Kanalbåtferie

En førti fot lang kanalbåt av typen Carousel venter på oss. Det samme gjør Steve Brookes; en jovial Hobbit-aktig brite, ikke særlig mye på strømpelesten, men med pondus og armer som kan kjevle ut betong.

Steve gir oss en effektiv gjennomgang av kanalbåten. Hver gang han viser hvordan ett eller annet fungerer, filmer jeg med mobiltelefonen. Videosnutter vi senere får god bruk for.

Etter rundt halvannen time er vi klare til å dra. For å forsikre seg om at debutantene fra Norge ikke er helt på jordet på kanalen, slenger Steve seg med noen hundre meter.

LES OGSÅ: Dette må du vite før du drar på bilferie i Europa

Så hopper han av og spaserer tilbake – i omtrent samme hastighet som kanalbåtene har.

Gangfart, altså. Maks 6,5 km/t. Lager du bølger som skyller mot kantene på kanalen går det for fort. Og der ligger mye av suksessen til de mange firmaene som driver med utleie av "narrowboats".

Mennesker fra hele verden ankommer for å puste ut og ta en pause fra travle hverdager som gjerne glir over i enda mer heseblesende helger.

På de engelske kanalene, derimot, er det vanskelig å stresse noe særlig. I hvert fall når mannskapet har lært seg kodene for fart og oppførsel, og mestrer slusingen.

Lærdom som kommer kvikt. Etterpå er det bare å sette seg et mål for turen, og sørge for at man er tidsnok tilbake til start igjen.

Slusing er artig

Som sikkert svært mange andre turister, har vi valgt å være borte i én uke. Passelig, kanskje – man vet jo aldri hvordan været blir.

LES OGSÅ: Ting det er smart å kunne før du drar på ferie til utlandet

Mer enn én uke på tjue fortøyde kvadratmeter, kun med Uno og Yatzy og anmasende engelske reklamekanaler, kan jo gjøre morder av en ellers fredens apostel.

Ruta starter rimeligvis hos Rose Narrowboats, ved Oxford Canal. Planen er å være fremme i byen Warwick rundt halvveis ut i uka, for der å snu og vende tilbake.

Underveis – ved landsbyen Napton – skal vi skifte kanal, fra Oxford til Grand Union. 220 kilometer lange Grand Union Canal er en kunstig kanal med 166 sluser, en gang bygget for å lette varetransporten mellom Englands to største byer, London og Birmingham.

Vi skal selvsagt bare innom en liten del av den, men sluser er her jaggu nok av, uansett. Nærmere bestemt 23 på rappen, mellom Braunston og Warwick. Da gjelder det at slusemannskapet er uthvilte og klare for litt maritim action. Og at skipperen er klar i blikket og stø med roret.

Slusene på denne strekningen ble bygget for å kunne ta brede lektere. Derfor er her plass til to vanlige kanalbåter, noe som reduserer ventetiden betydelig, om det i det hele tatt er noen. Men regn med at det nå og da blir en kort pause i påvente av en ledig sluse, spesielt der de kommer på rekke og rad. Da er det bare å legge til kanten og holde båten med tau til det er klart.

Som nervøse ferskinger i gamet hadde vi egentlig plukket ut en ukestur med bare fire sluser. Heldigvis ombestemte vi oss, og valgte ruta som tur-retur ga oss et femtitalls sluser.

For slusene ble på mange måter et slags høydepunkt, enten vi sluset oppover eller nedover. De skapte liv og røre og aktivitet hos mannskapet, og ofte kom man i trivelig kontakt med andre turister.

I en og annen sluse kan du også regne med at det står en frivillig kanal-idealist og hjelper til. Skjønner han eller hun at noen er uerfarne, får man et raskt kurs i slusing. Og vi snakker ikke om hjernekirurgi her. Etter 3–4 sluser sitter det. Stenge, slippe vann inn eller ut, åpne.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

VIDEO: KANALBÅTFERIE I ENGLAND - SLIK FOREGÅR DET!

Hvor spiser vi?

Vi satser på en kombinasjon av eget og andres kjøkken. Noe som fungerer fint. Nå og da passeres nemlig små puber eller restauranter, der måltider av varierende størrelse og kvalitet kan kjøpes.

Dag to og resten av turen kjører vi mellom fem og åtte timer daglig. I Napton svinger vi bratt høyre, vekk fra Oxford Canal og inn på Grand Union Canal. Og her skifter også kanalene karakter.

Sistnevnte er mindre gjengrodd og bredere. Byen Warwick er stedet vi snur. Og det gjør vi med en håndbrekksladd foran en av en haug nye sluser det ville tatt lang tid å passere fram og tilbake. Snuplassene som er laget for kanalbåtene er det ikke mange av, så det gjelder å planlegge ferden godt.

Sju dager og netter tilbringer vi ombord i vår Carousel. Diesel-tøffer av sted, spiser og drikker godt, jogger en tur om morgenen, rusler langs kanalen eller i landsbyer, leser, ser OL-sendinger på TV, sitter ute på det lille fordekket med et glass vin og betrakter solnedgangen.

Det er sommer. Og ingenting er stress.