Da Herman og Anton skulle begynne i barnehagen, dukket det opp et vanlig dilemma

Det er i dag nesten tusen tvillingpar i Norge. Mari Persson (33) og Steffen Waaler Sandnes (33) er foreldre til ett av dem. Om det var én faktor de ikke hadde tenkt på da de bestemte seg for å gi Synne (4 1/2) et søsken, var det at det kunne komme to.

Nå er de foreldre til Anton og Herman på 22 måneder. Minnet om første ultralyd og beskjeden fra legen, bringer frem latteren ved kjøkkenbordet.

- Jeg husker han sa: «De fleste pleier å bli glade, da ...» forteller Steffen.

- Kjøreturen hjem fra ultralyden husker jeg ingenting av, kommenterer Mari tørt.

- Jeg fikk fullstendig sjokk, og syntes det føltes veldig omfattende. Jeg måtte jobbe med meg selv før vi kom frem til at nå gledet vi oss. For vi hadde alltid tenkt to barn. To foreldre – to barn, forklarer hun.

- Ja, og passe stort hus, passe stor bil, passe alt, supplerer Steffen.

Men bekymringene for å måtte kjøpe ny bil og om huset kunne bygges ut, ble barnemat i forhold til utfordringene de møtte da tvillingene først kom.

For Herman har Downs syndrom og ble født med en alvorlig hjertefeil som gjorde ham veldig dårlig de første månedene. Han klarte ikke å ta til seg næring, måtte sondemates, og etter hvert ble han satt på døgnkontinuerlig dryppmating frem til han kunne gå gjennom en åpen hjerteoperasjon og bli bedre.

- I tillegg hadde vi Anton som var prematur og veide under to kilo da han kom, så det var om å gjøre å få fôret opp ham. Og Synne på tre skulle følges opp med alt hun ville. Det var en tøff start på trebarnslivet, innrømmer Mari.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sammen eller adskilt

Da var det godt at andre ting gikk seg til uten friksjoner. For eksempel et bra barnehagetilbud.

- Da vi flyttet hit til Hønefoss, tenkte vi ikke på barnehage i det hele tatt. Selv om vi hadde en baby! sier Mari og rister på hodet.

- Så viser det seg at vi har fått en barnehage som kommer veldig godt ut i brukerundersøkelser. De som jobber der er veldig flinke, varme og tilstedeværende. Så vi var aldri bekymret for om det skulle bli bra for guttene. Selvfølgelig var det også vemodig, som jeg  tror det er for alle foreldre. Men for oss var det også en god, ny epoke, fordi vi fikk litt flere å spille på, påpeker hun.

Har du lyst til å se mer om denne familien? Her kan du få et lite innblikk i hvordan de hadde det under pappapermisjonen.

Tilvenningsperioden på tre dager var alt som trengtes.

- Vi hadde jo vært på besøk med gutta inne på avdelingen. Så de var kort tid alene første dagen, og så gradvis mer de to neste. Og de som jobber i barnehagen, sendte meldinger og MMS til oss.

For henne og Steffen var det et naturlig valg å la Herman og Anton begynne i samme avdeling.

- Jeg har hørt at andre tvillingforeldre lurer på det, for de tenker på at tvillingene ikke skal være så avhengige av hverandre, og at de skal lære å bli sin egen person. Men for det første er de så små, og for det andre er ikke Anton og Herman like. De kommer alltid til å være på ulike nivå mentalt, påpeker hun.

Tvillingmafiaen

Daglig leder i Tvillingforeldreforeningen, Ingun Ulven Lie, bekrefter at «sammen eller adskilt» er det vanligste dilemmaet for tvillingforeldre. Hun har ikke noe fasitsvar på dette.

- Det varierer fra familie til familie. Mange lar barna begynne i samme avdeling når de er ett år fordi det er praktisk, og de tenker at det er fint at barna har et bånd. Men så kan de kanskje se at det er behov for å skille dem etter hvert.

For det kan dukke opp noen utfordringer med tvillinger på avdelingen.

- Tvillinger kan oppleves litt som en mafia for resten av avdelingen. De kan rett og slett bli litt for mye, forklarer Ulven Lie.

- En annen utfordring er tosomheten, hvis det bare er de to som er sammen, og at de velger bort andre barn. Det vi også noen ganger ser, er at hvis den ene snakker mye, stimuleres ikke den andres språk, for den ene snakker for begge, forklarer hun.

