Effektivt ørretfiske
30 tips til harvefiskeren
Det blir raskt mørkere utover høsten, og det mørket gjelder det å utnytte. Når august står på trappene er det tid for å ta i bruk det som kanskje er den mest effektive fiskemetoden etter ørret som finnes.
For en ørret gir mørket skjul, som er det beste våpenet når den er på matjakt. Mest mat for minst mulig energiforbruk finner ørreten inne ved land i ly av mørket. Ved aktivt fiske bortover langs land er oddsene derfor gode for å lande en fin fisk. En meget effektiv fiskemetode under slike forhold er harvefiske – et tradisjonsrikt markfiske som er svært enkelt og krever lite utstyr. For å øke sjansen for fangst bør du likevel ha noen triks på lur. Her får du 30 tips som vil gi gode forutsetninger for økte harvefangster nå utover høsten.
1. Harving
Agn en større krok med flere mark, som er hele kastetyngden, og kast deretter ut. Strip så marktugga i vannoverflaten, gjerne med litt hopp og sprett. Agnets ploging gjennom vannet avgir kjølevannsstriper på rolig vannoverflate. Lysbrytningen fra disse danner en mørk og en lys side, der den lyse siden avslører agnet mye tidligere enn om det ble fisket nede i vannet. Ørreten oppfatter stripingen som «stor mat» på svøm. Enten et stort insekt, en frosk eller ei mus. En glupsk ørret tar gjerne «stor mat» når den først angriper. Det er energisparende.
2. Smygfiske
Det er viktig å bevege seg rolig og kontrollert langs land. Brå bevegelser, eller harde steg mot bakken, kan forplante seg ut i vannet og skremme ørreten av gårde. Unngå å tråkke på trestammer, eller å komme nær greiner i kontakt med vannflaten. Ikke stå i silhuett mot månelys himmel, og ikke bruk lys som fisken kan se.
3. Kasting
Kasteutførelsen bør gjøres med jevne og «bløte» bevegelser for ikke å kaste av marken.
4. Innsveiving
Sveiv sakte inn og la marken innimellom bryte vannflaten med små plopp. Husk å sveive marken helt inn til skotuppen. Ofte angriper ørreten i siste sekund før byttet kommer seg i sikkerhet.
5. Vifteform
Det er lurt å avfiske kasteplassen i vifteform for så å forflytte seg til neste sted. Da har man kontroll over hvor i vannet og mørket man kaster.
6. Alle sanser
Både syn, hørsel og fingerfølelsen er viktige medhjelpere for å registrere napp. Noen ganger bryter ørreten vannflaten med et plask, andre ganger napper den forsiktig under vannflaten. Alt som virker litt annerledes kan være en ørret som er bortpå og snuser på marken.
7. Napp
Ved napp bør stangtuppen umiddelbart senkes og bøylen på snella slås opp, slik at ørreten kan gape over marken og ta sene uten å kjenne motstand. Tell rolig til 10, slå ned haspelbøylen, stram opp og gjør tilslag.
Taktikk
8. Forberedelse
Vær på plass når ørreten trekker innover mot land. Planlagt fiskestrekning bør på forhånd gås opp i dagslys, for å sjekke ut kasteplasser og kartlegge bunnforhold. Videre bør du se deg ut eventuelle vak, og memorere disse stedene. Ørret nær land blir oftest værende til mørket kommer, mens ørret lenger ut ofte kommer inn mot land. Se deg ut små knekker, viker, sildrende bekkeos eller store steiner i vannet der ørret gjerne tar tilhold.
9. Tjuvstart
Det må ikke være bekmørkt! Vakende fisk kan i skumringen være hissig på annen bevegelse i vannoverflaten og snappe det meste den oppfatter som mat. En mer skeptisk ørret kan følge markens striping i vannoverflaten uten å ta. For å lure denne, kan du la marken synke en gang iblant. Den blir da enkel å fange, og en skeptisk ørret kan inspisere byttet. Samme taktikk kan være lurt om du kaster på et vak der fisken ikke tar. Blir det bevegelse i sena er det fisk bortpå, og da gjelder vanlig tilslagstaktikk.
