«Hvem er morfar», spurte William (3). Det ble starten på en utrolig historie

Josephine Kieri vokste opp i Stockholm uten å vite noe som helst om hvem som var pappaen hennes.
Ikke så langt unna vokste Anna Hagström (30) opp som enebarn.

Det trodde hun i hvert fall. Men en dag i slutten av januar ble Annas liv snudde helt om da telefonen ringte. Det var hennes ukjente søster, og Anna mistet fullstendig fatningen.

– Det var så usannsynlig. Det føltes som om jeg var med i en film, sier Anna og ler mot storesøster Josephine.

Selv om de bor ni mil unna hverandre, møtes de i dag så ofte de kan.

– Vi trives veldig godt sammen. Vi kjenner at vi er søstre!

– Hvem er morfar?

Josephines mamma har alltid vært åpen om at hun ikke visste hvem pappaen til datteren var. Det eneste Josephines mamma visste om pappaen hennes var at han dro til USA dagen etter at de var sammen.

– Selvfølgelig føltes det rart når vennene på skolen fortalte om pappaene sine og lurte på hvor min pappa var. Jeg sa at jeg ikke hadde noen.

Etter at Josephine var født, traff mammaen hennes en ny mann og Josephine fikk en halvsøster, Jasmine, som er fire år yngre.

Hun tenkte ofte på sin biologiske pappa og lurte på om hun hadde flere søsken. Men til slutt aksepterte hun tanken på at hun aldri skulle få et svar.

Så traff hun mannen sin, Jens, og for fem år siden ble sønnen William født. Da han var tre år begynte han å spørre etter morfar, for han hadde jo en mormor.

– Nei, du har ingen morfar, sa jeg unnvikende.

Vekket et savn i henne

Samtidig ble Josephines eget savn vekket til live av sønnens spørsmål. Kanskje hun skulle forsøke å finne pappaen sin.

– Men jeg innså fort at det ville være håpløst, for jeg hadde jo ingen annen ledetråd enn at han reiste til USA i 1986. Det var som å lete etter en nål i en million høystakker.

Sist høst tok Jasmine en DNA-test på My Heritage, et nettsted som via DNA-sporing hjelper mennesker å finne sin etniske opprinnelse og kanskje også ukjente slektninger.

I over 30 år hadde Josephine tenkt på pappaen sin og lurt på om hun har noen søsken. Nå vet hun det!

– Mitt mål var ikke å finne pappaen min, jeg så på det bare som en morsom greie, og at jeg skulle få vite mer om min etniske arv. Det viste seg at jeg hadde både skandinavisk og baltisk opphav. Men så mye mer enn det, ga det egentlig ikke.

Les også (+) Svigerforeldrene mine bestemte alt, og mannen min sa ingenting

Halvsøster

Tiden gikk og i januar logget Josephine seg inn på profilen sin for å se om det var noe nytt. Og da fantes det to spesifikke treff, en mann i 30-års alderen og en kvinne i 60-års alderen, hvor det antatte slektskapet var søskenbarn og tante. Tanten kunne være pappaens søster, og Josephine kunne derfor være nære ved å finne pappaen sin.

– Jeg ringte til My Heritage og spurte hvor sikkert det kunne være at personen var tanten min. De svarte at det aldri hadde slått feil.

Via Folkeregisteret fikk Josephine opplysninger om kvinnen som kunne være tanten min.

– Hun hadde en søster og en bror. Broren Anders skulle alltså være min pappa og han bodde i Södertälje. Han hadde en datter som het Anna Hagström, min halvsøster. Jeg ble helt satt ut, forteller Josephine.

Hun lette opp Anders' telefonnummer, og etter å ha samlet mot i en time ringte hun, men hun kom bare til et ukjent nummer.

Les også: Tre uker etter at bildet er tatt, får familien sjokkbeskjeden

Sjokkerende beskjed

Deretter tok hun sjansen på å ringe Anna Hagström.

Da Anna svarte, skalv Josephine i røsten mens hun fortalte hvem hun var og hva hun ville.

– Jeg har gjennomført en DNA-test, og det viser seg at du og jeg er søstre, sa Josephine i telefonen.

Anna ble himmelfallen.