Ulven Lie forteller at de gjerne får telefoner fra foreldre som har fått beskjed om at barnehagen ønsker å skille dem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Hvis det er en pedagogisk begrunnelse som dreier seg om struktur, dominans eller avhengighetsforhold, pleier vi å si at foreldrene bør lytte til barnehagen, sier hun.

Hun understreker at godt samarbeid med barnehagen er det viktigste.

- For noen tvillingsøsken kan det gi styrke å være på samme avdeling i barnehagen, men her er det store forskjeller, ofte også mellom eneggete og toeggete tvillinger. Eneggete er gjerne mer samstemte, mellom toeggete pågår det ofte en intern konkurranse. Hvis den ene er mer stille og forsagt, vil denne antageligvis blomstre mer i en egen avdeling, i stedet for å stå i skyggen av den andre.

Ulven Lie anbefaler å møte barnehagen på halvveien, og si klart ifra om at man ønsker tettere oppfølging og tydelig kommunikasjon.

En ekstra støtte

På Herman og Antons avdeling i Hov Barnehage er de 12 barna delt i to grupper.

- Sånne løsninger er gode for dem som har tvillinger. Da kan de være på samme avdeling og få noe tid sammen, men være på forskjellig gruppe, så de også får noe tid hver for seg, sier Mari.

For henne og Steffen er det én kvalitet i barnehagen som trumfer alle andre, uansett om de skal levere ett eller tre barn.

- Voksentetthet. Det at de er mange nok til at alle blir sett. Nærhet og trygghet er det viktigste, særlig når de er så små, mener 33-åringen.

For Herman har barnehagestarten vært ekstra positiv.

- Han har hatt stor motorisk fremgang etter at han begynte i barnehagen. Fra starten har de også vært flinke til å vise at det ikke bare var Herman med spesielle behov som skulle begynne, men også Anton. Det er kjempeviktig at ikke han blir glemt, understreker Mari.

For Steffen og Mari har den ekstra hjelpen til Herman vært en stor lettelse i hverdagen med tre barn. I Hermans første leveår hadde Steffen og Mari faste rutiner på øvelser som stimulerte blant annet muskulaturen hans. Men da sommerferien kom og bare én av dem hadde ferie, ble det vanskeligere å gjøre øvelser med Herman samtidig som Anton skulle følges opp.

- Jeg tror alle tvillingforeldre kan føle seg litt utilstrekkelige når de er hjemme med to babyer, poengterer Mari.

- Det er jo flere barn enn voksne!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lave skuldre

Så legger hun til at det nok har hjulpet at de alltid har hatt lave skuldre som foreldre, også med Synne. Og det er godt, for i en hverdag der også jobbene deres krever sitt, kan dagene i barnehagen bli lange for de små.

- Hvis vi ikke hadde hatt turnusjobbing, som jeg har, så tror jeg det hadde blitt litt heftig for dem. Jeg jobber kveld hver mandag, så da har den ene fri med meg på dagen. Det er veldig godt for dem og meg å kunne være alene sammen, og jeg er glad for å kunne gi dem litt andre dager enn bare åtte til fem.

- Hva gjør trebarnsforeldre når alle er i seng, da?

- Da vasker vi gulvet for prim og leverpostei, og så jobber jeg litt, for jeg er lærer og må planlegge neste dag, sier Steffen.

- Så tar vi det vi orker av klesvask … Og er vi heldige etter det, så orker vi en time foran tv med noe begge synes er ålreit, tilføyer Mari.

- Og legger oss en time for sent, kommenterer Steffen tørt.

- Fordi vi bare MÅ ha den lille avkoblingen, avslutter Mari.

Hun smiler. Visst kan det bli mye unger, visst er det pur magi de gangene det har dukket opp en mulighet for barnevakt, og hun og Steffen bare kan sitte på kafé, være kjærester og ikke tenke på at klokka flyr.

- Men så er det veldig fint, da, med uforbeholden kjærlighet, sier hun.

- Og trippel kos?

– Ja. Det sier seg selv av ungene er alt. Og tvillingene er jo dobbel glede og dobbel kjærlighet. Men jeg hadde vært like glad i dem om jeg hadde fått dem med tre års mellomrom!