Havfiske for eksperter
Bli profesjonell havfisker: Slik fanger du isgalt, ulke og blåsteinbitt
Når du mestrer det grunnleggende havfisket med pilk og hekler, og naturlig agn, er det på tide å ta det et skritt videre.
Du kan gjøre havfisket ganske avansert ved enten å fiske etter spesielle og sjeldne arter, eller å oppgradere utstyret ytterligere.
Bruk av anker
å ankre opp, spesielt på dypt vann, fungerer bra. Da oppsøker ikke du nødvendigvis fisken som du gjør når du fisker fra drivende båt, men du kan fiske rett ned uten å tenke på avdrift, strøm og tunge søkker. Ved å ankre på dypt vann skaper du et luktspor fra agnene dine som fisken følger og forhåpentligvis finner.
Fisker du etter for eksempel skater, er det en fordel å ankre opp.
De siste årene har oppankring på dypt vann i stor grad blitt erstattet av elektriske motorer som er montert i nesa på båten, og som kommer innebygget med GPS-posisjonering. Da er det bare å legge seg på fiskeplassen, trykke på ankerknappen og vips så har du låst båtens posisjon til fiskeplassen din.
Er været vanskelig, og du ikke ønsker å ankre opp, er det også muligheter for å bremse båten når du fisker drivende ved å bruke et drivanker. Dette er egentlig en stor paraply som du fester til båten med et tau, og dette bidrar til å senke hastigheten på drivet. Et drivanker koster ikke mange kronene og kan være vel verdt å teste.
Revers
Det er også en fordel å bli kjent med båten slik at du lærer deg å fiske fra den når motoren står i revers. Dette er en teknikk som også brukes for å bremse avdriften hvis det er mye vind og strøm. Ved å la båten gå i revers kan du også ligge ganske rolig og komme til bunnen før du driver for fort og mister bunnkontakt med søkket ditt. Det er en rytme som du lærer deg etter hvert.
Bruk like søkkevekter
Er dere flere som fisker fra samme båt, er det alltid en fordel å bruke mest mulig like søkkevekter slik at alle fisker effektivt og har bunnkontakt. Det er ingenting kjipere enn å måtte ha snella konstant i frispole for holde bunnkontakt. Agnet ditt vil da fiske mest over bunnen og i frivannet, og da kaster du egentlig bare bort tid.
Forberedelser
Før du reiser på tur er det alltid en fordel å ha mest mulig klart; enten det er rigging av stenger, en plan for hva du skal fiske etter, eller det er å ha takler ferdig. Å bruke tid på å lage takler, og knyte grov sene med store og skarpe kroker i høy og skvulpete sjø, kan i de verste tilfellene være direkte farlig.
Kjøp deg noen takkelmapper og fyll disse med takler som passer til artene du skal fiske etter. Da kaster du ikke bort dyrebar fisketid når du er på havet og det tar mye kortere tid å gjøre deg klar til å slippe ned. Når du er ferdig for dagen putter du enkelt taklene tilbake igjen i mappa og du er klar igjen til neste tur.
De sære
Det finnes mange sære og vanskelige fiskearter du kan prøve deg på i Norge, og flere av dem krever mye planlegging. Håkjerring er kanskje en av artene som krever mest planlegging, og det er nok grunnen til at det er såpass få fiskere som sikter seg inn på denne arten. Noen arter lever også langt til havs og krever lengre perioder med rolig vær for at du skal komme deg ut til plassene, slik som hvitskatene i Skagerak.
Langs kontinentalsokkelen nordover i landet kan du komme i kontakt med veldig sære arter som lever svært dypt. På Eggakanten i Nordland finnes det både blåkveite, isgalt og blåsteinbit. Disse klassifiseres kanskje som noen av de vanskeligste artene å få på stang her til lands, og grunnen til dette er at du fisker ekstremt dypt, helt fra 6–700 meter ned til over 1000 meters dyp. Å fiske effektivt på disse dypene hører til sjeldenhetene, da det nesten er umulig å ankre på slike dyp på grunn av høy fiskeriaktivitet og båttrafikk. På Eggakanten er det også tidvis ekstremt mye strøm, noe som gjør fiskingen utfordrende.
