Sportsfiskere fortviler over utenlandske fiskere
Fremmedfiskere: Stjålet fisk og ødelagte vann
Utenlandske fiskere vet ikke å forholde seg til skikk og bruk når de gjester norske vann og fiskecamper. Det dreier seg om smugling av fisk, rovfiske, forsøpling og ødelagte vann.
Det var en frustrert sportsfiskeprofil og frilanser Cato Bekkevold som ringte redaksjonen i sommer. På inn- og utpust snakket han om det han kalte en «ukultur» som hadde pågått altfor lenge, og at det nå var på tide at noen tok det berømte bladet fra munnen.
«Jeg har ikke noe imot verken polakker eller litauere ... », sa han, fullstendig klar over at enhver setning som starter på den måten løper en risiko for å ende i noe som må beklages offentlig.
«De ødelegger fullstendig fiskevannene», fortsatte han før han modererte seg litt: «Ja, ikke alle da. Jeg er sikker på at det finnes redelige folk blant østeuropeere også, men blant folk som driver med rovfiske og forsøpling er de påfallende overrepresentert».
LES OGSÅ: Har han drømmejobben? Dagh er jeger på heltid
Ukulturen
Så fortalte ham om Dynovika i Nitelva ved Lillestrøm, som pleide å være en yndet plass for å fiske asp.
«Sist jeg var der var jeg omringet av øldrikkende og kjederøykende polakker som tydeligvis syntes det var helt greit å hive ølbokser og annen søppel på bakken eller uti elva, og den fisken som de ikke hadde tenkt å spise ble hivd på land levende. Basert på andres erfaringer fant jeg det sikrest å ikke konfrontere dem», sa Cato.
Så la han på, og noen dager senere dukket det opp et halvferdig manus på mail, sammen med en lang liste med lenker og telefonnumre til folk som kunne belyse problemet, eller «ukulturen» om du vil; nemlig at mange utenlandske fiskere ikke eier respekt for verken naturen, fiskebestanden eller det norske lovverket.
Smuglermafiaen
Samtidig, lenger nord i landet, blir nok en bil med utenlandske skilter stoppet på grenseovergangen Karigasniemi mellom Norge og Finland. Med seg har de kassevis av torsk. Det er kun fine ryggfileter av typen du kan kjøpe i butikken, eller forvente å få på restaurant.
I skrivende stund har Tollvesenet i region Nord-Norge (Finnmark og Troms) så langt i år beslaglagt 6938 kilo renskåret fisk på grensa. Legger vi til Tollregion Midt-Norge er beslaget på nærmere 8,5 tonn.
– Jeg kan ikke si at det er ment for videresalg, men det største enkeltbeslaget vårt så langt i år var på 475 kilo. En fiskemiddag er kanskje 250 gram, og da snakker vi 1900 middager, sier fagdirektør i Tollregion Nord-Norge, Atle Joakimsen.
Han forteller at smuglingen virker svært organisert, og at han har funnet fisk i biler med både polske, litauiske, tyske, ukrainske, russiske og tjekksiske skilter.
– Vi har hatt smuglere som er blitt tatt og bøtelagt, og som har bladd opp 60 000 kroner i kontanter og betalt bota på stedet. Så det er tydelig at de anser smuglingen som en kalkulert risiko verdt å ta, sier Joakimsen.
For til tross for at bøtesatsene ble fordoblet etter påske, har også antallet beslag doblet seg fra i fjor.
– Vi skal ikke være naive. De beslagene vi har gjort er høyst sannsynlig bare en liten andel av all fisken som blir forsøkt smuglet over grensa, sier Joakimsen.
LES OGSÅ: (+) Slik får du ørreten til å bite på høsten
Helt texas
I sommer satte Fiskeribladet fokus på den organiserte smuglingen. De skriver om et turistfiske som nærmest har eksplodert de siste årene, og at en tredjedel av turistfiskeanleggene i Norge ikke følger kravet om å melde inn fangster til myndighetene. Samtidig følger ikke myndighetene opp, og det lyktes ikke Fiskeribladet å finne svar på hvor mange bøter som faktisk betales av dem som blir tatt på grensa.
Situasjonen er, for å bruke et slitt uttrykk, «helt Texas», og nå ønsker fiskeriminister Harald T. Nesvik at myndigheter og næring skal snakke sammen for å rydde opp og få bukt på smuglinga. Det gjenstår å se.
LES OGSÅ: Derfor bråker turbrenneren din
Akersvannet
Lenger sør i landet sliter grunneiere og sportsfiskere med sitt, men her har også folk ved enkelte tilfeller tatt saken i egne hender.
