- Med små barn kan du bare følge hjertet. Med tenåringer må du være smart i tillegg

- Som foreldre til tenåringer er det mye mer skambelagt ikke å mestre foreldrerollen. Det er veldig vanskelig å snakke om at datteren din ikke vil være hjemme eller at sønnen din bare holder seg på rommet sitt.

Det sier psykolog Hedvig Montgomery, som i flere år har jobbet spesielt med kurs, rådgivning og terapi for familier.

Kurs for småbarnsforeldre er det lett å få deltagere til, er hennes erfaring. Men kurs for foreldre til tenåringer må arrangeres gjennom en forening, organisasjon eller skole for at foreldrene skal dukke opp. Da kommer det til gjengjeld mange. Åpner hun for spørsmål fra salen underveis, er det tyst. Men i pausen vil foreldrene gjerne prate, på tomannshånd.

- Jeg snakker aldri for et så intenst lyttende publikum som når jeg snakker for foreldre til tenåringer. Og jeg får aldri så gode spørsmål - i pausen. 

Med andre ord:

Det ligger ingen skam i å si at du ikke får ettåringen din til å sove om kvelden. Men det ligger mye skam i å si at du ikke får tenåringen din til å stå opp om morgenen.

Les også: Rapport fra en midtlivskrise. Når det ikke lenger finnes trøst i et plaster og en god klem, hva er det da vi foreldre har igjen?

Hjerte og hjerne

- Jeg pleier å si at det å ha små barn er lett, det er bare å følge hjertet. Med tenåringer må du både følge hjertet og hjernen. Det holder ikke bare med kjærlighet, du må være smart også, sier Montgomery.

Dagens foreldre har veldig lett for å tenke at dersom ikke alt er enkelt og rett fram, er det noe de har gjort galt, mener hun.

- Men stort sett har de ikke gjort noe galt. Barna deres er bare i ferd med å gjennomgå en helt naturlig metamorfose, sier Montgomery.

Denne metamorfosen, eller forvandlingen, er det viktig at foreldre forstår for å kunne håndtere, poengterer psykologen. Det gjør de ofte ikke.

- Men de synes at de burde gjøre det. Her kommer skammen inn, sier hun.

Dårligere psykisk helse

Den amerikanske forfatteren og journalisten Jennifer Senior utga i 2014 boken Ren lykke – null moro, om paradoksene i den moderne foreldrerollen. I den argumenterer hun for at tenåringsperioden er en svært vanskelig fase av livet – for foreldrene.

«Det er tenåringer som vekker de mest selvkritiske følelsene i oss. Det er tenåringer som får oss til å spørre hvem vi skal være, og hva vi skal gjøre med oss selv den dagen de ikke lenger trenger oss. Det er tenåringer som speiler tilbake på oss, i protovoksen utgave, totalsummen av de valg vi har tatt som foreldre, og som får oss til å lure på om vi har gjort ting riktig», skriver Senior.

Senior støtter seg blant annet på forskning fra den amerikanske psykologen Laurence Steinberg, en av USA fremste eksperter på pubertet og tenåringsproblematikk, og forfatter av bøkene Adolescence, der han langt på vei avliver myten om opprørske tenåringer, og Crossing Paths, en studie av 270 amerikanske familier med tenåringer.

Steinbergs studier viser at 40 prosent av foreldre rapporterer om dårligere psykisk helse mer eller mindre samtidig som det eldste barnet kommer i puberteten.

En 44-åring med en tenåring i huset er ifølge hans studier mer tilbøyelig til å slite enn en 44-åring med en 8-åring i huset.

40-årskrisa en myte

- I norsk forskning har vi ikke sett noen spesiell effekt på livskvaliteten av å ha tenåringer, sier Thomas Hansen, psykolog og forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

- Men det kan tenkes at det skjer mer subtile forandringer i livskvaliteten hos foreldre til tenåringer som ikke er så lette å måle. Det daglige stresset med tidsklemma letter når barna blir eldre, men samtidig fylles foreldrerollen med flere bekymringer, utfordringer og konflikter, sier Hansen.

Ifølge Hansen er den mye omtalte 40-årskrisa en myte. 

- Man kan finne en viss støtte i forskning for at livskvaliteten går ned rundt 40 års alder, men det handler vel så mye om at livskvaliteten forandrer karakter. Dette kan skyldes at man opplever at helsa begynner å skrante, eller at livet ikke svarte til forventningene. Samtidig er det rundt 40 at man opplever minst symptomer på angst og depresjon. Trolig er man blitt tryggere på seg selv i familie og arbeidsliv, sier Hansen.