Flekksteinbit er en annen sjelden art å komme i kontakt med på Fastlands-Norge fordi den ikke er spesielt tallrik, og fordi den til dels er knyttet til en helt spesifikk biotop. På Svalbard derimot, hvor du kan fiske i arktiske farvann, trives alle disse artene på ganske grunt vann.
De arktiske artene har det vært lite informasjon og lite fisketrykk etter de siste årene, men nå har noen begynt å utforske dem i større grad. De blir sjelden tatt nettopp fordi de lever i iskaldt vann lengst nord i landet. Arter som krokulke, glattulke, forskjellige ålebrosmer og langebarn har imidlertid etter hvert blitt tatt en del ganger på stang. Det er i praksis mikromeite på større dyp, men det har jo vist seg at dette leverer andre sære og spesielle arter lenger sør i landet også.
Ekkolodd
De siste ti årene har bildet på ekkoloddskjermene, og hva slags givere som er tilgjengelig, virkelig skutt fart.
Nå kan du kjøpe deg et skikkelig ekkolodd med gode givere uten å gå konkurs. Men det er ikke noe poeng med ekkolodd dersom du ikke kan tolke det du ser på skjermen.
Det første du legger merke til er bunnlinja som tegnes som en strek nederst i bildet. Hvis bunnlinja er tynn er det en indikasjon på at bunnen er myk. Med myk bunn menes det at bunnsedimentene for det meste består av silt og mudder. Er bunnlinja tykk betyr det at bunnen er hard og kan bestå av sand, grus eller annen hard bunn.
Jo dypere du kommer, jo mer vil dette bildet endre seg mellom tykk og tynn bunnlinje. Er linja hakkete eller ujevn indikerer dette ofte at bunnen består av stein.
Har du problemer med å se bunnen der du fisker, kan du sjekke om det er mulig å endre frekvens på ekkoloddgiveren din. Jo lavere frekvens, jo dypere vil du klare å se bunnen, men ikke nødvendigvis fisk.
Fisk vil se ut som buer, streker eller bananer på skjermen. Stimfisk ser du ofte i frivannet og vil gi utslag som store tegninger. Dette varierer selvfølgelig mye, så her gjelder det å lære seg å kjenne sitt eget ekkolodd og hvordan det tegner.
Guider
Mange kvier seg kanskje for å bruke penger på å ha med seg en lokal guide ut i båten, eller på å bli med på guidede havfisketurer.
Dette kan imidlertid være en stor fordel. Guidene er godt kjent og kan gjøre at du kommer i kontakt med mye fisk. I tillegg slipper du å tenke på kjøring av båt og å finne plassene selv. Dersom du skal være på et sted i flere dager vil jeg anbefale å bruke en guide en dag eller to, og deretter prøve på egen hånd etter dette.
Når det er sagt er fordelene ved å fiske fra egen båt at du kan teste akkurat de plassene du selv vil, og du kan fiske akkurat slik du selv ønsker. Det er ingen som forteller deg hva du bør gjøre, selv om det i noen tilfeller hjelper på hvor mye fisk du faktisk får. Du trenger heller ikke se på klokka eller stresse på noen som helst måte, noe du kanskje hadde gjort om du var om bord i en båt med guide.
Jeg har fisket veldig mye fra egen båt, men jeg har også vært med mange skippere og guider ut i båt i Norge, og jeg har hatt like mye nytte av begge deler.
Agn
Skal du kjøpe eller fiske ferskt agn er det en fordel å ta godt vare på det.
Ikke fisk masse agn, og la det ligge i sola og gå til spille. Oppbevar det heller i en balje med vann, eller i en kjøleboks med is. Dette hindrer at agnfisken tørker ut og går i oppløsning. Om du fisker makrell som har beitet på rødåte kan det være en fordel å rense makrellen og få ut alle innvollene, da de har en tendens til å gå fullstendig i oppløsning om de blir liggende med dette i magen.
Skal du fiske agn som du skal fryse ned, er det alltid en fordel å skylle agnfisken i saltvann og pakke dem i passende porsjonspakninger. Brødposer er fint til dette, men vakuumpakning er overlegent. Skyll og tørk av agnfisken før du pakker den inn. På denne måten holder de seg over lang tid i fryseren.
