Tegn på at du er en hysterisk forelder

Kanskje er du blant dem som fotfølger barnet ditt på lekeplassen i frykt for at det skal falle av huska eller dette ned fra lekestativet. Alle vil jo barna det beste og gi dem en lykkelig oppvekst, men kan du gå for langt i å beskytte dem?

- Ja, mener barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

- Barn blir generelt ikke hemmet av beskyttende foreldre, men hvis det blir advart for mye, kan det bli engstelig. Mange forsiktige barn oppfatter verden som farligere enn den er. Det er lurt å se an barnet med hensyn til alder og personlighet, sier Gerhardsen.

Hun mener vi bør tenke oss om før vi advarer mot mulige farer: hva er sannsynligheten for at barnet kan skade seg? Mange kommer med advarsler som en ren ryggmargsrefleks. Som å mase om å være forsiktig når barnet klatrer på et lite gjerde, og fortsatt er bare 20 centimeter over bakken.

-Advarslene de hører vil være med på å gjøre barnet usikkert og dermed mer fomlete og klønete, noe som gjør at de faktisk faller lettere. Det er som å stå ved et stup: kjenner du redsel, blir du ustødig.

- Barn skal bli skitne og slå seg litt, det er sånn de lærer, skriver en forelder i vårt forum.

Klodrik

Gerhardsen jobber mest med barn som har problemer med for eksempel mobbing, dårlig selvfølelse og problemer med å fungere sosialt.

- Gitt at barnet er friskt og normalt utviklet synes jeg det er hysterisk ikke å la det klatre i trær og stativer. De fleste barn vil regulere klatringen ut fra det de er i stand til. Nekter du barnet det som er vanlig, bør du gå i deg selv. For sikkerhetstiltakene dine kan gå på bekostning av barnets selvtillit og trygghet. Hvis barnet ikke tør utfolde seg, kan det bli mer klønete enn andre barn, og det vil alltid slå negativt ut for barnet ditt. I tillegg kan andre barn erte ditt barn hvis de ser at du behandler det som yngre enn det er.

Knall og fall?

Gerhardsen mener derimot ikke barn må falle og slå seg for å forstå at noe er farlig. Å lære å gå på ski vil medføre noen fall, men fallet i seg selv er ikke så nyttig for læringen.

- Jeg synes det er helt fint å sykle med hjelm, ha gummimatter under klatrestativ og la barnet bruke sklisikre sokker inne. La barnet prøve seg, men det trenger ikke nødvendigvis å gjøre vondt.

Gi slipp

Har du en tendens til å overbeskytte, har hun følgende råd:

- Prøv å sammenlikne deg med andre. Og prøv å se hvor mye du selv blir plaget av overbeskyttelsen - du kan slite deg helt ut. Du må godta at det er en risikobedrift å leve. Det er en balansegang mellom beskyttelsen og det å gi slipp på kontrollen. Enkelte trenger faktisk å oppsøke hjelp, for det er ikke bare å ta seg sammen.

Peder Kjøs, psykolog og samlivsekspert og forfatter av boken "God pappa" mener vi skal passe godt på barna:

- Det foreldre frykter mest, er dramatiske ting: som at barnet blir bortført eller utsatt for en bilulykke. Det hadde vært mer logisk om de var redde for at barna skal ramle ned trappen eller velte på sykkel, for det er mer sannsynlig. Men folk flest bruker mest energi på det usannsynlige. Det logiske i det hele er at det dramatiske har en mye større konsekvens. De fleste bekymrer seg mer enn nødvendig for det usannsynlige, men kanskje for lite for det sannsynlige, sier Peder Kjøs.

Heller skade seg lite

Han synes det er viktigere å være obs på andre ting som kan skje, som mobbing. Mobbing er ikke uvanlig, men kan være vanskelig å oppdage, og har store konsekvenser.

- Det er der foreldre bør bruke kreftene sine, sier Kjøs.

Han tror at noen mennesker er mer bekymret enn andre, men mener det er rimelig å være redd for at barnet ditt skal slå seg, for eksempel.

- Det finnes ingen standard for hva som er riktig her, men det må ha en rimelighet i seg. Nå er det uhyre sjelden at noen dør av å stikke en ispinne i halsen, men det er ingen grunn til å la barn falle ned fra et ti meter høyt tre. Bekymringen bør henge sammen med alderen og ungens personlighet. Mine barn får herje rundt i sofaen selv om de kan falle og slå hodet i bordet. Nå er de ganske store, så jeg hadde vært mer bekymret for en toåring som hoppet i sofaen, sier Kjøs.

Ikke bedre før

Han tror at noen barn faktisk helst bør sitte i ro når de spiser en kjærlighet på pinne, og han synes for eksempel at det ikke er hysteri å bruke sykkelhjelm.

- Foreldre skal passe godt på barna sine - det har ingen negativ konsekvens for barnet. Det er et større problem at barn skader seg for mye enn for lite. Og jeg tror det skal mye til for at beskyttende foreldre fører til at barna ikke blir selvstendige, sier Kjøs.

Han har ikke noe til overs for bølgen med kjekkasholdning som vises for tiden - som at "vi som vokste opp på 70-tallet ikke brukte sykkelhjelm, men klarte oss fint for det".

- Poenget er at det ikke gikk bra for veldig mange. Det er en grunn til at vi har fotgjengerfelt, beskyttelsesnett rundt trampolinen og sykkelhjelm. På 60- og 70-tallet var det mange barn som ble drept i trafikken, nå er det nesten ingen. Ingen har godt av å få hodeskader de må slite med resten av livet eller miste en finger. Faller du to meter, kan faktisk leveren din revne, sier Kjøs.

Når er du overbeskyttende?

