Dansker mot strømmen
Fyn: Kunsten å lage et sjøørretparadis
Er det mulig å tenke miljø og profitt samtidig? De prøvde på Fyn, og resultatet ble et sjøørretparadis.
Det sies at en sjøørretfiskers beste venn er bilen. Det er en sannhet som også gjelder på Fyn – kanskje en av verdens beste sjøørretdestinasjoner. Her er en kystlinje på 1100 kilometer som sjøørretfiskerne kan boltre seg på, og i det jeg cruiser fra fiskeplass til fiskeplass, på kryss og tvers over hele den 3100 kvadratkilometer stor øya, med grumsete dansk viserock på stereoen, er det nærmest uforståelig at de mange elvene som renner gjennom dette flate landskapet ble erklært døde for 60 år siden.
Dagen før fisket Terkel Broe Christensen, Martin Porsborg Hemrich og jeg på Tårup Strand. Det er et av stedene omtalt i den omstendige fiskeguiden med det fiffige navnet «117 fine fynske fiskepladser».
Jeg fisket med en hvit, 10 grams sildesluk, de to andre med loppeimitasjoner i enden av fluefortommen. Vi fikk ingenting, men i skumringen kjørte vi sørover, over brua til øya Tåsinge og gjennom portene på Valdemars Slot, og der, i en langgrunn bukt, kunne Martin og Terkel sveive inn hver sin lille fynske sjøørret. De var ikke store, men for denne journalisten var det et håndfast bevis på at en felles kommunal målsetting, en gjennomført strategi og god lagånd kan være med på å bygge et verdensherredømme opp av ingenting.
Et stort potensial
Vi spoler tilbake til begynnelsen av 60-tallet: Danmarks tredje største øy er et lappeteppe av jorder og små skogholt, og jeg ser for meg at de dovne, danske bøndene går rundt og sier: «Kamelåså». Det dyrkes korn og sukkerbeter, og på kroa skåles det på dansk vis i Tuborg og «en lille en». Det er ikke mange på Fyn som bryr seg om fisking, og langt færre bryr seg om sjøørret.
Hit kommer den danske statsbiologen Knud Larsen. Larsen var på mange måter danskenes svar på Iacob Sømme, og på 40-tallet introduserte han elektrofiske i Danmark. På Fyn puttet han elektrodene i de mange elvene og bekkene som sildret gjennom landskapet og erklærte de for tomme å være.
– Larsen sa at Fyn har de beste sjøørretbekkene. Det er bare synd det ikke er noen ørret i dem, sier Terkel.
Problemet lå i det kulturlandskapet som hadde vokst fram på Fyn i århundrene før Larsen dukket opp. Elvene og bekkene var mer eller mindre avfallskanaler for jordbruket og øyas husstander. De var demmet opp og rettet ut, og tilpasset dyrking av korn og poteter, og det nærmest særdanske fenomenet med vannmøller. Særdansk i skandinavisk sammenheng, i alle fall. Det fantes verken vegetasjon, stein eller gytegrus.
Men Knud Larsen plantet et frø – eller la et rognkorn, om du vil – og så dro han hjem.
Tyskerne
Bilen cruiser nordover på Fyn. Vi skal møte den tyske fiskejournalisten Johannes Radtke. Han forteller at han besøker Fyn flere ganger i året. Nå har han og noen kompiser vært her i fem dager allerede, og bor i et sommerhus på Langø som de har leid for anledningen. Over tyskimportert frokost viser de fram bilder av fisk på både to og tre kilo tatt tidligere i uka.
Etter kaffen kjører vi ut til en navnløs fiskeplass på Nordskov, helt nordøst på Fyn. Været er grått, men lufta holder fortsatt på vannet. Små bølger skyller inn over steinene, og forholdene ligger godt til rette for hogg. Bak oss går en bratt skrent 20 meter opp, som om landet er brutt av som en Bixit-kjeks. Vi jobber oss bortover stranda, men etter noen fiskeløse timer, går vi tilbake til bilene.
Terkel vil vise meg en av sine favorittplasser, så mens de andre kjører et stykke sørover, drar vi lengst ut på Nordskov og går ut på plassen som kalles Tornen. Her på denne tuppen hadde Terkel en magisk sommernatt for noen år tilbake, kunne han fortelle. Det kokte på den langgrunne leopardbunnen.
Et stykke ut i vannet står et par andre fiskere og lar de beskjedne bølgene treffe øverst på vadebuksene. Det står i fiskeguideboka at stedet ligger midt sjøørretens trekkrute om sommeren og høsten, men i slutten av mars er det fortsatt stille, og foreløpig har jeg ennå til gode å få en dansk sjøørret på kroken.
Det første nappet
Det tok en stund før Knud Larsens frø begynte å spire. Utover 60- og 70-tallet ble vannkvaliteten på Fyn stadig verre, men med 80-tallet kom miljøet og miljøvern inn i folks bevissthet. Snart ble det etablert renseanlegg som håndterte kloakken både mekanisk, biologisk og kjemisk.
