FRILUFTSLIV
Dette må du vite om allemannsretten
Gjennom allemannsretten er vi i Norge sikret rettigheter til å ferdes i naturen. Parallelt med denne retten følger det også plikter.
Allemannsretten legger viktige premisser for friluftsliv i Norge, og gir oss unike muligheter for naturopplevelse og rekreasjon fra fjord til fjell i hele landet.
Vi har antagelig den mest vidtrekkende ferdselsretten som finnes. Kanskje tar vi disse mulighetene for gitt?
Etter å ha reist litt rundt i verden og møtt andre rammer for friluftslivsutøvelse enn den vi finner her hjemme, setter i alle fall jeg ekstra pris på de rettighetene allemannsretten har fastsatt.
Samtidig har jeg her hjemme både opplevd å bli «jaget» bort fra en leirplass – og ha blitt sjenert av andres hensynsløse atferd i naturen. Denne artikkelen er derfor en kort påminner om både rettighetene og pliktene som følger allemannsretten.
Hva er allemannsretten?
Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven. Den bygger på en respekt for kulturarv, miljøverdier, grunneiere og brukere av natur.
Allemannsretten gir oss rettigheter til fritt å ferdes til fots og på ski i utmark i Norge. Også leirslagning, sanking, sykkel og ferdsel på stier og veier i innmark reguleres av denne retten.
Pliktene som også er fastsatt kommer tydelig til uttrykk i lovverket. Hensynsregelen er sentral. All ferdsel i natur skal skje hensynsfullt og med respekt slik at vi verken er til skade eller ulempe for natur, grunneier eller andre brukere.
Les også: (+) Test av ti klassiske fjellsko: Lite skiller de tre beste
Innmark og utmark
Dette er to sentrale begrep å forstå. Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, kyst, myr, skog og fjell i Norge.
Innmark er dyrket mark, plantefelt, gårdsplasser, boligtomter og lignende arealer. På innmark har grunneier sterkere muligheter til å begrense ferdsel.
Du kan som regel gå på tur på veier og stier hvis du holder rimelig avstand til gårdstun, hus og hytter.
Du kan også gå tur over frossen eller snødekt åker og eng fra og med 15. oktober til og med 29. april.
Annet regelverk
Selv om friluftsloven har fastsatt vår rett til å ferdes i naturen, vil også andre lover kunne påvirke friluftslivet.
Verneområder kan med hjemmel i naturmangfoldloven ha restriksjoner for ferdsel som overstyrer allemannsretten. Samme lov omfatter også hensyn til arter.
Viltloven er sentral for jaktutøvelse, mens lakse- og innlandsfiskeloven legger føringer for fiske i ferskvann. Motorferdselsloven regulerer motorisert ferdsel i utmark. I tillegg er det en rekke andre lover som regulerer utbygging og ressursbruk i norsk natur.
Hvis du skal fly drone i naturområder, må du sjekke om det finnes restriksjoner der du ønsker å fly og ellers ta hensyn til forstyrrelse.
Les også: (+) Soleklar testvinner: Dette er den beste turskoen til lette turer
Retten til opphold
I utmark er det tillatt å raste, overnatte under åpen himmel, sette opp hengekøye eller telte, men som hovedregel ikke nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte.
Dersom du skal ligge mer enn to døgn på samme sted, må du ha grunneierens tillatelse. På høyfjellet eller langt fra bebyggelse trengs ikke dette samtykket med mindre oppholdet kan være til ulempe.
Skog og annen vegetasjon må ikke komme til skade ved denne bruken. Du må ha grunneiers tillatelse til å lage faste installasjoner eller for eksempel å kutte granbar til gapahuk.
Noen steder kan adgangen til å telte være regulert etter lokale forskrifter, spesielt i strandsonen. Kommunene i Lofoten har benyttet seg av dette og laget en friluftsforskrift med hjemmel i friluftsloven for å begrense telting på sårbare plasser.
Andre steder kan naturmangfoldlovens verneforskrifter regulere adgang til ferdsel og leirslagning.