10. Høy føring
Ved innsveiving på blikkstille vann kan sene på vannet foran marktugga forårsake unaturlige og mistenksomme striper. For å forhindre det, kan man holde stanga så høyt at sena har direkte kontakt med marktugga, slik at den ikke suges fast i vannfilmen.
11. Smultring
Når en ørret napper, kan det i mørket være vrient å se om ørreten raser ut sene eller står stille. Det kan være avgjørende å vite det, siden en raskt svømmende ørret ofte ikke svelger før den har stoppet opp. Et for kjapt tilslag vil kunne dra marktugga ut av kjeften på den. Derimot vil en ørret som napper og står rolig trolig være i ferd med å sluke, og du vet at tilslaget kan settes raskere. For å finne ut om sene dras ut fra snellespolen eller ei, kan man benytte smultringtrikset. Form tommel og pekefinger som en smultring rundt sena på øvre del av håndtaket for fysisk å kjenne om sene løper ut. Som regel tar ørreten noe sene, stopper opp for å svelge og svømmer videre. Da settes tilslaget.
Utstyr
12. Fiskestang
En slukstang på 8–12 fot med kastevekt på cirka 3–12 gram gir lange kast med lett vekt, og er enklere å ha kontroll på og ta seg fram langs land i mørket med. I åpent landskap kan en enda lenger stang øke radiusen.
13. Snelle
Med ei haspelsnelle med grunn spole for ferskvannsfiske får du lagt ut brukbare kast, selv med kraftigere sene. Harving er kortholdsfiske og snellebremsen bør være finjustert. Hold stanga med den ene hånda og dra i sena med økende press med pekefinger og tommel på den andre, til snellespolen begynner å slure, uten å ta for hardt i. Vær forberedt på å justere raskt. Det er bedre å ha for løs innstilt brems enn for hard brems.
14. Sene
Monosene 0,16-0,25 mm dekker de fleste forhold. Multisene blir generelt litt for stiv i nærkamp med sprek fisk. Kjenn regelmessig etter ujevnheter på sena. Kasting med lett agn i mørke kan raskt medføre småknuter eller senekrøll. Bruddstyrken er da på et minimum. Kapp av dårlig sene og knyt kroken på nytt. For å unngå senevas bør du slå ned haspelbøylen for hånd og føre sena skikkelig inn på snelleføreren. Deretter gjøres et drag i stanga for å sikre at sena strammes opp før innsveivingen tar til. Får du disse to enkle rutinene på plass, er det sjelden du står med et kråkereir i mørket.
15. Krok
Kroker med rett spiss og uten mothaker på krokskaftet gir bedre kontroll når mark træs på i dårlig lys. Aberdeenkroker i størrelse 4–8 er gode harvekroker. Fest kroken til sena med dobbel slukknute.
16. Håv
Stor fisk kan ofte kjøres på tynn sene i åpent vann, men utfordringen er landing i dårlig lys. En håv forhindrer senebrudd i landingen.
17. Hodelykt
Ved stadig å skru lykta på og av vil nattesynet reduseres. Et tips er å spare mesterøyet, det vil si øyet man ser best på. Hvis man lukker mesterøyet, vil man se nesten like bra med en gang som før lyskilden ble tent. Blå eller rød lyspære demper også reduksjonen av nattesynet. Slik finner du ditt mesterøye: Se på et punkt noen meter fra deg. Bruk en pekefinger til å peke mot punktet med begge øyne åpne. Lukk deretter det venstre øyet og se om pekefingeren fremdeles peker midt mot punktet. Gjenta samme prosedyre med det høyre øyet. Det øyet som fremdeles holder pekefingeren mot punktet, eller nærmest punktet, er ditt mesterøye.
18. Plastperle
Under netter med månelys vil en selvlysende plastperle kunne reflektere lyset som sendes langt av sted i vannet. Detaljen kan gjøre utslaget under blåhvitt månelys.
