Lenger vest i landet er det ikke mulig å komme

Har du sett værmeldingen? Yr.no sin kvalifiserte spådom for de neste dagene ytterst i Sogn er svært lovende. Sol og vindstille. Perfekt for oss som stortrives i kajakken når vannet holder badetemperatur og havet ligner et stuegulv. Padling i Sol­und, den vestligste øygruppen i Norge, kan bli perfekt. Området er regnet som en perle, med et utall av holmer, sund og vakre ­viker.

Storfisk i vika

Etter rask proviantering minuttet før stengetid på butikken i kommunesenteret Hardbakke, parkerer vi snart ved Lauvika nord for Råke. Et av få steder med en egnet strand for sjøsetting i dette fascinerende, steinete landskapet med fjellvegger som stuper rett ned i sjøen. 

Får jeg sjansen til å fiske, så griper jeg den begjærlig. Lysten til å friste fiskelykken blir ikke akkurat mindre av at jeg registrerer et digert plask i bukten mens vi rigger leir for natten. Er det svær sjøørret eller kanskje en laks her inne på grunnen?

Raskt er jeg på plass med en liten sildesluk, men monsteret som plasket er som sunket i havet. En skuffende puslete sjøørret følger etter sluken, uten å nappe.

Møte med sjefen

Morgenen etter er vi klare for sjøsetting, dobbeltsjekker værmelding og måler vanntemperatur. 18 graders vann og fortsatt vindstille det neste døgnet. Vi er nær storhavet nå. Det kan fort bli brutalt og vi har ikke tenkt å ta noen sjanser. Vi holder oss innaskjærs i godværet, padler, og som alltid, med fiskestangen i flittig bruk. Snart glir vi av gårde på blikkstille vann mellom holmer og skjær, det er flott og fredelig. Ingen andre padlere å se, ingen motorbåter, bare oss, havet og sjø­fuglene.

Det går ikke lang tid før sjefen her ute kommer for å sjekke hvem som er på besøk. En havørn kommer glidende og seiler rundt oss, som for å hilse, før den lander på en knaus ikke langt unna. Den setter seg til for å ta inntrengerne i nærmere øyesyn. En opplevelse verdt turen alene.

Vi glir videre mellom Færøyna og Hågøyna, tar lunsjpause på et solvarmt svaberg i fred og ro ved Lågøystraumen. Vi forsøker å treffe på en av makrellstimene som uten tvil svømmer rundt her, men uten hell. I stedet lar vi oss friste til en svalende dukkert ut mot storhavet.

For tusenvis av år siden trakk isen seg tilbake herfra, men den glemte å ta med seg noen gigantiske steiner som har fått navnet Lågøystolane. Et imponerende blikkfang på en av de små holmene ved Lågøy, som vi padler forbi.

Makrellen kommer

Vi går i land for en pause på en av oddene ut mot storhavet. Vakringer i overflaten tyder på en makrellstim på jakt. Makrell til middag virker fristende, og en liten sildesluk lander noen meter foran der stimen sist viste seg. Makrellen er ikke tung å be, når du først treffer på den. Stimen er redusert med tre når den forsvinner ut av rekkevidde. Akkurat passe til middag for to.

Ytterst på en odde ved Lågøyneset finner vi en leirplass for natten, med storslått utsikt mot havet, men dessverre uten muligheter for å slå opp telt. Knallharde svaberg setter en effektiv stopper for enhver form for teltplugg.

På den annen side. Ingenting er bedre enn å sove under åpen himmel til lyden av dønninger og måkeskrik. Etter ny sjekk av yr.no melder imidlertid tvilen seg. Et lite nedbørsområde skal passere i femtiden på morgenkvisten, en times tid med lett dusj og litt vind.

– Vi brer teltduken over oss, så går det helt fint, sier jeg, til en noe skeptisk mine fra min bedre halvdel. 

Jeg synes det er langt verre med knotten som går på vakt i det solen forsvinner. Vi trekker inn i hver vår heldekkende myggnetting og beholder roen til et lite vinddrag kommer til unnsetning.

En yrliten værbom

Det lille nedbørsområdet på morgenkvisten skal vise seg å være en smule undervurdert av yr.no. Vinden også. Regner plasker og vinden pisker i samfulle fem timer, og det har vi ikke tatt høyde for. Vannet finner snart veien under teltduken som vi tviholder for at den ikke skal blåse til havs. Liggeunderlag og soveposer forvandles til de reneste badeleker i dammen mellom bergknausene vi ligger på, og blaute som kråker blir vi.

Men litt utpå formiddagen glemmes nattens prøvelser like raskt som solen stiger. Vi vrir opp soveposer, rister underlag, skifter til tørt og nyter morgenkaffen med utsikt over flatt storhav.

Igjen får vi besøk av havørnen som seiler inn for landing på naboholmen. Nattens våte mareritt er glemt, og foran oss ligger enda en strålende padle- og fiskedag i en natur så vakker at turen til Solund blir med oss inn i høstmørket som et av de aller flotteste ferieminnene.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Om Solund

Solund er en kommune og øygruppe i Ytre Sogn i Vestland fylke, nord for Sognefjordens ytterste del. Sula er den største øya, og utgjør med sine nesten 118 kvadratkilometer over halvparten av kommunens areal. Andre store øyer er Ytre Sula, Steinsundøy og Losna. Solund har mer enn 1000 øyer, holmer og skjær. Trange fjorder og sund skjærer inn mellom øyene. Terrenget er kupert, preget av massive steinformasjoner. Berggrunnen består i nesten hele kommunen av sandstein og konglomerat, med bratte stup mot nord og vest. Høyeste punkt er 569 meter over havet og ligger på Sula.

I Solund ligger Norges vestligste punkt, Holmebåen nord for Utvær, 4° 29° 57° østlig lengde.

Et padleparadis

Solund er et padleparadis når været viser seg fra sin gode side, og byr på fantastiske muligheter innaskjærs for ferske og middels erfarne padlere, som oss. Lenger ute ligger ultimate utfordringer og venter også for den erfarne padleren ut mot de ytterste øyene i storhavet, som Utvær og Gåsvær. Du finner mange padleforslag og tilbud om guidede turer på nettet. Vi brukte «Draumeturen i hjarta av Solund» på ut.no som utgangspunkt. DNT har en vakker hytte på Råkeneset, en gammel husmannsplass som turistforeningen beskriver som sitt vestligste overnattingstilbud. Landskapet her er svært steinete, så teltplasser er det ikke overflod av.

Fjelltur

I øst på Sula ligger fjelltoppen Krakhellenipa med sine 569 meter over havet, og er med det øygruppas høyeste punkt. Den er lettest tilgjengelig fra vestre side. Tre kilometer vestover strekker Ulvegreina seg til værs, og er et godt alternativ for den som ønsker en lett topptur. Her er det nemlig grusvei hele veien. Den mest spektakulære utsikten, finner man imidlertid på Pollatinden vest på Sula, med an­komst og merket sti fra sørøst.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 27 2022