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen og psykolog og samlivsekspert Peder Kjøs svarer på 14 utsagn om hysteriske foreldre.

1. Bruke baby call i eget hus:

Kjøs: Greit, hvis det gir foreldrene ro. Det er naturlig at vi vil følge med på barnet, i gamle dager var jo ikke foreldre og spedbarn atskilt slik som nå, så dette behovet kan jeg godt forstå.

Gerhardsen: Burde ikke være nødvendig hvis barnet er friskt og over to år, for de gråter så høyt at du vil høre de. Men kommer selvsagt an på huset, og om du for eksempel oppholder deg i hagen mens barnet sover.

2. Bruke smokk med pustealarm:

Kjøs: Høres litt voldsomt ut, men hvis det gir en følelse av trygghet, og det ikke går ut over barnet, kan jeg ikke se noe galt i det.

Gerhardsen: Har du et friskt barn, skremmer og stresser du deg selv ved å lage masse sikringstiltak. Falske alarmer forekommer gjerne, og de skremmer opp både foreldre og barn. Men greit hvis alternativet er at du går inn og ut 50 ganger av rommet i løpet av kvelden.

3. Ikke la barnet gå i trapper alene (fra 3-4 år):

Kjøs: Går oftest bra, hvis ikke barnet er veldig vimsete. Tviler på at dette er en kilde til mange alvorlige skader, men noen vonde fall kan det jo bli.

Er du en hysterisk mamma eller pappa?

Hvor redd er du for at ungen skal få i seg bakterier eller bli passet av andre? Ta testen her !

Gerhardsen: Er det snakk om en vanlig trapp, er det på høy tid å la 4-åringen gå selv.

4. Ikke la barnet gå alene til bestemor gjennom boligstrøk (600 meter) ved 5-6 års alder:

Kjøs: Se an nabolaget, jeg ville helst ikke ha bodd et sted hvor dette reelt var farlig.

Gerhardsen: Kommer an på strøket, men også hva barnet ønsker. Det kan være veldig bra for selvfølelsen hvis dette er viktig for barnet.

5. Alltid måtte ringe hjem når du er kommet frem

Kjøs: Lurt, synes jeg.

Gerdhardsen: Ikke hysterisk, men du kan bli engstelig hvis barnet glemmer å ringe.

6. Ikke få bruke saks eller kniv

Kjøs: Kommer også an på ungen og saksa/kniven. Mestringsopplevelse må veies mot risiko.

Gerhardsen: Fra 3-4 års alderen bør du la barnet prøve seg. Det er faktisk bedre med en skarp kniv enn en butt. Sørg for at barnet sitter i ro og konsentrerer seg.

7. Måtte sitte stille og spise ispinne/kjærlighet på pinne

Kjøs: Høres rart ut for meg.

Gerhardsen: Et vanlig, rolig barn kan gå på gaten og spise en ispinne, en vilter 2-3 åring bør sitte stille. Bør ikke gjøres i bil, ved en kollisjon kan pinnen tres langt opp i hodet.

Derfor blir samiske barn mer selvstendige

Barna får bruke kniv og bestemmer selv når de skal spise og sove, men streng disiplin er like viktig.

8. Ikke få lage mat selv

Kjøs: Bruk av komfyr er jo et poeng, det er ikke greit å velte kokende vann over seg, noe som faktisk er en ikke helt uvanlig hjemmeulykke, men ellers bør det vel være greit.

Gerhardsen: Vurder skademulighetene. Med litt overvåkning kan en 6-åring steke egg, for eksempel, men selvsgat ikke smultringer alene.

9. Lar barnet gå alene, men kjører etter for å se om det kommer trygt frem.

Kjøs: Er det ikke enklere og hyggeligere å følge/kjøre?

Gerhardsen: Det er jo litt søtt.

10. Tar på barnet ullundertøy til langt ut i mai

Kjøs: Høres overdrevent ut, i hvert fall sør i Norge

Gerhardsen: Det er typisk førstefødte-syndrom. Etter hvert kler du barnet etter været.

11. Står hele tiden og passer på lekeapparatene i tilfelle barnet faller

Kjøs: Med små barn synes jeg det er lurt.

Gerhardsen: Ok, så lenge du ikke står og maser og advarer. Barn synes det er gøy at du henger rundt. Men det kan gå for langt. En undersøkelse i England viste at foreldre flest følger barna sine på lekeplassen til de er 14 år.

12. Får ikke klatre i trær

Kjøs: Kommer an på alder, treets høyde og hvor hardt underlaget er, men i utgangspunktet er det jo en flott måte å utfolde seg på.

Gerhardsen: Klatring i natur gir bedre kroppsbeherskelse enn klatrestativ. De aller fleste vil regulere høyden av seg selv. Skal du lokke barnet vekk fra tv-en må det være gøy å være ute.

13. Vaske hendene med antibac før hvert måltid

Kjøs: Vanlig såpe og vann holder vel, med mindre man er i Thailand eller noe.

Gerhardsen: Høres undøvendig ut, pluss at alle antibacprodukter fører til stadig flere resistente bakterier.

14. Hvis barnet har feber på 38,5 og bestiller legetime til samme dag

Kjøs: Tja, hvis ungen er mye syk, men i utgangspunktet høres det litt overdrevent ut. Hvis man er i tvil kan man be fastlegen om et råd som er tilpasset ens egen unges helse.

Gerhardsen: Det høres også voldsomt ut.

Les også:

Slik mobber en toåring

Du klarer neppe full pott på denne quizen

I så fall er du trolig utdannet lege.

Har du latt barnet ditt smake alkohol?

Derfor hjelper ikke kjeftingen

Det er forskjell på trass og alvorlige atferdsproblemer

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Denne saken ble første gang publisert 04/10 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.