SIKRING AV BARN I BIL
Ulovlig plastspenne til barn
Denne plastspennen til barnebilstolen er ulovlig, men brukes av norske foreldre.
Reglene
7.2.1.4.1 A clip connection between the shoulder straps of a harness belt is deemed not to comply with the single operation requirement given in paragraph 7.2.1.4. above.
7.2.1.4. It shall be possible to release the child from the restraint by a single operation on a single buckle. For groups 0 and 0+ it is allowed to remove the child together with devices such as infant carrier/carry-cot/carry-cot restraints if the child restraint system can be released by operation of a maximum of two buckles.
Kilde: UNECE og regulation 44.
Sliter du med at barnet ditt tar av seg selene i barnebilstolen, kan du i Norge få kjøpt en liten plastspenne for å feste selene sammen. Da
klarer ikke barnet å få av seg selene selv. Plastspennen er forbudt, ifølge europeiske bestemmelser. Likevel selges den i Norge og brukes av norske foreldre.
Står i klartekst
- I ECE R44 § 7.2.1.4.1. står det i klartekst at belteklips ikke er tillatt, sier Laboratoriesjef Tommy Pettersson i det svenske Statens vei- og transportforskningsinstitutt (VTI). Han viser til UNECE sine bestemmelser om sikring av barn i bil . UNECE er FNs organ for økonomisk samarbeid i Europa. Bakgrunnen for paragrafen er at det kan haste med å få ut barna av
bilen ved for eksempel en bilbrann, hvis en bil kjører ut i vannet, eller fordi barnet er hardt skadet i en kollisjon. Da skal det bare finnes en rød knapp å trykke på, ifølge Tommy Pettersson.
- Bakgrunnen for loven er at alle mer eller mindre instinktivt vet at det holder å trykke på den røde knappen hvis de raskt skal få av seg et bilbelte. Bilstoler til barn skal også være utformet på samme måten. Det er derfor viktig at Norge følger reglene også, påpeker Pettersson.
Setter seg over loven
- Jeg har ikke noe problem med å forstå den gode viljen og intensjonen hos Trygg Trafikk, når de tillater bruk av spennen. Likevel spør jeg meg om Norge tror de kan sette seg over en bestemmelse, som en rekke europeiske land, blant annet Norge og Sverige, har skrevet under på, sier Tommy Pettersson. Han har i en årrekke deltatt på de europeiske møtene om trafikksikring av barn.
Ikke for moro skyld
Den svenske bilstoleksperten lurer på hva som er vitsen med europeiske regler, dersom et eller flere land velger å ikke følge reglene.
- Jeg er den første til å erkjenne at plastspennen ikke er det verste som er hendt, men jeg stiller spørsmål om hvem som bestemmer hvor grensene
skal gå, påpeker Pettersson.
Han understreker at reglene alltid har bakgrunn i virkeligheten.
- Reglene er ikke laget for å være ubehagelige med folk, og det er ingen som lager reglene fordi det er gøy, sier Pettersson.
Les også: Slik sikrer du barn i bil.
Tolker loven strengt
Distriktsleder Vibeke Rørholt i Trygg Trafikk mener det er viktigere at barn holder seg på plass i bilsetet ved hjelp av en plastspenne, enn at de risikerer skader i en ulykke fordi de ikke har setebeltet ordentlig på.
-I teorien er jeg enig i at man ikke skal manipulere bilstolen i forhold til hvordan den er produsert og levert, men i virkeligheten så fungerer det annerledes. Noen barn er utbryterkonger og åler seg ut av selene, da kan den spennen være til hjelp, sier Rørholt.
-Hvis du tolker loven strengt, så kan beltespennen oppfattes som et tilleggsutstyr som du ikke har lov til å bruke, fordi du endrer bruken av barnebilsetet. Vi mener denne spennen ikke endrer bruken av bilstolen, slik håndklær under stolene eller en pute i selve stolen gjør, forklarer distriktsleder Vibeke Rørholt i Trygg Trafikk Oslo.
Hun påpeker at plastspennen er laget slik at den brekker om en voksen drar hard i den.
- Spennen er langt tryggere enn skistropper, eller andre ting foreldre bruker for å feste setebeltene sammen, sier Rørholt.
Les også: Feil beltebruk gir livstruende skader.
Hvilket barnesete skal du velge?
Flere saker på: Klikk Foreldre.
- Ingen betenkeligheter
Firmaet som lager og selger beltespennen i Norge er klar over de europeiske reglene, men har ingen betenkeligheter med å anbefale den.
Produktsjef Frank D. Lilleheil i HTS Besafe AS, som produserer beltespennen er klar over de europeiske reglene. Han mener likevel det er en større risiko at barn sitter uten setebelte i en kollisjon, fordi de tar det av seg.
Teori annerledes enn praksis
- Beltespennen er ikke lov å selge eller å bruke i Sverige, men i Norge er den altså lov?
- Spennen er lite like lov i Norge som i Sverige. Vi ser på det praktiske problemet foreldre har. Faren for at barna sitter ubestet i stolen er større, enn at spennen forårsaker problemer ved en ulykke, hevder produktsjefen.
Han sier han selv har sittet i flere av komiteene som utarbeider regler for barnebilstoler, og at regelverket praktiseres ulikt i resten av Europa.
Ingen betenkeligheter
- Svenskene er det mest sikkerhetsstrenge folket som finnes og de praktiserer ofte regelverket lojalt. I USA er slike spenner standard utstyr på barnestoler i gruppe 1 fra 9-18 kg. Jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale en slik spenne, og jeg kan ikke huske ett ulykkestilfelle der spennen har forårsaket at barnet ikke har kunnet bli hentet ut av bil, sier Lilleheil.
- Tommy Pettersson har rett i at det i forskriftene er beskrevet at beltespennene skal løses ut kun ved å trykke på en rød knapp. Er det en ulykke der mor og far er bevisstløs skal de som kommer til klare å ta ut barnet av stolen, selv om de ikke kjenner stolen. Vi ser likevel ikke den store risikoen med plastspennen. Det er en større risiko at barnet sitter i stolen uten belte på, sier Lilleheil.
Gode råd til sikring av barn i bil
Leser og følger du bruksanvisningen til barnebilstolen sitter barnet ditt trygt.
- Gjør ingen forandringer på bilstolen, som å legge et teppe eller skumgummi under den, eller legg en pute i stolen, for at den skal bli myk å sitte i. Bilstolene er testet med tanke på alle farer, og endrer du på den, kan sikkerheten bli redusert.
- Les bruksanvisningen før du monterer stolen, og følg den nøye. Bare på den måten sikrer du at stolen blir riktig montert.
Kilde: Tommy Pettersson
Denne saken ble første gang publisert 19/12 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.