Spinnereffekten
Bli ekspert på å bruke spinner
En spinner kan lokke til hogg der sluken feiler. Her kommer en guide til hvor og når de ulike spinnerne bør brukes.

I to døgn hadde det blåst stiv kuling, og fjellvannene i området gikk skummende. Det var nesten umulig å fiske på grunn av vinden.
I sørenden av fjellvannet jeg lå ved, var det en markant innsnevring til en smal vik. Bratte klippeskrenter beskyttet vika for vind. Dette var det eneste stedet jeg hadde sett vak i løpet av turen, men ørreten ville ikke ta verken sluk eller mark. Mye av skylden måtte nok tillegges den grunne vika, som gjorde slukfiske nærmest umulig på grunn av stadige bunnapp. Den uryddige steinbunnen hadde også medført at flere markkroker hadde røket.
Det var særlig bak en diger stein, midt i utløpet til det store vannet, at tre ørreter stadig vaket. Jeg ville derfor prøve en liten svart og gul spinner. Spinneren hadde et rundt spinnerblad, veide kun to gram og hadde små trippelkroker, noe som tilsa at den ville gå høyt i vannet selv ved lav hastighet, og dermed redusere risikoen for bunnapp.

Fersk kvalitetsørret
I posisjon fikk jeg lagt ut et kast som landet der en av ørretene akkurat hadde vaket. Innsveivingen startet, og omtrent umiddelbart reiste en plog av vann seg og akselererte etter spinneren. I ren refleks la sveivehånda inn et kort spinnstopp, og da hogg det til. En voksen ørret gikk direkte opp i lufta og begynte sin akrobatiske oppvisning. Den lille trippelkroken hadde imidlertid fått godt feste og gjorde jobben, så snart kunne en nydelig ørret på rundt en kilo håves. Noen minutter senere havnet nok en ørret på land, også denne rundt en kilo. Så var det slutt.
«Under insektklekkinger kan ørreten oppfatte spinneren som et insekt»
Tilbake i teltet kunne en fornøyd kar tilberede fersk kvalitetsørret til middag. Spinneren hadde levert under forhold der sluk- og markfiske hadde kommet til kort.

Lyd- og trykkbølger
En ørret hører lydbølger veldig godt, og sidelinjeorganet gir ytterligere opplysninger om trykkbølger, altså bevegelser i dens umiddelbare nærhet. Selv små lyd- og trykkbølger kan gjøre ørreten oppmerksom på at «noe er på gang» lenge før synet fanger det opp. Og nettopp her skiller en spinner seg mye fra en sluk, ettersom spinnerbladet roterer under innsveiving og avgir til dels kraftige lydbølger, i tillegg til trykk- og lysbølger, uansett størrelse og kroppsform.
Innen slukfiske har jeg erfart at det er form og farge som generelt avgjør hvilken sluk man bør fiske med, men som spinnerfisker bør man også ta hensyn til lyden. Selv opplever jeg ofte at lyd kan lokke bedre enn både lukt og syn, og særlig ved fiske om kvelden og natta. I grumsete eller urolig vann med dårlig sikt kan en spinner være en sluk overlegen. Ulike produsenter har gjort sitt for å øke lydbølgene til enkelte spinnertyper. Blant annet finnes spinnere med små hull i bladet, skjeblad med rifler i kantene og tolags spinnerkropp som slår mot hverandre.

En mellomting mellom fisk og insekt
Med et flatt skjeblad plassert foran en kompakt kropp, blir en spinner en mellomting mellom et insekt og en fisk, og det kan både være dens styrke og svakhet. Spinneren vil med sitt roterende skjeblad fungere i ulike vanndybder, avhengig av utformingen på bladet. Jo rundere blad, desto høyere går spinneren i vannet. Med spisst blad går den tilsvarende dypt.
Under insektklekkinger kan ørreten oppfatte spinneren som et insekt. Enkelte spinnere har fluelignende trippelkroker og insekttypiske mønstre og farger for å forsterke inntrykket. Spinnerens svakhet er at den ikke minner særlig om en fisk, og frister kanskje ikke stor, fiskespisende ørret på samme måte som en småfiskimiterende sluk.






En annen fordel er at spinneren generelt kan fiskes sakte uten at det går utover gangen eller lokkeeffekten i vannet. Dette er en viktig egenskap når man fisker over grunne områder der spinneren kan jobbe i et naturlig tempo, samtidig som man unngår
bunnapp. I kaldt eller i varmt vann har jeg registrert at ørreten kan bli mer passiv og stedbunden – da kan det være gunstig med en spinner som sakte spinner forbi standplassen og som opptrer som et enkelt bytte som ørreten ikke må bruke særlig energi på å fange.
En spinner går også rettere i vannet enn en sluk, noe som gjør det enklere for ørreten å fange den. Ved flere anledninger har jeg opplevd at det gir bedre kroking. En spinner begynner også umiddelbart å fiske effektivt ved å rotere når den treffer vannet i nedslaget.
Valg og taktikk
Det finnes mange ulike spinnere på markedet, og det kan være en utfordring å velge ut en spinner som funker der og da. Min anbefaling er at spinnerbladet bør gis mesteparten av farger og mønster. Spinneren er konstruert for fiske på grunt og middels dypt vann, der fargespekteret når ned, og kan gjerne ha sterke farger eller tydelige mønstre som tirrer ørreten til hogg.
Spinnerens store ulempe er at den ikke gir samme kastelengder som en sluk. Det er derfor viktig at spinneren fisker effektivt i det vannarealet den klarer å avfiske. Legg derfor de første kastene et godt stykke fra vannkanten. Smyg deg deretter ned og legg de to neste kastene henholdsvis til høyre og venstre langs land, for på et par kast å avfiske steder der ørreten gjerne har tilhold. Kast så i halvmåneform utover. Start innsveivingen med et lite rykk for å være sikker på at spinnerbladet begynner å rotere. Rotasjonen merkes gjennom tyngden eller motstanden i stangtuppen.
Fisk effektivt
Om det vaker i kastelengde fra land, vil det være lurt å kaste bevisst etter vak. En spinner vil kunne oppfattes som et større insekt og provosere ørreten til hogg. Her er det viktig å starte innsveivingen umiddelbart! Slutter ørreten å vake eller trekker seg unna, er den skremt eller uinteressert. Prøv heller å la spinneren synke litt mellom to vak før du sveiver inn igjen, eller forsøk en annen spinner.
Ved vaking langs land, gjerne der trær og vegetasjon står tett og henger ut over vannet, vil en aktivt fisket spinner gå høyere i vannet, uten større fare for bunnapp. En ørret på insektjakt vil ofte fatte interesse for den roterende godbiten som surrer forbi. Det samme gjelder langs myrkanter, rett utenfor liljeblader og siv og andre steder der det finnes skygge og godt skjul. Som regel kreves en høytgående spinner til slikt fiske. Er det liten aktivitet på overflaten, bør man fiske systematisk gjennom de nedre vannlagene med spinnere som går dypere.
Om kvelden kommer ørreten gjerne helt inn mot land og blir enklere å nå ut til. Da bør du konsentrere fisket langs egen bredd. Varier innsveivingen, ettersom en ørret angriper det som bryter et normalt bevegelsesmønster. Det gjøres ved å rykke i stanga, svinge med stangtuppen fra side til side og sveive inn med ulik hastighet. En spinner som akselererer, stopper opp, synker eller stiger mot overflaten vil vekke mye mer oppmerksomhet enn en som kun går i rett linje og i konstant dybde.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske nr 05 2019