Samtidig er det slik at tilfredsheten med parforholdet er høyest i begynnelsen, før man får barn.

- Etter dette går samlivskvaliteten noe ned, men de som holder sammen blir gjerne mer tilfredse med partneren igjen i alderdommen. Når barna blir tenåringer, er det derfor naturlig at ekteskapslykken ikke er på topp, forklarer Hansen.

Økt konfliktnivå

Petra Røise er ungdomscoach og høyskolelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Hun tror mange foreldre er uforberedte på hvordan foreldrerollen endrer seg når barna blir større.

- Det hender foreldre ringer angående sine tenåringer og ber meg om å «fikse» dem, men at jeg etter en liten prat ber foreldrene om å komme i stedet. Ofte er det slik at tenåringen blir presentert som et problem, mens det egentlig er relasjonen det er noe feil med, sier hun.

Hennes erfaring er at det ikke er uvanlig at foreldre føler at det å ha fått en ungdom i hus kan være svært konfronterende med deres egne følelser om seg selv og sitt eget liv.

- Det å ha en tenåring kan gjøre at man tar en ekstra kikk på seg selv og partneren, og for enkelte kan det føre til at konfliktnivået mellom foreldrene øker. Det handler ofte om grenser – den ene kan være tilhenger av så få grenser som mulig, mens den andre vil fortsette å være like streng som når barnet var tre år. Andre par oppdager at de er svært forskjellige, og finner aldri ut av det, sier Røise.

- Spill på hverandres styrke

I slike tilfeller blir mange ungdommer flinke til å spille foreldrene opp mot hverandre og bruke det til sin fordel. Det er helt naturlig at de gjør det, men utfordrende for foreldrene, mener Røise.

- Før eller siden kan alle ungdommer – også de snille og flinke - havne i en vanskelig situasjon eller gjøre noe som ikke er klokt. Det er slik vi dannes, utvikler oss som mennesker og blir motstandsdyktige, sier Røise.

Nettopp derfor er det viktig at foreldrene har klart å etablere et forhold til tenåringen sin der det å gjøre feil er noe man kan snakke om og få hjelp til å løse. Tillit og god kommunikasjon er, som alltid, avgjørende. Men det blir mye vanskeligere dersom foreldrene ikke klarer å kommunisere godt seg imellom.

- Foreldre må snakke sammen og tenke gjennom hvilke verdier de vil stå for. Hvis konfliktnivået er høyt må man finne ut av hva man kan leve med og ikke. Hvordan håndterer man det når følelsene tar overhånd? Foreldre må prøve å spille på hverandres styrker, råder Røise.

Bruker foreldrene som speil

Mens man for hundre år siden ennå ikke hadde «funnet opp» ungdommen, vet vi i dag at hjernen gjennomgår en grundig ombygning i tenårene. Mens 12-åringen ofte oppfattes som fornuftig, rasjonell og kjærlig, er 14-åringen gjerne impulsiv, ufornuftig og avvisende. Det kan for mange foreldre være en voldsom overgang som fører til mange konflikter.

- Tenåringen er ikke egentlig i konflikt, poengterer psykolog Hedvig Montgomery.

- Tenåringen prøver å finne sin egen stemme. For å klare det, må hun bruke foreldrene sine som et speilbilde for å finne seg selv, sier hun.

Wakeup-call

Denne speilingen kan oppleves som ganske brutal for foreldrene. Det fører nemlig til at de blir tvunget til å løfte blikket og se grundig ikke bare på seg selv og eget liv, men også på forholdet til partneren. Og det i en tid hvor tenåringen ofte får fram foreldrenes minst sjarmerende sider, i konflikt etter konflikt etter konflikt.

- For mange er dette en skikkelig wakeup-call. Plutselig ser de kanskje at de har glemt å pleie parforholdet, eller at andre ting i livet ikke er blitt slik de håpet. For noen blir det nærmest en livskrise, sier Montgomery.

I tillegg må foreldrene nå forholde seg til det uunngåelige: Snart er barna flyttet ut. Snart er det bare oss to. Kommer vi til å holde ut med bare hverandre?

- Som foreldre til tenåringer er det viktig å være der når barnet ditt trenger deg. Den jobben er mye mer tidkrevende enn de fleste foreldre tror. Samtidig er det viktig å vise tenåringen at foreldrene lever et godt voksenliv, med gode venner, et godt parforhold og en jobb man trives med. Det er dette voksenlivet tenåringen skal strekke seg etter, sier Montgomery.