Oppbevaring av fangst
Når du har fått fisk som du vil ta med hjem som matfisk, lønner det seg å ha fisken i en stamp eller en kasse.
Husk alltid å bløgge fisken. Dette gjøres enkelt ved å skjære over halsen eller gjellebuene. Et smart tips er å fylle stampen med vann slik at fisken blør ut i vannet. Dette bidrar til at kvaliteten blir best mulig om det er varmt ute. Husk å skifte vannet jevnlig i løpet av turen.
Sjøkart
Bruken av sjøkart har de siste årene blitt veldig mye enklere. Nå finnes det sjøkart på flere forskjellige nettbaserte tjenester som du kan studere på pc-en. I tillegg får du mange apper til mobil som er vel verdt å ta en kikk på. For å finne fiskeartene du vil fiske etter bør du lese deg opp på hva slags biotoper de liker, og eventuelt hva slags dyp som de er vanligst å finne dem på. Det er også en fordel å lære seg hvor i landet forskjellige arter er mest utbredt og hva du kan forvente der du fisker.
I Norge er det store variasjoner på hvor fiskene befinner seg. Det er ikke alltid fisken finnes på like biotoper i Sør-Norge som i Nord-Norge. Arter som finnes på grunnere vann i Nord-Norge kan man for eksempel finne på dypere vann på Vest- og Østlandet.
Det første du ser på et sjøkart er tallmerker, streker (også kalt koter), forskjellige kryss og forskjellige bokstaver.
Kryssene du ser på et sjøkart er skjær, undervannsfjell eller en grunne. På gamle sjøkart kan de også indikere at det ligger et vrak på havbunnen. Disse kryssene ser litt annerledes ut og er lett å skille fra en grunne.
Bokstavene man ser markert på et sjøkart sier noe om bunntypen. Enten det er sand, mudder eller stein, og slik informasjon er viktig når du fisker.
Finner man store områder uten noen av disse tingene kan dette være en indikasjon på at bunnen er flat og har lite strukturer.
En kort forklaring på hva de forskjellige bunntypemarkeringene på sjøkart betyr:
· S = Sand
· Cy = Leire
· cS = Grov sand
· fS = Fin sand
· M = Mudder
· St = Stein
· Co. = Korall
· S.Cy = Sand og leire
· Bo = Store stein
· S.Sn = Sand og singel
· Sn.Co = Singel og korall
· R = Stein
· sfMgy = Mudder, farge grå
· Mbr = Mudder, farge brun
· Sl = Slam\Silt
· CS. P. Sh = Sand, småstein, skjellsand
· fM. S. Sh = Mudder, sand, skjell
Er det flere sammensetninger av bokstaver betyr det at det er blandings bunn bestående av flere bunntyper.
Husk at jo mer du aktivt bruker sjøkart og tester plasser, jo bedre blir du til å finne spesifikke arter på spesifikke plasser og biotoper.
Sikkerhet på sjøen
For å kunne ferdes trygt på sjøen er det viktig å tenke å sikkerhet hver gang du reiser ut.
– Fortell alltid hvor du reiser.
– Gjør deg kjent med navigasjonssystem og annet teknisk utstyr i båten.
– Sjekk alltid værmeldingen og tilpass turen etter denne.
– Ha alltid med nok redningsvester eller annet flyteutstyr til alle om bord.
– Ta alltid med deg mobiltelefon, og pass på at denne ikke blir våt. Oppbevar den gjerne i en vanntett pose eller beholder.
– Ha alltid et anker eller en dregg med tau klart til bruk i båten i tilfelle motorhavari og bruk dette hvis faren for å gå på grunn er til stede.
– Ha alltid en kniv samt grunnleggende verktøy lett tilgjengelig i tilfelle.
– Har du VHF i båten, så lær deg å bruke denne. Nødkanalen er kanal 16.
– Skulle det oppstå en akutt nødssituasjon er det viktig å ha med seg noe som signaliserer dette; enten det er nødbluss, nødraketter eller et signalflagg.
– Ikke overlast eller feillast båten.
– Husk å ta deg med deg nok drivstoff før du reiser.
– Aldri ta unødvendige sjanser og respekter nyttetrafikk.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske nr 09 2019
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2019, og sist oppdatert 09/02 2021.