Badstue-boom

I Nordens Paris – midt i Tromsø havn – ytterst på gjestebrygga – ligger den flytende badstuen Pust badet i lys som skal illustrere både Nordlyset og Midnattsola. Det verdensomspennende reisemagasinet Time Out har vært i Tromsø og latt seg imponere. ­Magasinet omtaler Pust som «din nye spa-fantasi».

Oppblomstringen av eksotiske og gjerne flytende badstuer i resten av Norge har heller ikke gått magasinet forbi. Time Out skriver at badstue-kulturen har vokst seg stor i Norge og at konseptet foreløpig retter seg mot nordmenn og at dette er vår nye «hverdagsluksus». Men magasinet spår en invasjon av utenlandske turister når konseptet blir oppdaget og reisevirksomheten er tilbake til normalt.

Over hele Norge

Hele Norge er med på trenden. Skal du for eksempel til Telemark på ferie er Soria Moria-sauna noe du bør sjekke ut. Badstuen ligger ved innsjøen Bandak på Dalen i Telemark i øvre enden av Telemarkskanalen. Bygget blir omtalt som et kunstverk som blinker som et smykke i innsjøen Bandak. Er du interessert i arkitektur finner du rundt om i Norge badstue-bygg i verdensklasse plassert i vakre omgivelser.

På Husøya i øygruppen som utgjør Træna kommune på Helgeland er du tilbake i det ytterste havgapet. Der har Trænas trendy lokal­befolkning bygd om kommunens eldste naust til badstue og naturlig nok kalt den Trænas Badstue-Naust. Den drives av en forening med samme navn og arrangerer jevnlig felles badstue for innbyggere og turister. Innimellom står det både «sauna sessions», foredrag og ­konserter på programmet.

Eldgammel tradisjon

Så tar vi turen inn i landet: På innsjøen Kvitåvatn på Rjukan er det sjøsatt to flytende badstuer med omkledningsrom, badestige og fjell­utsikt. I badstuen kan du sitte og nyte varmen samtidig som du skuer utover et flott naturlandskap med selve Gaustatoppen som et blikkfang.

Slik kan man reise Norge rundt og nyte flytende badstuer av ypperste kvalitet i originale settinger og bygninger med utsikt over enten fjord, fjell eller isbreer og vite at badstue-boomen har røtter flere ­hundre år tilbake i tid. Vi har rett og slett blåst nytt liv i eldgamle ­tradisjoner.

Tørkerom

Badstubad var nemlig utbredt i Norge og store deler av Nord-­Europa i middelalderen (år 500–1500 i vår tidsregning). Men siden badetøy ikke fantes på den tiden – og begge kjønn hadde samme badedag – ble denne tradisjonen selvfølgelig mislikt av deler av presteskapet. Etter hvert som kristendommen tok kraftigere grep om liv og lære gikk derfor badstubad i glemmeboken i Norden – med unntak av i Finland.

Badstuene har siden middelalderen likevel vært kjente bygninger i bygde-Norge, nesten på linje med stabburet. Badstuene ble ikke revet selv om badstubad gikk av moten. De fikk en ny nyttefunksjon.
I århundrene etter 1500 og de følgende hundreårene tok bøndene dem i bruk som tørkerom for korn, malt og kjøtt.

Badstuer 

Det internasjonale ordet sauna for badstue kommer fra finsk. Noe som er naturlig siden finnene var det folket som holdt tradisjonen i hevd i Norden og Nord-Europa siden middelalderen og fram til det 20. århundre. De siste årene har forskere ved Universitetet i Øst-Finland jaktet på helsefordeler med sauna. De har kommet fram til at regelmessig bruk av badstue gir lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, plutselig hjerte­stans, Alzheimer og demens. For mer info om norske badstuer sjekk:

www.norgesbadstulaug.no/kart-­badstuer-i-norge

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 31 2022

Denne saken ble første gang publisert 22/06 2022.