Nærsynte barn
Stadig flere småbarn blir nærsynte
For lite utelek får skylda.
Del på FacebookDet er en økning i nærsynthet hos barn.
Forskning viser at det er en sammenheng mellom dette og at barna har mindre utelek enn tidligere.
- Studier fra Finland og Sverige viser en økning i antall nærsynte. I Finland har det vært en dobling til 21 prosent hos 14-15--åringer, sier Helle Falkenberg, optiker og førsteamanuensis i optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Også resultater fra skolescreeningsordningen i Kongsberg viste at andelen nærsynte øker i skolealder.
Høgskolen i Buskerud har undersøkt synet til 7700 skoleelever i Kongsberg de siste ti årene.
Det var elever 2., 5. og 10. klasse, som ble testet, og undersøkelsen viste at hvert femte barn trengte utredning, og at hvert niende barn måtte ha briller eller synstrening, ifølge Falkenberg.
Visste du at botox brukes som behandling mot skjeling? Her får Silja (5) botox.
Følger trenden i asiatiske storbyer
Barn som er nærsynte kan ha problemer med å se ting på lang avstand, som for eksempel skriften på skoletavlen.
Nærsynte barn vil ofte sette seg tett opp mot TV-en, myse når de skal se på noe på avstand og ha boken tett opp mot ansiktet.
- Nærsynthet i barneårene starter vanligvis tidligst i 8-9-års-alderen. Mange blir også nærsynte senere i tenårene, i 16-17-års-alderen, forteller optiker Erik Roberstad, daglig leder av Interoptik Holt i Tønsberg.
Som optiker har han merket seg at stadig yngre barn viser seg å være nærsynte når de kommer til synsundersøkelse.
- I Asia har det vært ekstremt i mange år. I Hongkong og i andre asiatiske storbyer har hele 50 til 80 prosent av skolebarna vært nærsynte. Nå er dette gapet mellom Asia og vestlige land i ferd med å bli noe mindre, forteller optikeren.
Er barnet ditt urolig, umulig og ufokusert? Langsynthet blir ofte ikke oppdaget før det er for sent.
Arv og mye nærarbeid er risikofaktorer
Risikofaktorer:
- Barn og unge som er lite utendørs, har større sannsynlighet for å utvikle nærsynthet.
- Barn som leser kontinuerlig i mer enn 30 minutter har større sannsynlighet for å utvikle nærsynthet enn barn som tar hyppigere pauser. Samtidig har barn som leser med mindre avstand enn 30 cm, 2,5 ganger økt sannsynlighet for å være nærsynte.
- Barn med en og to nærsynte foreldre har henholdsvis 2 og 8 ganger høyere risiko for å utvikle nærsynthet. Jo høyere nærsynthet foreldrene har, jo større er risikoen for å utvikle nærsynthet.
Kilde: Optiker Erik Roberstad
Dette er tegn på at barnet ditt har synsproblemer
- Barnet myser mye
- Barnet klager over uklart syn
- Barnet ditt lukker ofte ett av øynene
- Barnet blir fort sliten ved nærarbeid
- Barnet er lyssky eller veldig mørkredd
- Barnet klager ofte over hodepine
- Barnet er klumsete
- Barnet ser ikke objekter på avstand, selv når de blir pekt ut
- Barnet klager over doble/hoppende bokstaver
- Barnet har vanskeligheter med å sitte stille/konsentrere seg
- Barnet unngår lesing og annet nærarbeid.
Kilde: Helle Falkenberg, optiker og førsteamanuensis i optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud.
Det er flere faktorer som påvirker utviklingen av nærsynthet, blant annet arv og mengde nærarbeid.
Jo mer tid barna bruker på lesing og nærarbeid, jo større er sannsynligheten for nærsynthet, ifølge Erik Roberstad.
- Når jeg snakker med de nærsynte barna, kommer det frem at det ofte er barn som er glad i inne-aktiviteter, og som holder på med mye nærarbeid innendørs. Med den økningen vi ser, mener jeg det er grunn til å rope varsko. Særlig hvis foreldrene også er nærsynte, da genetiske faktorer også spiller inn, sier optikeren.
Utelek motvirker nærsynthet
Mye skjermtid foran pc-en, eller surfing og spilling på smarttelefoner og nettbrett, er ikke bra for øynene.
- Men nyere forskning viser at selv om økt mengde nærarbeid er en viktig faktor, er det heller mangel på bruk av synet på avstand, som barn får ved utelek, som er avgjørende, sier Helle Falkenberg til foreldre.no.
Barn og unge som er lite utendørs, har større sannsynlighet for å bli nærsynte.
Barn bør derfor oppfordres til å være aktive og ute i større grad, mener hun. Ikke bare for å avlaste øynene, men også fordi vi trenger en sunn kropp for å bevare et godt syn gjennom hele livet.
- Når det gjelder nettbrett, så bør foreldre begrense bruken, da det legger press på barnets samsyn og evne til å holde fokus konsentrert på nært hold. Det er heller ikke ergonomisk bra å sitte med et nettbrett i fanget slik «alle» gjør, sier optikeren.
Økt belastning på barnas syn
Også Erik Roberstad bekrefter at det ikke bare er på grunn av nettbrettene vi har fått en økning i nærsynthet.
- Det er nok hovedsakelig mye innendørstid og nærarbeid, samt stress, som har påvirket utviklingen. I Taiwan og Sør-Korea begynner barn på skolen i 4-5 års-alderen, og har svært lange skoledager. Barna har også mer hjemmearbeid enn i den norske skolen. Det har nok en del å si for den eksplosive økningen i asiatiske storbyer, sier Roberstad.
Generelt råder han til at man har god avstand til både bøker og nettbrett, når man leser.
- Det er helt klart en økt belastning på barnas syn i dag, sammenlignet med ti-femten år tilbake. Både barn og voksne bruker synet mer på nært hold. Jeg vil fraråde foreldre å la barn få ta med seg mobiltelefon og nettbrett i senga om kvelden, for å begrense bruken, sier Robertstad.
Linser kan stanse utviklingen
Det finnes nå kontaktlinser for barn som kan redusere økningen i nærsynthet og tilhørende risiko for øyesykdommer, ifølge optikeren.
- Linsene er tilpasset med ulikt fokus for sidesyn og for syn rett frem. Dermed kan man stanse utviklingen av nærsynthet blant barn på en mye mer effektiv måte enn dagens kontaktlinser og ikke minst briller gjør, forteller han.
Helle Falkenberg ved Høgskolen i Buskerud bekrefter at det finnes linser som kan bremse nærsynthet.
- Ellers forskes det på flere andre typer linser, hvor det enda ikke er konkluderende resultater. Så det beste foreldre kan gjøre, er å oppfordre barna til å være aktive ute, mener Falkenberg.
Les også:
Derfor er barnas lek så viktig
Slik ser du om barnet trenger briller
Denne saken ble første gang publisert 11/06 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.