- Vi vasker på oss sykdommer

- Det er mye som tyder på at det er en sammenheng mellom livet vi lever i dag, med lite kontakt med naturen samt overdreven hygiene, og forekomsten av allergier, kroniske betennelsessykdommer og autoimmune sykdommer.

- Teorien er at folk i Europa, litt flåsete sagt, har vasket på seg sykdommer, som ikke finnes eller forekommer svært sjeldent i Afrika.

Det sier Trine Eker Christoffersen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold. Hun skrev et innlegg i Fredrikstad Blad, hvor hun understreker det viktige samlivet mellom mennesker og bakterier.

- Bakterier er ikke fiender, de er derimot strengt nødvendige for oss.

- Det er relativt få bakterietyper som kan gjøre oss syke, resten er en del av vårt miljø, både i og på kroppen, og i omgivelsene rundt oss. Man sier at et gjennomsnittsmenneske har omlag en kilo bakterier i kroppen, og det er jo ikke rent lite, sier Christoffersen.

Du kan unngå omgangssyken!

Hun påpeker at mesteparten av disse befinner seg i tarmsystemet, hovedsaklig i tykktarmen. Mennesker og mikrobiota, altså mikroorganismer som bakterier, virus og parasitter, har vokst sammen opp gjennom hele menneskehetens historie, og først nå begynner man innen forskning å skjønne hvor viktig bakterier er for mennesker.

- Forskere har også så vidt begynt å se på sammenhengen mellom bakterier i tarmen og psykisk helse - eller Gut-Brain Connection, som forskningen kalles.

- Det finnes bevis for at det er en sammenheng mellom depresjon og bakterieflora i tarmen.

Det er tidligere vist at såkalt antibakteriell såpe i de fleste tilfeller er helt unødvendig. Det kan til og med være skadelig.

Trenger ikke å være redde

- Her i huset har barna spist sine mengder med sand, spøker Anja Holt (38) tørt mens hun ser på døtrene Ida (11) og Vilde (9), som håndterer lekeapparatene på lekeplassen. Apparatene er plassert i en diger sandkasse, som er like populær hos naboenes katter som for barna hennes. Noe Anja tenker er mye av grunnen til at noen voksne ikke vil la barna sine leke i sandkasser.

- Det er jo ikke verre enn å fjerne katteavføringen etter min mening, ler hun.

- Da vi flyttet hit fra et rekkehus var både vi og barna fra oss av glede fordi vi hadde en lekeplass rett på utsiden av huset. "Her kommer sikkert hele nabolaget og leker", tenkte vi, men den gang ei. Jeg har inntrykk av at barn i dag stort sett er inne eller på organiserte aktiviteter, sier Anja.

- Jeg tenker at skitne barn er lykkelige barn. Det er når de kommer hjem helt rene at jeg blir bekymret, smiler hun.

Damper huset

Anja har valgt å droppe den klassiske rengjøringen med klut og såpevann hver uke. Hun rydder, støvsuger ofte, vasker det som trengs med vann og microfiberklut og tar en sjelden gang en skikkelig runde med dampvaskeren sin.

- Den kjøpte jeg da vi fikk en omgang med lus her i huset. Da fikk alt gjennomgå med dampvaskeren, men det er jo ingen giftige kjemikalier i den. Bare veldig varmt vann, og den gjorde susen og var en bra investering, fortsetter hun.

Mens mange sverger til antibakterielle vaskemidler og frykter bakterier, tenker Anja at vi trenger bakteriene for å kunne bygge et sterkt immunforsvar og holde oss friske.

Har sluppet unna mye

- Jentene mine har vel ikke vært hverken friskere eller sykere enn andre, men alt i alt har vi sluppet unna med få antibiotikakurer.

Anja er utdannet helsefagarbeider, og vet at antibiotikakurer dreper alle de "gode" bakteriene også, ikke bare de som gjør en syk. Så hun er glad for at Ida og Vilde har kommet seg gjennom sine runder med forkjølelse, omgangssyke og influensa uten medisiner.

- Jeg kokte smokker og var rimelig stresset med førstemann, men ikke med andremann. Jeg så jo at det gikk fint.

Jeg har mye mer tro på en skikkelig håndvask, enn antibac i tide og utide.