Høsting
Høstingsretten av naturressurser omtales i friluftsloven. Jakt omfattes ikke av dette, men alle jegere plikter ifølge allemannsretten å ta hensyn til andre brukere under sin jaktutøvelse – og motsatt.
I utmarka kan du fritt sanke bær, vill sopp og blomster så lenge bestanden ikke er truet. Du kan også plukke røtter av ville urter og ville nøtter. Nøttene må faktisk spises på stedet. Det er noen reguleringer knyttet til moltemyrer i nord, men i det meste av landet kan også molter plukkes fritt.
Du må spørre grunneier før du plukker med deg stein, mineraler, torv, mose, lav, kristtorn, rirkuler, tæger, never og bark. Du kan likevel ta med deg mindre mengder «naturprodukter av liten eller ingen verdi». Pass på at skog og vegetasjon ikke skades ved høsting.
Fiske
Fritidsfiske i saltvann omfattes av allemannsretten. Du kan dermed fritt fiske i sjøen fra utmark eller områder åpen for allmennheten samt fra fritidsbåt.
Du kan bruke håndredskaper som fiskestang eller snøre. Pass på begrensninger i munningssoner for vassdrag med anadrom fisk (laks, sjøørret, sjørøye). Ved bruk av teiner, ruser eller garn i sjøen er det eget regelverk.
For mange arter gjelder også regler om minstemål og det kan også være perioder med fiskeforbud på visse arter. Fiske i ferskvann er kun en allemannsrett for barn under 16 år. De kan fiske gratis i ferskvann etter innlandsfisk i perioden 1. januar–20. august, unntatt i anadrome vassdrag. Ungdom og voksne over 16 år må løse fiskekort hos rettighetshaver.
På sykkel
Bruker du sykkel i naturen kan du i utgangspunktet sykle fritt på stier og veier som går i utmark. På høyfjellet kan du også sykle i terrenget. Husk likevel at høyfjellsnaturen er spesielt sårbar for terrengslitasje.
El-sykler kan i utgangspunktet brukes i utmark tilsvarende vanlig sykkel, men dette inngår ikke i allemannsretten. Kommunene kan derfor bestemme at el-sykkel er forbudt i enkelte områder, for eksempel på stier. Grunneier kan også sette opp skilt om at el-sykkel er uønsket.
I verneområder er det ofte egne regler for sykkel, spesielt el-sykkel. Sjekke lokale verneforskrifter. I strandsonen må sykling kun skje på stier, veier eller bart fjell. Husk at alle sykler kan gi langvarige spor i landskapet, spesielt i fuktige områder.
Allemannsretten i strandsonen
I utgangspunktet er det fri ferdselsrett for allmennheten i strandsonen langs sjøen, så lenge området er definert som utmark. Enhver har også rett til å bade fra strand i utmark når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte og uten utilbørlig ulempe for andre.
Det er ikke tillatt å bruke privat brygge. Med båt har du fri adgang til å ankre opp i sjøen utfor marbakken, men all ferdsel skal skje hensynsfullt, slik at den ikke er til unødig sjanse for omgivelsene. I utmark har du lov til å dra båten på en strand og la den ligge der i 24 timer.
Trusler og konflikter
Naturen langs sjøen er svært attraktiv for friluftsliv og strandsonen er det arealet i Norge som er under sterkest utbyggingspress og privatisering.
Spesielt i tettbygde strøk kan det være vanskelig for allmennheten å få tilgang til strandsonen på grunn av private veier, stengsler, hus og hytter.
Mange steder har grunneiere «privatisert» utmark rundt fritidshuset ved å sette opp gjerder, flaggstenger, hagemøbler og blomsterpotter med mer. Slike tiltak kan hindre allmennhetens ferdsel og være ulovlige.
Allemannsretten skiller i utgangspunktet ikke mellom nasjonalitet og er ikke tilpasset masseturisme, noe som befolkningen blant annet i Lofoten har erfart. Det er ventet at det vil oppstå diskusjoner rundt allemannsretten i takt med økende bruk av norsk natur.
Enn så lenge – gled deg over de unike mulighetene og ta vare på naturen der du ferdes!