Fyn
Hva: Danmarks tredje største øy, og et
relativt nytt sjøørretparadis.
Areal: 3100 km²
Kystlinje: 1100 km
Høyeste punkt: Frøbjerg Bavnehøj (131 m.o.h)
Befolkning: 469 724
Elver: Cirka 50
Fortsatt var sjøørretens vandringsveier inn mot Fyns kjerne sperret av demninger og vannmøller, men en og annen lokal fiskermand begynte å smøre fiskesnella. Litt på samme måte som jeg har smurt tålmodigheten min, og byttet ut sildesluken med bombarda og flua Pattegrisen, som tilfeldigvis er utviklet på Fyn.
Nå får Terkel en melding på telefonen. Tyskerne har fast fisk på stranda rett utenfor en plass som heter Snave noen kilometer lenger sør. Vi kaster oss i bilen, og parkerer utenfor en gård. Så går vi traktorveien over et jorde, og møter Martin. Tyskerne står spredt oppover den flintsteinsdekkede stranda. Martin har allerede fått fisk, og snart biter det på flua til Terkel. Deretter hogger det på Pattegrisen min.
Ventetiden er over, og den første, lille fynske ”havørreden” er landet, kysset og sluppet ut igjen.
Senere den kvelden, rett før mørket hindrer oss i å finne tilbake over jordet, kan Johannes fortelle om en fisk som glapp litt lenger sør på stranda. Den hadde angivelig tatt flua rett ved beina hans, og spyttet den ut like etterpå. Han mente den måtte være over fire kilo.
Eventyret begynner
Sjøørreteventyret på Fyn begynte for alvor i 1990, da daværende miljøsjef i det som den gang het Fyns Amt, Jørgen Dan Petersen, kom med et radikalt forslag: Han ville gjøre Fyn om til et sjøørretparadis, og i så måte trekke turister til øya. Petersen var ikke spesielt opptatt av sportsfiske selv, men han så de økonomiske og miljømessige fordelene som lå i å bygge opp en bærekraftig sjøørretstamme.
Overraskende kjapt fikk han med seg lokalpolitikere og amtsborgermesteren med på laget, og dannet ”Havørredeldorado Fyns Amt”. Senere skiftet prosjektet navn til ”Havørred Fyn”.
Ideen var tredelt, og nesten latterlig enkel: Elver og bekker skulle åpnes, og gjøres om til gode gyteplasser for sjøørreten. Sjøørret skulle klekkes og settes ut. Og turismen skulle baseres på sjøørretfiske.
Som sagt, så gjort: Ved utgangen av 1992 hadde de fjernet 100 av 200 registrerte sperringer. I 2005 hadde de fått fjernet 160 av da 218 registrerte sperringer. Sjøørret ble klekket og yngel ble satt ut elvene, voksen fisk kom tilbake og gytte, og ble således fynsk.
Kommersielt
prosjekt
«Havørred Fyn er ikke et hippieprosjekt, men et kommersielt prosjekt.»
Og det er en slik relativt nygytt sjøørret på 52 centimeter som biter på flua mi neste formiddag. Vi har kjørt til Emtekær Nor ved sundet mellom Fyn og Jylland, og vadet ut i mudderet i en bukt. På det dypeste går vannet opp til brystet. Det er en vindstille solskinnsdag og vannspeilet er flatt som en doven øl. Det er ikke tegn på liv noe sted, og jeg har nesten gitt opp håpet da jeg kaster bombarda-duppen mot en strømkant på vestsiden av bukta. I enden av fortommen har jeg bundet på en Kobberbass, og den rustbrune loppeimitasjonen gjør susen. Jeg er i mine egne tanker da sjøørreten hogger, og litt forfjamset gir jeg tilslag. Fisken sitter, og landes trygt i håven etter noen minutter.
Med fisking føles det noen ganger som at det gjelder å komme over kneika. Når det først biter, biter det igjen og igjen. Vi tilbringer halve dagen i denne bukta, og alle får både en og to og tre fisker. Det skaper god stemning, og i frykt for å virke svulstig kjenner man seg med ett som en del av en større helhet.
Det er mulig jeg er preget av stemningen jeg husker fra Roskilde-festivalen da jeg var yngre, eller de besøkene jeg gjorde til Fristaden Christiania i ungdomsårene, eller de frilynte, danske filmene, som «Vil du se min smukke navle», som jeg sniktittet på i tidlig pubertet, men for meg framstår Fyn som et eneste stort hippiekollektiv. Det virker som om alle her er samlet rundt sjøørreten, som om det er en slags felles enighet blant alle de lokale, og jeg ser fiskere overalt.
Men Terkel kan fortelle meg at Fyn ikke er noe voksenkollektiv som i filmen «Tilsammans».
– Havørred Fyn er ikke et hippieprosjekt, men et kommersielt prosjekt. Målet var å skape jobber, også utenfor turistsesongen om sommeren. Vi har et stort maskineri for å ta imot turister om sommeren, men det sto stille om våren og høsten. Men med sjøørreten har vi nå turister nesten hele året, sier Terkel.