Akersvannet i Stokke kommune var kjent som et av Skandinavias beste rovfiskvann. Her kunne predatorfiskerne kjempe mot stor gjedde, gjørs og abbor. Det var fang-og-slipp som gjaldt, men for en del år siden dukket østeuropeere opp og reduserte dette en gang så flotte fiskevannet til et temmelig livløst vann. «Gutta var ikke snaue», skrev Cato i mailen. «Her ble det brutt opp bommer, tjuvlånt båter, angrepet fiskeoppsyn, satt ruser og liner i tillegg til forsøpling og annen ufin framferd».
På nettstedet www.team-predator.no ble det i poster datert til sommeren 2014 fortalt om ulovlig garnfiske og truende utenlandske fiskere. Og til slutt fikk fiskerne nok. Fiskere og grunneiere gikk sammen om å rydde opp, lage et tydelig lovverk og holde oppsyn. Maksmål på gjedda ble innført og det ble totalforbud mot å ta opp gjørs. Det ble skriverier i avisa og politiet ble varslet, og omsider forsvant de verste rovfiskerne.
I 2017 ble fisker og fiskeskribent Emma Bäcker Håkonsen hyret inn av NJFF Vestfold og fylkeskommunen for å kartlegge bestanden og se på hva slags tiltak som måtte til.
– Da var bestanden på vei opp igjen. Jeg fikk til et møte med grunneierne, og vi utviklet lovverket ytterligere. Blant annet ble det bestemt at det ikke er lov å bedrive meitefiske med agnfisk etter gjørs fordi det ofte resulterer i dyp kroking som gjørsen ikke tåler. Samtidig satte vi opp fiskekortavgiften for å skremme vekk de useriøse fiskerne, sier Håkonsen.
Jarenvannet
Det kan se ut til at det ble en foreløpig lykkelig slutt på historien om Akersvannet. En lykkelig slutt ble det imidlertid ikke for Jarenvannet i Gran kommune på Hadeland. Her, i de klare, fine vannmassene, beitet en gang gjedda på stor sik, noe som gjorde at den vokste seg enorm. Blant landets predatorfiskere ble det halvannen kvadratkilometer store vannet et yndet sted å bedrive catch & release.
– Det var en helt unik gjeddestamme der, sier Tor Ola Dehli, sportsfisker, lokalpatriot og innehaver av nettbutikken Storfangst.no.
Han snakker om svære gjedder. Selv tok han flere av de samme store gjeddene mange ganger. En av dem veide 11,6 kilo første gangen, og da han dro den opp for sjette gang veide den 18,5 kilo. Så ble den drept av noen utenlandske fiskere.
For problemet var at unike fiskestammer også virker lokkende på fiskere som ikke bryr seg nevneverdig om å bevare stammen.
– En periode var det cowboytilstander der, og jeg skal ikke si at det bare var østeuropeere, men mange slo jo i hjel alt som ble dratt opp av vannet, sier Dehli.
Bare trist
For å få bukt på rovfiskeproblemet, og med mål om å redde gjeddebestanden, gikk sportsfiskere og grunneiere sammen for å lage et regelverk og et system med fiskekort. Blant annet ble det innført maksmål. Det var vel og bra, men omtrent samtidig dukket det opp fiskere som brukte mort som agn. Dehli forteller at den samme gule bøtta dukket opp flere ganger, og ved endt fiske ble resten av morten helt ut i vannet.
«Vi har hatt
smuglere som er blitt tatt og bøtelagt, og som har bladd opp 60 000 kroner i kontanter og betalt bota på stedet.»
– Da tok det ikke lang tid før morten utkonkurrerte siken, og nå er Jarenvathet som storgjeddevann ødelagt, sier Dehli.
Nå er Jarenvannet en vag skygge av seg selv. Sikstammen er borte, det er fylt med 10 centimeter små mort og gjedda blir sjelden over et par, tre kilo.
– Det er bare trist, sier Dehli.
Ågårdselva
Specimenansvarlig i Norsk Meiteunion, Jørgen Andersen, har flere ting på hjertet når det kommer til utenlandske fiskere. Blant annet orker han ikke lenger å fiske i det berømte Skogseidvatnet i Fusa kommune i Hordaland – et vann hvor Norges største røye på 8285 gram ble tatt i 2002.
– Kulturelt betinget
Fiskekonsulent i NJFF, Øyvind Fjeldseth, kan bare synse om årsaken til hvorfor særlig østeuropeere ikke følger lover og regler og god etikette når det kommer til fisking.