– Jeg trodde først det var en selger som ville selge DNA-test til meg. Da jeg forstod at det ikke var det, ble jeg helt sjokkert. På noen sekunder hadde hele virkeligheten min blitt forandret.

Deretter fortalte Josephine når hun var født, og at det eneste hun visste om pappaen sin var at han hadde truffet mammaen hennes og så reist til USA dagen etterpå.

Anna tenkte litt etter.

– Hvilket år var det? spurte hun.

– 1986, svarte Josephine.

Da holdt Anna på å besvime, for hun visste at det året var pappaen hennes i USA.

Les også: Da barnehagelæreren begynte å møte jenta utenfor porten, skjønte hun hva som lå bak oppførselen

Nervøs venting

Da de hadde lagt på, ringte Anna pappaen sin og fortalte om samtalen med Josephine. Han trodde først at det var en spøk, men forstod snart at Anna var helt alvorlig.

– Jeg tenkte over hvordan det kunne ha gått til, og var naturlig nok tvilende. Det var imidlertid mye som stemte omkring USA-reisen, og jeg ville virkelig vite mer, forteller Anders.

De bestemte seg for å bestille en farskapstest for å finne ut om Josephine virkelig er datteren til Anders.

Men på grunn av en misforståelse havnet begge testsettene hos Josephine, og hun syntes det ville være litt rart å reise til Anders og levere det ene settet.

– Mannen min Jens tilbød seg å gjøre det, og da han kom tilbake sa han at jeg skulle få 10 000 kroner hvis Anders ikke var pappaen min. Så like var vi.

Etter at testene var sendt var det en nervøs venting, og en uke etterpå fikk Josephine svaret via e-post.

– Jeg skalv i hele kroppen da jeg åpnet e-posten.
Svaret var at Anders med 99,9 prosent sikkert var pappaen min. Det var en helt spesiell følelse, plutselig falt alt på plass.

Gave fra pappa

Hun skrev straks til Anna og fortalte at de var søstre.

– Jeg ble kjempeglad, og det hadde allerede klikket så bra mellom Josephine og meg at jeg uansett ville bli hennes venn, selv om vi ikke skulle være søstre. Da skulle jeg til og med hjelpe henne i jakten på pappaen sin. Nå trengte jeg ikke det.

Anders var også glad, og han begynte å planlegge for et møte med sine to døtre.

– Det er ni mil mellom oss, og jeg hadde sommer-fugler i magen da jeg reiste til Anna, forteller Josephine.

– Jeg var ikke nervøs for å treffe Josephine. Jeg var mer nervøs for hvordan pappa skulle reagere, forklarer Anna.

— Men jeg var mest forventningsfull, sier Anders. Det var først da han sto i døråpningen som han kjente litt på spenningen.

Les også: – Fuglemat kan skape problemer for hele nabolaget

Anna ønsket først Josephine velkommen med en varm klem. Så steg Anders frem og gjorde det samme.

Anders hadde kjøpt en gave til Josephine, et anheng i form av et gullhjerte, det samme smykket som Anna hadde fått da hun ble født. Han ville at det skulle være et fellesskap mellom begge barna hans.

– Det var magisk å bli ønsket velkommen på den måten. Jag kjente umiddelbart at jeg var en del av familien, sier Josephine.

Hun hadde tatt med seg gamle fotografier fra da hun var liten, og Anna viste frem bilder fra sin oppvekst. De tre satt en hel dag og bare pratet med hverandre.

– Det føltes virkelig som om vi befant oss i en boble, og vi hadde jo en god del å ta igjen.

Kontakt hver dag

Etterpå fikk Josephine treffe ytterligere en slektning, sin 90 år gamle farmor Karin.

– Vi har truffet hverandre noen ganger etterpå, og vi holder daglig kontakten, forteller søstrene.

Deres respektive familier har også truffet hverandre, blant annet på en grillfest hjemme hos ­Anders.

– For meg kjennes det fantastisk å ha fått en datter til og to nye barnebarn, sier Anders.

Josephines lange venting på å få vite hvem pappaen hennes var ga henne en søster, og Anna var ikke lengre et enebarn.

Mammas grufulle hemmeligheter: – Ikke spør, det er verre enn du tror

Vant Farmen: Per Gunvald vil beholde vinnerhytta, men det er ett problem