En sykt seriøs ungdomsgenerasjon

- Dagens unge er sykt seriøse på alle områder av livet. De har mål på skolen, mål med leksene, mål med treningen. De blir vurdert og målt på alt de gjør, hele livet er styrt av mål, sier Tone Laugaland.

Laugaland er miljøterapeut ved St. Svithun ungdomsskole i Stavanger. Der arrangerte de nylig et stressmestringskurs for elevene, etter at både helsesøster og miljøterapeutene hadde merket en økende pågang av elever med stressrelaterte problemer.

- Stadig flere elever kom til oss og fortalte at de var utslitte av krav og forventninger. Helsesøster opplevde det samme. Det var mye høye skuldre, vonde nakker, muskelsmerter og hodepine, forteller Laugaland.

- Hadde jeg vært ungdom ville jeg sagt opp på flekken, skriver Marit Bromark i denne kommentaren.

Stressmestringskurs

Til slutt bestemte de seg for å prøve å ta tak i problemet, og inviterte elevene og andre interesserte til en times kurs etter skoletid om stress og stressmestring.

- Det var et forsøk for å lodde stemningen litt og se om ungdommene var interessert, sier Laugaland.

Det var de. 80 av skolens 300 elever dukket opp.

I tillegg kom en rekke voksne som jobber med ungdom, fra helsestasjonen, uteseksjonen og fritidsklubben.

- Psykisk helse og stressmestring burde helt klart vært et fag på skolen. Tidligere hadde elevene et fag som het klassens time, der de kunne ta opp slike ting med læreren. Nå er den timen fjernet fra timeplanen, og fokus er bare på fag og læreplan, sier Laugaland.

Harvard-psykologer mener vi i Vesten har fått et prestasjonssamfunn, der vi oppdrar barna våre til å tro at det viktigste ikke er å være snill, men flink.

«Gjør jeg det rette nå?»

Miljøterapeutens inntrykk er at mange ungdommer føler at de aldri har mulighet til å roe ned. Det er alltid en ny prøve, en ny innlevering, eller et nytt mål å nå. Og ikke bare i skolen, men også på fritiden.

- Jeg snakket med en tiendeklassing som sa at ingenting var gøy lenger. Uansett hva hun gjorde, hadde hun alltid dårlig samvittighet for at hun ikke gjorde noe annet. Når hun var på skolen, tenkte hun på alt hun måtte rekke etter skoletid. Var hun med venninner, tenkte hun på prøven hun burde øve til, sier hun.

Laugaland forteller om ungdom som slutter med idrett fordi det kun er rom for de som vil satse, ikke for de som vil ha det gøy med treningen. Om jenter som får dårlig samvittighet hvis de spiser kake på en bursdagsfest, fordi treneren har sagt at et sunt kosthold er avgjørende.

- «Gjør jeg det rette nå?» er et spørsmål som gjennomsyrer alt de foretar seg. Det er nesten så de glemmer å bare leve, sier Laugaland.

Selvutvikling for ungdom

Nettopp denne frykten for å gjøre feil og den evige dårlige samvittigheten er det selvutviklingskurset Camp True North mener de kan hjelpe ungdommene med.

I påsken arrangerer de et femdagers kurs for ungdom mellom 14 og 19 år.

Målet med kurset er at ungdommene blant annet skal bli bedre til å løse konflikter ved hjelp av dialog og ikke krangling, yte sitt beste både på skolen og hjemme, bli bedre til å lede andre og jobbe i team, bli en positiv rollemodell, samt ta ansvar for sine handlinger og stå for egne meninger i stedet for å følge flokken.

- Vi er alle født lykkelige, men så glemmer vi det. Mange tenker at hvis de bare gjør det bedre på skolen, løper fortere på trening eller blir flinkere til et eller annet, så vil alt bli bedre. Men hvis vi innser at vi faktisk har det bra som vi har det, så blir det lettere å gjøre gode valg, mener Petter Erik Nyvoll i Elevate, som arrangerer Camp True North i Norge.

Samtidig bruker True North de samme begrepene som mange unge oppgir at skaper stress: Å nå mål, oppnå resultater, yte sitt beste.

- Er det en fare for at et slikt kurs bare blir enda en ting ungdommene må prestere på?

- Mye av det disse campene går ut på, er å lære å sette seg mål som er bra for en selv. Ikke for alle andre. Resultatet er ikke at ungdommene opplever mer press, bare at de blir tryggere på seg selv, sier Nyvoll.

Selv deltok han på sitt første selvutviklingskurs da han var 24, og tenkte da at han skulle ønske han hadde blitt fortalt de samme tingene da han var 16.

- Passer for alle

True North er opprinnelig et dansk konsept, som startet med selvutviklingskurs for ungdom i Danmark i 2007. I år er første gang et slikt kurs arrangeres i Norge. Da dette intervjuet ble gjort, var 40 ungdommer påmeldt til kurset, som har plass til 60.

Erfaringen fra Danmark er ifølge Nyvoll at de ungdommene som utvikler seg mest i løpet av kursdagene, er de sjenerte og usikre ungdommene som tidligere helst har villet gjemme seg litt bort.

- I utgangspunktet er dette et kurs for alle ungdommer. De som gjør det bra på skolen, er veldig disiplinerte og jobber mye med skolearbeidet, glemmer ofte å ha det gøy selv. For dem kan et slikt kurs handle om å få ned karakterjaget. For ungdom som er skolelei og sliter med skolearbeid og motivasjon, kan det handle om å klare å se at det finnes en plass til dem også utenfor skolesystemet, sier Petter Erik Nyvoll.

Selv om kurset ifølge Nyvoll passer for alle, vil prislappen på nesten 6000 kroner gjøre at mange ikke har råd.

- Burde ikke denne typen læring være noe ungdommene våre får i skolen?

- Jo. Det er derfor vi også arrangerer seminarer for lærere. Vi mener at dette burde vært implementert i skolen, men foreløpig er det ikke det. Campene er en morsom måte for ungdommer å lære dette på, sier Nyvoll.

I Danmark har 14 000 lærere deltatt på True North sine kurs. Her i Norge er målet å arrangere to femdagers kurs for lærere i løpet av året.

- Skolens og foreldrenes ansvar

Tilbake på St. Svithun ungdomsskole i Stavanger uttrykker miljøerapeut Tone Laugaland en viss skepsis til at ungdom skal sendes på private selvutviklingskurs på fritiden.

- Tematikken er veldig bra, men min umiddelbare tanke er dette er noe som burde flettes inn i ungdommenes hverdag på en mer naturlig måte, enten på skolen eller hjemme. Det er en foreldreoppgave å lære barna sine å ta gode valg og velge vekk noe hvis det blir for mye, sier hun.

Etter suksessen med stressmestringskurset, har skolen bestemt seg for å følge opp med flere kurs og aktiviteter med samme tema.

- Vi vurderer å lage en avspenningstime i friminuttet en gang i uka, der ungdommene kan lære konkrete teknikker for avspenning og stressmestring. At ungdommene våre har det bra er både skolens og foreldrenes ansvar, sier hun.