Ta med barna i begravelse

- Det er ingen regel for hvor gammelt et barn må være for å få bli med i begravelser. Foreldre må ta en beslutning på dette selv, men det er ingenting som tilsier at små barn ikke bør være med i en begravelse så lenge foreldrene har overskudd til å ta hånd om dem og gi dem oppmerksomhet når de trenger det, sier psykologspesialist ved Follo BUP, Akershus Universitetsykehus, Belinda Ekornås.

Å miste et barn i svangerskapet. Når livet slutter før det begynner.

Godt å delta

Hun tror i mange tilfeller det er godt for barn å faktisk få se og delta i en begravelse de har hørt mye snakk om.

- Barn får med seg mye av det som det snakkes om i forhold til organiseringen som skjer etter et dødsfall og i forbindelse med en begravelse. Ut fra det de hører, vil de prøve å danne seg et bilde av det som har skjedd og som skal skje i begravelsen, sier hun.

"Linda" er alkolholker: - Jeg så på meg selv som en livsnyter

Dette bildet kan være langt fra det vi voksne har tenkt oss og sett for oss, og derfor kan det altså være nyttig og godt å være tilstede.

De små forstår mye

Gravferdskonsulent Begravelsesbyrået Nilsen på Årnes i Akerhus, Hege Marit Anderson, er enig i at det er helt greit å ta med seg ganske små barn i begravelser.

- Det er i grunnen ingen nedre aldersgrense for når barn kan være med i begravelser, men de bør forstå litt av det som foregår, sier Anderson.

Hun mener en treåring ofte forstår veldig mye.

Gjerne mer enn vi voksne tror.

Vanskelig å forstå

- Barn er også opptatt av å bli inkludert og av det å si farvel til noen de er glad i. For barn er det å si farvel noe konkret som de gjør hver gang noen drar, for eksempel når de blir levert i barnehagen eller skolen eller etter et besøk. Derfor er det for mange barn viktig å konkret si farvel til den som er død, sier Ekornås.

Hun forteller at voksne hun har snakket med, som ikke fikk være med i begravelsen til sine besteforeldre da de var små, spesielt nevner dette at de ikke fikk tatt ordentlig farvel.

De syns derfor det var vanskelig for dem som barn å forstå at bestemor eller bestefar faktisk var død.

Vær konkret

Som foreldre vil man gjerne forberede barna på det som skal komme, men det kan være lurt å tenke litt gjennom hva man skal si.

- Barn under skolealder er svært konkrete i sin tankegang. Dette er det viktig å huske på når du som forelder skal forberede dem på det de kommer til å oppleve enten det gjelder en begravelse eller et besøk på sykehus, sier Ekornås.

Hun forteller at en fireåring som ble fortalt at bestefar var koblet til slanger for å puste, trodde at bestefar pustet gjennom en levende slange.

Barnet fikk dermed problemer med å sove.

Vær derfor så konkret du kan i dine beskrivelser.

Begraves i en skattekiste?

Kiste er også et ord som kan skape andre assosiasjoner for barn enn voksne.

- Et barn i førskolealder kan koble ordet kiste med skattekiste. Bruk derfor heller beskrivelse av hva som faktisk kommer til å skje og hva barnet kommer til å se. Det er også viktig å stille spørsmål og lytte til barnet underveis for å få en forståelse av hva barnet tenker og ser for seg, mener hun.

På den måten vil dere raskt kunne oppklare eventuelle misforståelser.

Vær så ærlig du kan

- Før begravelsen kan man gjerne fortelle hva som kommer til å skje. Fortell at kisten kommer til å stå i kirken, om blomstene, sangene, taler og at kisten skal bæres ut, sier Anderson.

Dersom kisten skal senkes i jorden, er det fint å fortelle om dette før det skjer.

Snakk også gjerne om det å kremeres hvis kisten skal videre til krematoriet.

- Ofte har barn mange spørsmål om det de får være med på, og det er viktig å svare så ærlig man kan. Da naturliggjøres hele prosessen, sier Anderson.

Hun mener det bare er fint at barn spør og graver.

- Fantasien er som regel mye verre enn virkeligheten, så gi dem gode og troverdige svar. Da vet de, og trenger ikke å fantasere, sier hun.

Livlig fantasi

Ta også gjerne prat med de små om døden generelt.

- Også da bør man snakke med barna om hva som har skjedd på en ærlig og naturlig måte. Ved naturlige dødsfall, kan man også gjerne ta med barna i bisettelsen. Dette er en samling ved kisten, der man kan se avdøde, sier hun.

Anderson minner igjen om at barn har livlig fantasi, og at de lett danner seg skumle bilder av døden.

- Forbered dem på at nå ligger bestefar i kisten, og at det kanskje bare ser ut som han sover. Vær imidlertid litt forsiktig med å bruke ordet sove, da noen kan bli redde for å legge seg etterpå, sier hun.

Det kan også være fint for barnet å få klappe bestefar litt på kinnet, og kanskje han også kan få med seg en tegning i kisten.

Snakk om dødsfallet

Barn kan ifølge Ekornås oppleve sorg helt annerledes enn oss voksne, og selv om de voksne gjerne vil snakke ut om det som har skjedd, er det ikke sikkert barnet er klar for det samme.

- Barn går inn og ut av sorg, og vil derfor ikke være opptatt av dette hele tiden. Benytt derfor anledningen til å snakke om dødsfallet eller begravelsen når barnet er opptatt av temaet og følg barnet i stedet for å sette agendaen selv, sier hun.

For eksempel vil barn ofte heller snakke om og tenke på ting når de leker eller tegner, enn å sette seg ned for å snakke om det.

- Det kan derfor være lurt å ta denne samtalen for eksempel når dere bygger lego eller tegner. Mange barn lever seg inn i historier som blir fortalt, og derfor kan det også være en idé å lese en bok sammen om det å miste noen, sier hun.

Tilpass informasjonen

- Det viktigste rådet jeg kan gi i forhold til det å snakke om dødsfall eller andre følsomme tema, er at foreldre er lydhøre og følger barnet. Da kan informasjonen som blir gitt tilpasses det barnet er opptatt av og har muligheten til å forstå, sier psykologspesialisten.

Vær også oppmerksom på reaksjonene barna får.

Det å miste noen kan være vanskelig selv om han eller hun ikke sier så mye.

- Foreldre bør blant annet være oppmerksom dersom barnet begynner å sove dårlig og blir engstelig for å være alene eller for å være adskilt fra foreldrene over tid. Slike reaksjoner kan komme i de første ukene og månedene etter at en person som står nær barnet dør, sier hun.

Snakk med helsesøster

Ifølge Ekornås er det helt normalt at et dødsfall i nær familie vekker den naturlige engstelsen som barn har for å bli adskilt fra foreldrene.

- Det er for eksempel vanlig at barn som mister en besteforelder vil spørre foreldrene om de også kommer til å dø snart. Foreldre bør imidlertid være obs dersom engstelsen for å være borte fra dem og søvnvanskene øker i stedet for å avta etter hvert som tiden går, sier hun.

Skjer dette, anbefaler hun å ta det opp med helsesøster på skolen eller på helsestasjonen.

Det finnes også sorggrupper for barn innen enkelte helseforetak, og disse kan foreldre kontakte dersom de er bekymret.

Les også:

Det er fortsatt et tap og en stor sorg

En annerledes sorg

Pappa uten barn

Denne saken ble første gang publisert 21/11 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.