Finnmarks ukjente villmark

Vi er i gang med dagens andre kaffekjele mens vi nyter omgivelsene i Tømmervikdalen på Sværholthalvøya. Gårsdagen var betraktelig mindre bedagelig.

Innmarsjen tok 11 timer, og i høyden gjorde regn, kulde og vind sitt til å sinke fremdriften i den grove blokkmarka som preger de høyereliggende delene av terrenget.

LES OGSÅ: Denne skjorta jager mygg og flått

En oase

Jeg tror vi hadde omtrent samme følelse som en ørkenvandrer som støter på en oase, da den frodige Tømmervikdalen dukket opp fra det golde fjellandskapet.

Rundt oss har vi relativt høyvokst bjørkeskog og friskt gress. Enkelte steder har porsen vokst til trær på flere meters høyde. Faktisk holder elgen til i denne dalen, langt ute på finnmarkskysten.

Ytterst på Sværholthalvøya ligger det kjente fuglefjellet Sværholtklubben. Toppen ligger 166 meter over havoverflaten. Sværholtklubben er det største fuglefjellet i Finnmark, og de skråstilte skiferlagene danner hyller og avsatser oppover i fjellet hvor titusener av fugl hekker.

LES OGSÅ: Test av lett sommertelt - Helsport Reinsfjell Superlight 3

På loffen i to uker

Vi skal loffe rundt på Sværholthalvøya i to uker, så selv om laksen stadig plasker i kulpen, forhaster vi oss ikke. Men når kjele nummer to er tom, rigger vi fluestengene.

Tømmervikelva er bitte liten, så her er det snakk om utstyr man vanligvis forbinder med ørretfiske. Thomas får æren av å ta første runde over kulpen. Han begynner godt oppe i innløpet, og det går ikke mange kast før snøret strammes. Etter noen spennende minutter lander han en flott smålaks.

På jakt etter sjørøya

Vi blir et par–tre dager ved Tømmervikelva. Vi har brukt vinteren til å studere kart og gjøre undersøkelser, så vi har en viss idé om hvor vi vil. Likevel er det med stor spenning vi pakker leiren for å sette kurs mot en potensiell sjørøyelokalitet.

Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til utforskning av nye vann og vassdrag, men det er også en del av moroa. Denne gangen treffer vi blink. Et par prøvekast med slukstanga avslører at røya er i bettet, og vi går kjapt over på flue.

Drømmefiske etter røye

I to dager opplever vi et drømmefiske etter røya før det stopper brått. Vi har satt ut det meste av fisken vi har fått og aner ikke hvor mange røyer vi totalt har hatt på.

Der og da tror vi det er slik det skal være i dette vassdraget, men senere har vi hørt om flere som har dratt hit uten å få en eneste fisk. Sjørøya er i sannhet lunefull.

LES OGSÅ: (+) 14 produkter som hjelper mot mygg, flått, klegg og knott

Fisker i tomt vann

Senere på turen får vi også oppleve at man ikke alltid treffer blink når nye vann og elver skal utforskes. Først legger vi oss til ved det vi mener skal være et godt røyevann. Det viser seg antagelig å være fisketomt, og senere får vi høre at det er nabovannet vi burde besøkt.

Røye og laks

Vi rekker et par dager til i Tømmervikelva før vi setter kursen vestover på halvøya. Her har vi tidligere sett på en fantastisk vakker elvedal som munner ut i sjøen med såpass lite fall underveis at laks og sjørøye kan gå opp.

Bomtur

Idet vi har tatt oss ned i dalen, ser vi omtrent umiddelbart at dette sannsynligvis var bomtur. Elva herjes tydeligvis kraftig under vårflommene og består stort sett av veldig grov stein.

LES OGSÅ: (+) De beste ørretvannene på Romerike

Her er det neppe gyte- eller overvintringsmuligheter for hverken sjørøye eller laks. Det viser seg å holde stikk. Med unntak av litt småsei i munningen og et par pekefingerlange, svarte dverg-røyer, får vi ingen fangst. Vi trøster oss med at fiskestanga har ledet oss inn i et landskap med fantastisk vakker natur og dramatisk historie.

Rester etter krigen

På sørøstsiden av halvøya ligger det fraflyttede fiskeværet Sværholt. På det meste var det så mange som 200 fiskere her i sesongen. De fastboende drev i tillegg med jordbruk og husdyrhold.

Under krigen ble Sværholt et viktig festningsanlegg for tyskerne. Lokalbåten «Sørøy» ble torpedert. Den siste krigsvinteren stakk flere finnmarkinger seg unna den tvungne evakueringen på Sværholt.

Noen klarte seg gjennom vinteren i en gamme i nærheten av Tømmervika. En annen familie gjemte seg i en gamme på vestsiden av halvøya.

Allerede i januar var de tomme for mat og måtte leve fra hånd til munn gjennom resten av vinteren.

Fiskeværet ble utslettet

I 1944 ble Sværholt nærmest utslettet. Mange flyttet tilbake, men det værharde stedet ble som så mange andre fiskevær snart innhentet av sentralisering og modernisering.

På Sværholt finnes fortsatt en gammel kirkegård og fortsatt står noen hus igjen. Men de er sjeldent i bruk. Det er krevende å komme seg til Sværholt, og grov sjø gjør det ofte svært vanskelig å komme til og fra med båt.

Spor etter tyskerne

21 supre fiskeplasser mellom Trondheim og Oslo

Det finnes rester etter krigen over store deler av halvøya. Vrakrester etter en tysk landgangspram er fortsatt synlig i Sværholtbukta. Tyskerne anla vei opp til Sværholtklubben, og i en fjellside er årstallet for når veien ble bygget hugget inn:

«Erbaut 4./405 1942».

Ytterst på halvøya ligger restene av et stort, tysk kanonbatteri. Batteriet Heeres Küsten Batterie Svaerholtklubben 1/971 ble oppsatt med seks 14,5 cm kanoner med skuddvidde
19 000 meter i 1942.

Kilder: Finnmark Dagblad,
Store norske leksikon og Wikipedia