GØY VED VANNET

Syke småkryp og andre raringer

Med vannkikkert kan barna oppleve livet under overflaten og møte skapninger som ikke ser helt normale ut.

UTENOMJORDISK? En salamanderlarve er et storfunn. På nært hold ser den ganske rar ut.
UTENOMJORDISK? En salamanderlarve er et storfunn. På nært hold ser den ganske rar ut. Foto: FOTO: zoologi.no
Sist oppdatert
TANGLOPPE: Metop, en loppe som lever på tang i fjæra. Den er veldig liten (bare noen millimeter lang) og sees best i forstørrelsesglass på mørk bakgrunn.
TANGLOPPE: Metop, en loppe som lever på tang i fjæra. Den er veldig liten (bare noen millimeter lang) og sees best i forstørrelsesglass på mørk bakgrunn. Foto: FOTO: Nysgjerrigper.no

Skal dere utforske livet under overflaten er det greit å ha enkle redskaper.

Vanskelig med dykkermaske

Små barn har vanskelig for å lære seg å bruke snorkel og dykkermaske riktig. Og er det større barn i familien med slikt utstyr, vil de små føle seg utefor alt det spennende som skjer. Da kan en vannkikkert være løsningen.

Fin i gråvær

Vannkikkerten er også fin å bruke når været er litt grått og det ikke frister med et bad. Både sjø og tjern bugner av liv nå på sommeren, og byr på interessante oppdagelser uansett værforhold.

Det finnes flere nettbutikker og båtbutikker som selger vannkikkerter. De rimeligste koster litt under 300 kroner, imens de mer avanserte koster oppmot det dobbelte. Men det klart billigste alternativet, er å ofre en bøtte og lage en selv.

FERSKVANNSKALV: Vannkalver kan være fra 2 til 50 mm lange. Stor vannkalv, som vi ser her, pleier å bli 30-35 mm lang.
FERSKVANNSKALV: Vannkalver kan være fra 2 til 50 mm lange. Stor vannkalv, som vi ser her, pleier å bli 30-35 mm lang. Foto: FOTO: Wikipedia.no

Dette trenger du:

  1. Et spann eller en plastbøtte uten bunn
  2. Et stykke gjennomsiktig plast (helst tykkere enn plastfolie)
  3. Sterk tape eller hyssing
UFORSTYRRET: En vannkikkert forstyrrer livet i fjæra mindre enn om man går eller svømmer rundt med dykkermaske.
UFORSTYRRET: En vannkikkert forstyrrer livet i fjæra mindre enn om man går eller svømmer rundt med dykkermaske. Foto: FOTO. mamut.net

Noen tar også med seg glassboller eller andre former i klart glass og bruker det direkte på vannoverflaten. En lasagneform har rett bunn og vil gi klar sikt ned i vannet, men denne typen "kikkert" fungerer best når vannet er blikkstille og ikke skvulper oppi formen.

Slik gjør du:

  1. Legg plasten over den ene åpningen i spannet eller bøtta.
  2. Fest plasten godt med tape eller hyssing.
  3. Stikk vannkikkerten ned i vannet og se gjennom plasten på alt som lever under overflaten.

Gøy i fjæra

Småkrabber, reker, snegler, tanglus og tanglopper trives i strandkanten blant blåskjell og krabber. Når det er lavvann gjemmer mange av dyrene seg i tang og under steiner, men ved høyvann titter de frem igjen.

BORDLUPE: Du kan trenge en lupe for å se de aller minste dyra. En bordlupe som denne forstørrer ti ganger og koster under hundrelappen.
BORDLUPE: Du kan trenge en lupe for å se de aller minste dyra. En bordlupe som denne forstørrer ti ganger og koster under hundrelappen. Foto: FOTO: Mamut.net

Havet stiger og synker to ganger i døgnet, og følger tidene for flo og fjære på baksiden av mange aviser sammen med værvarselet. Med riktig timing kan du se hvordan dyrene kryper ut fra gjemmestedene sine.

Gøy ved tjernet

I tjernet bort det også mange rare kryp. Både innsektlarver, rumpetroll, vannløpere, vannkalver, og vannedderkopper er interessante skapninger å studere på nært hold. Norske tjern og innsjøer har flotte forhold for nærstudier av kryp sommerstid.

Er vannet grumsete, kan det være en idé å ha med en hvit bøtte du kan samle vann i, og så stikke vannkikkerten nedi for å se nærmere på fangsten.

(Kilder: www.nysgjerrigper.no, www.zoologi.no, wikipedia.no)

REKER: Det finnes både fersk- og saltvannsreker. De er raske, men bruker man en vannkikkert har man god mulighet for å se dem på nært hold.
REKER: Det finnes både fersk- og saltvannsreker. De er raske, men bruker man en vannkikkert har man god mulighet for å se dem på nært hold. Foto: FOTO: Wikipedia.no
VARIERT: Tanglopper finnes i forskjellige farger og kalles vannets insekter.
VARIERT: Tanglopper finnes i forskjellige farger og kalles vannets insekter. Foto: FOTO: Wikipedia.no
KJØTTETERE: Flere av smådyra i tjernet er kjøttetere. Her er det et rumpetroll som blir spist av to store vannkalver, den til venstre er i larvestadiet.
KJØTTETERE: Flere av smådyra i tjernet er kjøttetere. Her er det et rumpetroll som blir spist av to store vannkalver, den til venstre er i larvestadiet. Foto: FOTO: wikipedia.no
SIKRINGSKOST: Dette er et dyreplankton, nærmere bestemt en hoppekreps. Den er en av de vanligste dyreplankton, og en av de viktigste byggesteinene for livet i vannet. Den er så liten at du må ha forstørrelsesglass for å se den.
SIKRINGSKOST: Dette er et dyreplankton, nærmere bestemt en hoppekreps. Den er en av de vanligste dyreplankton, og en av de viktigste byggesteinene for livet i vannet. Den er så liten at du må ha forstørrelsesglass for å se den. Foto: FOTO: Wikipedia.no
EN REKE? Ja, faktisk. Men dette er rekas larvestadium, og den har bare ett øye. Denne kan du se uten forstørrelsesglass.
EN REKE? Ja, faktisk. Men dette er rekas larvestadium, og den har bare ett øye. Denne kan du se uten forstørrelsesglass. Foto: FOTO: Wikipedia.no
PÅ VANN: Vannløpere befinner seg strengt tatt på overflaten, men bidrar som en spennende detalj om du tar en tur ned til tjernet. Her er det to som parrer.
PÅ VANN: Vannløpere befinner seg strengt tatt på overflaten, men bidrar som en spennende detalj om du tar en tur ned til tjernet. Her er det to som parrer. Foto: FOTO: Wikipedia.no

Denne saken ble første gang publisert 22/07 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også