Alle spytter inn
For å få sjøørretprosjektet til å rulle ble det bestemt at alle måtte bidra med litt. De ti kommunene på Fyn, Langeland og Ærø spytter til sammen inn rundt fem millioner kroner i året, og pengene fordeles på tre hovedposter. 45 prosent går til klekking og fiskeutsetting. 40 prosent går til forbedringer av elver og bekker, og 15 prosent går til markedsføring og tilrettelegging for turister.
Det endelige målet er å få restaurert alle elvene og bekkene, og gjøre fiskingen bærekraftig slik at de til sjuende og sist kan stoppe utsettingene.
I tillegg foregår det en viss grad av frivillighetsarbeid i elvene. Deriblant er det flere frivillige som er med på å legge ned gytegrus, og siden skarven nå har ankommet Fyn, med rumlende mage og blikket rettet mot små sjøørretunger, er det perioder hvor det er behov for folk som kan stå «smoltvakt».
– I gjennomsnitt får vi gjennomført ett prosjekt i måneden, sier Terkel.
Ved 25 årsjubileet til Havørred Fyn i 2015 hadde det blitt gjennomført nesten 300 ulike prosjekter. Deriblant hadde over 200 sperringer blitt fjernet, noe som har ført til at mer enn 500 kilometer med bekker og elver nå er åpnet opp for sjøørreten.
Prøving og feiling
Fra Emtekær Nor kjører Terkel og jeg videre til Fjellebroen Havn ved Nakkebølle Fjord. På veien stopper vi ved en elv som renner gjennom en liten landsby som heter Brobyværk. Terkel har et behov for å vise meg at ikke alle tiltak fungerer like bra. Siden noen vannmøller er regnet som kulturminner må man finne andre løsninger enn å rive ned demningene som fører vann til mølla. Her har de laget en passasje som sjøørreten skal følge, men ifølge Terkel fungerer den på ingen måte optimalt. Han mener smolten ikke finner veien ned. Jeg antar at en totalrenovering av øyas sjøørretbekker krever en viss mengde prøving og feiling.
Ved Fjellbroen havn vader vi ut rett ved båtbrygga. En liten fisk biter på en loppeimitasjon etter femten minutter.
Så prøver vi oss på et strekke på sørøstsiden av havna. Der fisker vi oss inn i mørket før vi kjører hjem.
Dagen etter tar vi noen halvhjertede kast i området rundt Nyborg fjord, før jeg setter meg i bilen og kjører over Storebæltsbroen i retning København.
Vinn-vinn
Så hva har snart 30 år med fokus på sjøørreten gitt tilbake til Fyn? Det opplagte svaret er rene elver og bekker, og et sjøørretparadis i verdensklasse. Men Havørred Fyn er, som tidligere nevnt, ikke et hippieprosjekt. Det er et kommersielt prosjekt som også har skapt 38 fulltidsjobber, og for fem millioner i året får Fyn og lokalsamfunnet over det tidoble tilbake.
Sjøørretfisketurismen omsetter for mellom 50 og 58 millioner danske kroner i året. Trolig er tallet i realiteten langt høyere. Havørred Fyn registrerer årlig rundt 55 000 overnattinger på campingplasser og gjestgiverier som ellers ville stått tomme. Og mat skal dem ha. Og klær skal dem ha. Og gjerne «en lille en».
Det trenger nemlig ikke være noen motsetninger mellom gode miljøtiltak og kommersielle tiltak. For sjøørreten, vannløpene og lokalsamfunnet på Fyn er det vinn-vinn.
Biolog Knud Larsen ville vært stolt.
Overnatting
Det er en rekke overnattingsmuligheter i alle prisklasser og standarder for sjøørretfiskere som vil besøke Fyn. Her er tre av mulighetene:
Fishing Lodge Fyn
Fishing Lodge Fyns lokaliteter er på Broholm Slott som ligger sørøst på Fyn. Slottet ble bygget i 1326, og huser fiskere hele året. De tilbyr guider som kan ta deg med langs kysten og ut på båt, og i tillegg kan du leie alt av utstyr som du måtte trenge til fiskingen.
Mer info:
www.fishinglodgefyn.dk
Denmark Fishing & Outdoor Lodge
Denmark Fishing & Outdoor Lodge ligger på den lille øya Helnæs sørvest for Fyn. Stedet byr på tolv rom, dansk og italiensk mat, og guidede turer. I tillegg driver de en liten fiskeutstyrsbutik, og utleie av kajakker og fiskeutstyr.
Mer info:
www.danmarkfiskelodge.dk
Fyns Hoved Camping
Fyns Hoved Camping ligger på toppen av halvøya Hindsholm, helt nordøst på Fyn. Campingen leier ut hytter, og er utstyrt med sløyebenker og frysere. De leier også ut fiskeutstyr.
Mer info:
www.fynshovedcamping.dk
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske
Denne saken ble første gang publisert 13/06 2019, og sist oppdatert 11/06 2019.