Havørnen
Havørn-jubel hos norske eksperter: – Et mirakel
6. september 1968 ble havørnen fredet i Norge. Nå har det gått mer enn 50 år, og vernet av Norges største rovfugl er blitt så vellykket at de eksporteres.
Havørnens skarpe blikk er festet på fisken i vannet, så legger den seg på siden – og stuper.
Det går så utrolig fort. Rett før den når vannflaten, strekker den frem klørne og griper byttet. I vannet møter den motstand, og den må slå skikkelig kontra med vingene for ikke å tryne i vannet.
Men dette kan den, så på neste vingeslag løfter den seg til værs med fisken i klørne. Vannspruten står, og ørnen setter kursen direkte mot reiret.
Flere runder må til for å vinne høyde. Selv om det bare er snakk om en halvkilos fisk, må den faktisk jobbe seg oppover.
Ørnen lander på reiret, og skrikende unger kaster seg over fisken.
Fisk til middag
Hele 90 prosent av havørnens føde består av fisk, men den er ikke akkurat noen superfisker. Den er litt tung og «lat» og lar gjerne andre gjøre jobben for seg.
Faktisk overtar eller regelrett stjeler fuglen mesteparten av fisken fra andre. Spesielt oteren er en viktig art for havørnen, for den etterlater seg ofte fiskerester som kommer den store rovfuglen til gode.
Dessuten følger havørnen gjerne fiskeflåten til sjøs, akkurat som måkene, og passer på å plukke opp fisk som kastes over bord.
på Helgelandskysten. Foto: Hans Petter Sørensen
Ved siden av fisk står også fugler som ærfugl, toppskarv, måker og alkefugler på matseddelen. Selv om havørnen jakter en del selv, er den også en utpreget åtselseter som kaster seg over det den måtte finne av kadavre langs kysten.
Det er blitt hevdet at havørn har tatt småfe, men det er ikke dokumentert. I de tilfellene der havørnen har sittet på sau, har dyrene allerede vært døde.
Dagsbehovet for en voksen havørn er rundt 300 gram fordøyet mat. Den spiser vanligvis mellom et halvt og ett kilo i ett måltid, noen ganger nærmere to kilo.
En voksen havørn spiser derfor vanligvis hver annen eller tredje dag. Det er konstatert at den kan greie å løfte et bytte på i overkant av tre kilo, men oftest forsøker den ikke å løfte mer enn to kilo.
Tunge reir
Den voksne og reproduktive havørnen er som regel til stede i territoriet hele året, mens ungfuglene har omfattende vandringer helt til de er voksne. Som regel beveger de seg mot sør og sørvest om høsten og vinteren, og nordover igjen om våren og sommeren.
Havørnen kan hekke både i fjellskrenter, i trær og til og med på flate holmer og øyer. Reiret bygges av greiner og kvist og fôres med torv, mose og gress. Det kan bygges på år for år, og i gamle furutrær kan det bli inntil fem meter høyt og ha en vekt på 1,5-2 tonn.
Ørnemannen
Alv Ottar Folkestad har ringmerket havørner en menneskealder. Han merket sine første havørner i 1972, for mer enn 50 år siden, og siden den gang har han festet rundt 1000 ringer på havørnunger.
Ingen kan mer om havørn i Norge enn den pensjonerte naturvernkonsulenten i Møre og Romsdal og den tidligere lederen av Norsk Ornitologisk Forening. Han er en institusjon i seg selv.
Havørnen ble fredet 6. september 1968, bare fire år før Alv Ottar startet sin karriere. Den gang talte den norske bestanden offisielt bare 400 par.
– Det som har skjedd i løpet av disse 50 årene, er kort og godt en suksesshistorie, et aldri så lite mirakel, sier Folkestad.
I 2021 regnet nemlig ørneeksperten med at det hekket mellom 3600 og 4000 par i kongeriket. Det betyr rundt 8000 voksne havørner. Med et stort antall ikke-hekkende ungfugler i tillegg, var det kanskje 13 000– 14 000 individer innenfor landets grenser i 2021, mener Folkestad.
Det er for øvrig ikke bare i Norge at havørnen har kommet rikelig tilbake. Hele Europa opplever det samme. I Skåne hekker nå mange par i innlandssjøer. Danmark har også fått sine første hekkende par, og takket være eksport av norske ørner har også Skottland og Irland fått tilbake hekkende havørner.
I en tid med mange negative miljønyheter, er havørnens tilbakekomst en gladsak.
– En slik utvikling hadde jeg aldri drømt om. Da jeg startet med havørn, var siktemålet å stabilisere nedgangen. Dette er over all forventning, sier han.
Les også: Gjorde morbid oppdagelse om hannbjørner
Tilbake til Oslofjorden
Den siste havørnen i Oslofjorden hekket ved Hankøsundet, i Elingårdsskogen i Onsøy, i 1882.
50 års fredning har imidlertid gjort underverker. I 2008 ble det for første gang på over 100 år registrert hekkende havørn i Oslofjorden, denne gang på Håøya utenfor Drøbak.
… brent og pulverisert ørn i vin var utmerket mot urinveislidelser, mens ørnetunge var bra ved hoste, vel å merke ifølge folketradisjonen?
… havørner fra Finland og svensk Lappland trekker over til norskekysten om vinteren?
… mange havørner dør i møte med vindmøller på kysten, spesielt på Smøla?
… havørn kan ha et vingespenn på 2,65 meter og at hunnen kan bli åtte kilo tung?
… lengste kjente levealder på en havørn er 29 år?
… i Norge har kongeørn og havørn delvis overlappende leveområder og begge bygger reir
i bergvegger og trær?
Kilder: Havørnklubben og Rovdata
I 2012 hekket den for første gang i Aust-Agder, i 2016 i Vestfold, og sommeren 2017 kom de første ungene på vingene i Telemark.
I årene fremover kommer havørner til å etablere seg på stadig nye steder. Havørnen, som en gang ble regnet som svært truet, står ikke lenger på Artsdatabankens liste over truede arter.
Les også: (+) Norges største test av sluker: Vinneren dro inn 58 ørret og hadde 56 napp
Latinsk navn: Haliaeetus albicilla
Biologisk klassifikasjon: Haukefamilien
Utbredelse: Langs hele norskekysten. Fra Østfold til Finnmark.
Habitat: Kystmiljø, men ses også oftere i innlandet.
Føde: Lever 70–90 % av fisk, men også pattedyråtsler og sjøfugl som ender og måker.
Kjennetegn: Vår største rovfugl. 75–90 cm stor, vingespenn opp mot 2,5 meter. Voksen fugl har lyst hode,
gult nebb og hvit stjert.