Harving avec
19. Hvit tråd
I mørket kan det være vanskelig å se om agnet striper eller går under vann. For bedre visuell kontakt med agnet kan en hvit tråd festes på sena rett over krokøyet. I tillegg vil ørreten se agnet tydeligere, selv om marken ikke striper.
20. Med søkke
For å kaste over siv eller liljeblader ved land, kan ett eller to små splitthagl festes cirka 20 centimeter over kroken. Marken vil da gå dypere i vannet. Ved napp må tilslaget settes raskere ettersom søkket på sena vil gi en tyngde og motstand som ikke oppleves normal, og fisken vil raskt kunne spytte agnet ut igjen.
21. Med lysstav
Ved vindfulle forhold kan en fluoriserende lysstav festes på sena nede ved marken. En slik gulgrønn og skinnende detalj, vil i tillegg til lukt og bevegelse kunne visuelt tiltrekke seg ørret til et agn som ellers kanskje ikke ville blitt oppdaget.
22. Med dupp
En ørret kan stå utenfor kastehold for en lett marktugge. Et tips er å benytte en dupp som sammen med marken sveives sakte innover, gjerne gjennom vak. Duppen pløyer vannflaten og tiltrekker oppmerksomhet, mens marken følger rett etter. Om du merker antydning til lugging i sena er det ørret, og du må stoppe å sveive og la fisken få litt tid. En annen mulighet er at ørreten tar duppen for å være mat og angriper. Også her må du raskt stoppe og sveive, slik at marken synker lik et skadet eller druknet bytte, og tar oppmerksomhet vekk fra duppen.
23. Plukking
Hovedregelen er å plukke mark i ulike størrelser. Mange små marker på kroken lager mye liv og bevegelse, lik en blekksprut, og lokker bedre enn en enslig og mer kompakt stor en. Stor mark gir derimot mer kompakt kastetyngde.
24. Oppbevaring
Marken bør oppbevares i en bredbunnet plastbutt med luftehull i topplokket, som bør festes i beltet. Et aktivt fiske fordrer regelmessig forflytning og en gjenglemt markbutt i lyngen kan gi lang letetid. For harveturen fylles butten med litt jord og løv der marken plukkes.
25. Cocktail
På kroken kan gjerne hvitmark kombineres med enten doggmark (den svært store som kommer opp av jorda etter regnvær) eller kompostmark (kjøpemarken i sportsfiskebutikker). Hvitmark er seig, og vil for ørreten gi ekstra kontrast mot himmelen i mørke netter. Doggmark er tyngre og gir lengre kast, mens kompostmark avgir reale duftspor.
26. Godt kjent
Besøk vann med kjente bredder. Mindre vann har oftere en tettere ørretbestand enn store vann. Det å få fangst er i teorien enklere. Et stort vann frister som regel med de største ørretruggene.
27. Vær og tid
Det kan være godt harvefiske fra fullmåne og noen dager framover når det ikke er fullmånelys, når en lett sørlig bris stryker vannflaten, når vakaktivitet høres i mørket, når det duskregner og når det er bekmørkt og vannet ligger blankt. Om det blåser kald nordavind, plaskregner eller tåketeppet siver utover vannspeilet, kan man oftest finne på noe annet. Det er mulig med fine harvefangster fram til islegging. Tiden fra skumring og noen timer framover gir ofte mest aktivitet.
28. Hotspot
Utover høsten kan stor fisk som forbereder seg til gytingen samles utenfor elv- og bekkeutløp. Det å fiske her kan gi gode resultater. Husk at du må respektere fredningstiden.
29. Strøm
I ei elv eller ved inn- og utos kan du la strømmen frakte agnet av gårde og dermed avfiske lengre strekker. Du kan også holde marken blafrende i strømkanten på stram sene, trekke den litt inn for så å slippe den litt ut igjen, og også slå opp bøylen på snella og la marken drive fritt av sted igjen.
30. Flueharving
Er det åpne omgivelser rundt vannet kan man harve med flueutstyr med en stor streamer, muddler eller lignende. Det finnes mye å velge i. Metoden kan være effektiv, og gir god kastelengde. Ved napp må tilslaget settes umiddelbart.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske