Vet du om barnet ditt blir utsatt for kjærestevold?

- Når grensene for hva som er normalt utvides litt etter litt, er det vanskelig å forstå hva man blir utsatt for. Kunnskap om vold må inn i skolen, sier psykolog Hanne Eriksen.

Hun er leder for Alternativ til vold i Drammen, der hun jobber med ungdom og voksne med volds- og aggresjonsproblemer.

– Unge mennesker mangler bevissthet på hvordan vold kan påvirke dem over tid og hvor de kan henvende seg for hjelp, mener hun.

De siste månedene har det vært økende oppmerksomhet omkring kjærestevold blant ungdom. Ung.no har satt fokus på grenser, seksuelle overgrep og vold i parforhold gjennom kampanjen #ikkegreit tidligere i år.

Nylig offentliggjorde Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) tallene fra den ferske STIR-studien (Safeguarding Teenage Intimate Relationships), som var et samarbeidsprosjekt mellom England, Italia, Kypros, Bulgaria og Norge.

Studien omfattet 4500 ungdommer i alderen 14 til 17 år, der rundt 1000 var fra Norge.

NKVTS opplyser at:

• 38 prosent av jentene og 20 prosent av guttene svarte at de har opplevd digital vold i parforhold.
• 32 prosent av jentene og 19 prosent av guttene svarte at de hadde blitt utsatt for psykiske overgrep.
• 18 prosent av jentene og åtte prosent av guttene oppga at de hadde opplevd fysisk vold.
• 28 prosent av jentene og ni prosent av guttene svarte at de har blitt utsatt for seksuell vold.
• Sosial støtte fra venner er den viktigste kilden til hjelp når ungdom opplever kjærestevold. Få søker hjelp hos voksne.
• Flere hindringer står i veien for å søke hjelp: Kjærestevolden blir sett på som noe privat, mangel på tillit både til voksne og venner, og et ønske om å beskytte forholdet.

Lite hjelp til ungdom

Alternativ til Vold savner tilstrekkelige tilbud til ungdom som er utsatt for vold fra kjæresten.

– Ungdom er en sårbar gruppe, for det finnes ikke gode hjelpetiltak eller forebyggende tiltak og rådgivningstjenester på dette området. Det er uheldig, for det er ofte i denne tiden av livet de får sin første kjæreste, sier psykologen.

Ungdommene i Stir-studien etterspør mer informasjon, helst gjennom skolen, som et forebyggende tiltak. De ønsker også at foreldre skal fremstå som gode rollemodeller, og etterspør respekt og empati fra voksne når de søker hjelp.

– Kunnskap om vold bør komme inn i skolen. Forebyggende tiltak på dette området kan minske sannsynligheten for at slik vold i nære relasjoner finner sted, mener hun.

– Hvorfor er det ofte vanskelig å komme seg ut av et voldelig forhold?

– Det er mange grunner til at det kan være vanskelig å komme ut av slike forhold. En kan ha positive følelser for kjæresten sin, til tross for at hun eller han har utøvd vold. Mange fokuserer på de gode sidene og at det er slik personen «egentlig» er. Det er vanskelig å gå fra en man er glad i. En annen grunn kan være skam og derfor vegring for å fortelle dette til andre, og en tredje kan være at man er vokst opp med vold eller annen omsorgssvikt og vant til å bli behandlet slik. Det som er kjent kan virke trygt rent psykologisk, forklarer Eriksen.

Det hender også at offeret ikke merker sin egen frykt. Det er mange måter å kjenne redsel på, og det kan vise seg fysisk ved at man skvetter lettere, gruer seg mer eller føler lettelse når man ikke er med kjæresten, fordi man ikke trenger å være på vakt.

Fortell om volden

Den psykiske volden kan være vanskeligere å få tak i, fordi den ofte er mer subtil og snikende enn den fysiske. I øyeblikket kan det føre til at man blir lei seg, sint eller såret, men over tid kan det føre til dårligere selvfølelse og usikkerhet på egen verdi.

– Når normalbegrepet utvides sakte, er det vanskelig å forstå hva man blir utsatt for. Tegn som at man blir kvalm ved tanken på å være sammen med den andre, gruer seg eller at man holder igjen hva man har lyst å dele med kjæresten sin i redsel for hans reaksjon er tidlige tegn på at noe ikke er trygt og bør tas på alvor, sier Eriksen.

– Hvordan kan de komme seg ut av det?

– En måte er å begynne å fortelle til en du stoler på. Ved å fortelle går det ofte opp for en hva som faktisk har skjedd, hva det har gjort med en og hvor alvorlig det er. Mange «våkner» også litt ved å tenke på om de skal ha det slik i fem år til – da reagerer ofte kroppen, og de forstår at det ikke tar slutt dersom de ikke gjør noe selv. Jeg kjenner også til ungdommer som flytter etter videregående for å studere og gjennom det kommer seg ut av forholdet, sier Eriksen. 

Vold i barndommen

Eriksen forteller at det kan være mange årsaker til volds- og aggresjonsproblemer.

– Det er grundig dokumentert at det er en sammenheng mellom ulike former for vold og omsorgssvikt i barndommen og senere vansker med egen aggresjon og vold, sier psykologen. Det betyr ikke at alle som har opplevd vold og omsorgssvikt i egen oppvekst blir voldelige.

Likevel er det så mange som 10 til 20 prosent av ungdommer som har slike relasjonstraumeerfaringer som begynner å bruke vold.

– De som kommer til meg har ofte en god grunn til å være sinna, selv om de ikke har rett til å bruke vold. De bærer på enorme tapsopplevelser som omhandler svik, urettferdighet og mangel på kjærlighet. 90 prosent av de som kommer hit har selv vært utsatt for eller vært vitne til vold i egen oppvekst, resterende ti prosent har opplevd alvorlig mobbing, forklarer psykologen på Alternativ til Vold i Drammen.

Ungdomsbok om kjærestevold

Forfatter Helene Uri kom nylig med romanen "Fordi jeg elsker deg" i sjangeren "young adults". Boka handler om tenåringsjenta Elin som forelsker seg i sjarmerende Fredrik med det store smilet. Historien begynner søtt, men volden kommer snikende, både psykisk, fysisk og digitalt.

– Jeg skrev boka på bakgrunn av en årelang fascinasjon og undring over det faktum at så mange kvinner blir i voldelige forhold. Mange tenker at dette hadde ikke skjedd meg, og at de ville ha gått etter det første slaget. Men det er det mange som ikke gjør, sier forfatteren.

– Hva ønsker du å oppnå ved å skrive om temaet?

– Jeg ønsker først og fremst å gi leserne mine en litterær opplevelse. Det er ikke en dokumentarbok eller en kronikk. Jeg ønsker å fortelle historien om Elin og skrive om det aller første forholdet. Hun er jo så fersk i kjærlighetslivet, og det sannsynliggjør historien enda mer. Jeg ønsker å vise at dette kan skje med oss alle – det er lett å komme i en sånn situasjon og lett å dømme andre og tenke at det aldri ville skjedd meg. Hvis min bok kan bidra til å kaste lys over parforhold som er preget av vold, så er det en fin bieffekt, sier Uri.

- Et skummelt våpen

Underveis rådførte hun seg med Anne Øfsti som er familieterapeut, forsker og forfatter med doktorgrad i psykologi, for å forsikre seg om at det psykologiske ble troverdig. I tillegg har Uri to døtre på 19 og 21 år om har lest og kommentert alt fra valg av iskrem til slang. De har også større innsikt i den digitale kulturen – digital vold eksisterte ikke da forfatteren selv var ung.

– Dette er et nytt fenomen og ikke noe jeg kunne blitt utsatt for da jeg var 16–17 år. Jeg skjønner hvor lett sånne ting kan skje. Plutselig sender du et bilde med litt for lite klær i full forelskelse. Digital vold er et veldig skummelt våpen. Det er enda en grunn til å tenke seg om med tanke på hva man gjør. Det er trist for man vil jo helst være fullt og helt i en forelskelse, sier Uri.

Hun omtaler Fredrik som manipulativ, samtidig er det ikke vanskelig å forstå at Elin faller for han.

– Min Fredrik er på sitt aller mest sjarmerende når han ber om tilgivelse. Da er det roser, store ord og piknik på spisestuebordet. Dette er Elins første kjærlighetsforhold. Hun er ganske sårbar og utsatt. Hun er veldig, veldig ung, sier Uri.

– Er det tilfeldig at det er ei jente som utsettes for vold i boka?

– Nei. Statistisk sett er det mest sånn, og vi er jo fysisk underlegne menn, selv om jeg er klar over at menn og gutter også utsettes for vold. Det er lettere for meg å sette meg inn i hva hun utsettes for, enn i hva en overgriper tenker. Fredrik har jo også sin historie og sine grunner, men det var ikke den historien jeg ville fortelle nå, sier hun.