At man bruker det i barnehage og i det offentlige skjønner jeg jo, men jeg tenker at vi klarer oss fint uten i private hjem, sier Anja med overbevisning.

Vask barna etter behov

Trine Eker Christoffersen er helt enig i at håndvasken er viktig for å unngå sykdommer. og at man ikke trenger å desinfisere hver krok i huset med antibakterielle vaskemidler.

- Barn bør man unngå å skrubbe med såpe fra topp til tå hver dag. Vask på strategiske steder etter behov. De har et naturlig talglag på huden, samt et eget økosystem av bakterier som beskytter dem mot sykdommer. Det beste er å la dette få være i fred og ikke vaske det bort. Og styr unna såpe til babyer, bruk heller olje, råder hun.

Som med alt annet handler det om å bruke fornuften, og huske på hvordan mennesker i andre deler av verden lever i symbiose med sin mikrobiota.

Trenger bakterier

Professor Tor Erling Lea ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet forteller at samlivet mellom mennesker og bakterier er mye mer intimt enn man tidligere har antatt. I disse dager forskes det på hvordan dette samlivet påvirker oss, og spesielt hvordan det moderne liv har endret forholdet.

- Vi vet at tarmbakteriene spiller en stor rolle og er helt nødvendig når det gjelder utviklingen av immunforsvaret vårt.

Og mye tyder på at jo bredere spekter av mikroorganismer barn blir utsatt for, jo sterkere immunforsvar får de, sier professoren.

Undersøkelser med dyr viser at for eksempel bakteriefrie mus som blir servert sterilisert mat, ikke utvikler noe i nærheten av det samme immunsystemet som vanlige mus med ikke-sterilisert mat gjør. Man har også sett at mus som lever fritt ute i skogen og er i kontakt med bakterier gjennom vann, jord og planter, har en helt annen tarmbakterieflora enn laboratoriemus, og også forskjeller i immunsforsvaret. Han påpeker at man foreløpig ikke kan si noe om det ene er bedre enn det andre.

Kan dette være forklaringen?

- Det har vært vanskelig å finne ut av hvorfor allergi, kreft, hjerte - og karsykdommer, kroniske betennelsestilstander og autoimmune sykdommer har fått så stor utbredning i Vesten de siste 50 årene, siden vi ernæringsmessig og med hensyn til hygiene har alle muligheter til å leve et sunt og godt liv.

- Nå har man holdepunkter for at det kan være en sammenheng mellom disse sykdomstilstandene og at tarmfloraen hos mennesker i vestlige industriland har endret seg de siste tiårene. Resultatene er oppsiktsvekkende, så er det lett å la seg rive med. Men dette er fremdeles bare teorier, sier han.

Likevel er det ingen tvil om at vi er helt avhengig av bakterier, og kroppen må stimuleres for at alle sidene ved immunsystemet vårt skal utvikle seg optimalt. Men hvilke bakterier som er gode, det vet man fortsatt ikke. Det er bare et fåtall bakterier som kan gjøre oss syke, og resten fungerer i et eller annet nytteforhold med oss mennesker.

Barn spiser jord

Professoren har sin egen teori om hvorfor barn putter alt mulig i munnen - der i blant jord og sand.

- En psykolog vil si at barn putter ting i munnen fordi de ønsker å erfare verdenen gjennom munnen i den såkalte orale fasen. Men jeg tenker at det kan ha sammenheng med noe helt annet, et slags instinkt, at de vet at det er bra for dem å få i seg ulike bakterier og parasitter.

- I enkelte såkalte primitive samfunn blander de jord i maten. Det handler nok ikke om smak, så hvorfor gjør de det da? Det logiske er at de har funnet ut at det er til nytte for dem, sier han.

Så konklusjonen må være at det ikke er noen grunn til å være overbeskyttende ovenfor barna når de er ute og leker. La dem hoppe i sølepytter og lage sølekaker, bygge sandslott og grave i jorden.

- Man skal ikke gi barna møkk, men man trenger ikke å være så redd heller, avslutter Tor Lea.

Les også:

7 skilsmissefeil barna må lide for

- Er det verre å velge bort et foster om man er 22 enn 38 år?

Hvilken tv-mamma ligner du på?

Denne saken ble første gang publisert 16/09 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.