– Dessverre tror jeg ikke det er mangel på kunnskap rundt regelverket det skorter på, men at det heller er kulturelt betinget, sier Fjeldseth.
Han tror at en del utenlandske fiskere tenker annerledes enn norske sportsfiskere når det kommer til forvaltning og matauk.
– For 30 år siden hadde det ikke vært noen som hadde hevet et øyebryn dersom all gjedda ble fisket opp, men heldigvis har vi en annen tradisjon nå. Dessverre virker det ikke som om en del østeuropeere følger vår tanke rundt dette, sier Fjeldseth.
Han påpeker imidlertid at det også finnes seriøse og dyktige fiskere blant østeuropeerne.
– Det viktigste er å få ut informasjon om lover og regler, sier Fjeldseth.
– Der tar de østeuropeiske fiskerne opp alt de får, om det er røye eller ørret, og jeg har flere ganger sett folk kaste sjokoladepapir og ølbokser rett i vannet, sier Andersen.
Han forteller om et bilde som nylig ble postet på Facebook av en fisker som hadde slått i hjel 12–14 store røyer.
– Nå skal det sies at det av uante årsaker står i fiskekortet at all røye skal tas opp, så man kan ikke klandre de østeuropeiske fiskerne for at de gjør det, men jeg blir fysisk dårlig når jeg ser slike bilder, sier Andersen.
Østeuropeiske ølbokser
Det hører med til historien at røya i Skogseidvatnet spiser smoltpellets fra oppdrettsanlegget, og at godt voksen fisk derfor ikke egner seg særlig som matfisk.
Men Andersen ser også forsøpling ved sine lokale elver og vann i Østfold.
– Hver gang jeg er i Ågårdselva kommer jeg hjem med tre, fire plastposer med søppel, sier Andersen.
Ågårdselva er et vestlig sideløp til Glomma nordvest for Sarpsborg, og som huser mye karpefisk.
– Det er gjerne snakk om blant annet ølbokser av østeuropeisk merker. Det er på ingen måte hyggelig, sier Andersen og legger til at all den tid som er brukt på å utføre skånsomt fang-og-slipp-fiske nå føles bortkastet etter at østeuropeerne dukket opp.
«Hver gang jeg er i Ågårdselva kommer jeg hjem med tre, fire
plastposer med søppel.»
– Samtidig er det er også viktig å påpeke at dette ikke gjelder alle. Mange østeuropeere er seriøse og dyktige sportsfiskere som slipper ut alt de får av stor fisk, da de vet at slikt må til for å bevare det gode fisket, og for å opprettholde balansen i vannet. Og de rydder opp etter seg. Men en del av dem gir virkelig helt faen i alt, sier Andersen.
– Det må ryddes opp
Tilbake til mailen fra Cato. Han kunne videre fortelle om en gjeng polske markfiskere som for noen år siden hadde satt seg ned i campingstoler ved siden av ei ølkasse på det grommeste fluestrekket i Hemsila. Der sto markstengene på rekke og rad, og de flyttet seg ikke før en enslig oppsynsmann, med hagla på ryggen, knakk stengene over kneet én etter én.
Han henviste også til en tråd om ufine fiskemetoder til østeuropeiske fiskere på båthavna i Sørumsand, og skrev relativt mye om forsøpling og dårlig fiskeetikette.
Vi lar Cato få siste ord:
«Det er soleklart at vi sliter med en gruppe mennesker der altfor mange har et holdningsproblem og en kynisk tilnærming til norsk natur. Fra oppsynsmenn har jeg fått bekreftet at godsnakk hjelper lite, så det kan virke som om det eneste språket som går inn er harde bøter og andre virkemidler som virkelig svir.
Holdningene må snus, og det må enten komme innenfra eller påtvinges. Så lenge det lønner seg å utplyndre norske naturressurser og det blir møtt med få eller ingen konsekvenser vil dette fortsette. Det må ryddes opp i useriøse fiskecamper, ideelt sett bør camper som ikke følger opp påbudet om å kontrollere hvor mye fisk gjestene tar med seg ut av landet miste lisensen til å drive.
Øvrig tjuvfiske og ulovlig fiske samt forsøpling må straffes mye hardere. Først når det koster mer enn det smaker vil man miste lysten til å gjøre som man vil, men heller følge lokale lover, regler, etikk og kutyme i landet man tross alt er gjest i. Da er man velkommen som gjestende sportsfisker i Norge». 
LES OGSÅ: Slik skaffer du deg viltkjøtt