser flua bakfra, noe som betyr at dersom flua skal se matnyttig ut må den lages feit. Selv foretrekker jeg «turboflies» der conen presser ut mykt, levende hackle, og som ikke bare gjør dem myke og godt-svømmende, men også innbydende fra en høstørrets perspektiv. Når det kommer til fluer som fiskes i mørket, så må størrelsen opp, selv om de aller største tubestørrelsene kanskje ikke hører hjemme i sjøørrethølene. Jeg vil ikke ha for mye materiale bak selve kroken. Sjøørreten tar flua bakfra, og gjerne litt forsiktig. Noen centimeter med hår er ikke noe problem, men det skal ikke være for mye.
Den erfarne sjøørretfiskeren har en boks med alt fra 10 mm små nymfer til superfeite nattfluer med en profil så bred som en låvedør. Hans fluer er mørke og diskré, men krydret med ulike humustoner.
10. Nyt sjøørretnatten!
Lær deg ditt høstørretfiske og lær deg å stole på din kunnskap. Overlat ingenting til tilfeldighetene, men vær grundig og bli trygg – da fisker du bedre. Det er slående hvor viktig det er å ha tro på det du gjør. Å tvile i høstmørket lander ingen fisk, og ikke gjør det deg lykkelig heller. Skaff deg nødvendig erfaring og ikke vær redd for å spørre de som kan. I fluefiskets verden er de fleste brødre og søstre som mer enn gjerne deler på kunnskapen. Tro kan flytte fjell, og gi flere feite ørreter.
Den erfarne sjøørretfisker nyter mørket, og gjør det til sin venn. Han søker harmonien i elvestrømmen og nyter de brede ryggene som viser seg på brekket. Han vet at spenningen og vanskeligheten i sjøørretfisket er den største utfordringen, og at det er det som gir den ekte fiskegleden.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske