Selvfølelse og selvtillit hos barn
Slik gir du barna god selvfølelse
God selvfølelse gir glade, trygge, omtenksomme barn. Det er noe annet – og langt viktigere - enn god selvtillit.
Alle barn trenger ros og bekreftelse på at de får til ting. Det gir dem bedre selvtillit, og tro på at de kan mestre også nye og vanskeligere oppgaver. Norske barn hører støtt og stadig ordene "Så flink du er!", både hjemme, i barnehagen og på skolen.
Men hvor ofte får de høre ordene "Du er et så flott og verdifullt barn!"?
- Å ha god selvfølelse er noe annet enn å ha god selvtillit. Selvtillit handler om hva vi presterer, selvfølelse handler om hva vi er, hvor verdifulle vi føler oss som mennesker, sier Birgit Semundseth.
Semundseth er en sosial entreprenør som har utviklet Barnas Plattform som er et landsdekkende foreldrekurs som gir foreldre enkle verktøy for å opprettholde og styrke barns selvfølelse og selvtillit. Kurslederne i Barnas Plattform holder også kurs og foredrag i skoler og barnehager.
Bygge selvfølelse hos barn
- Selvfølelsen er vår basis, vi kjenner på den hver dag. Hvis den er dårlig, blir det tungt å være menneske. Barn trenger en god selvfølelse for å bli trygge, glade og sterke, sier hun.
Barn med god selvfølelse, som føler seg verdifulle og er trygge på hvem de er, vil ha lettere for å skape gode relasjoner til andre barn og voksne. De er gladere, tenker mer positivt, får lettere venner og er snillere med andre barn.
- Et barn som har det dårlig inni seg kan lett mobbe andre barn, fordi det vil få dem til å føle seg bedre selv. I arbeid mot mobbing er det viktig å styrke selvfølelsen både til den som mobber og den som blir mobbet, mener Semundseth.
Å bygge god selvfølelse og selvtillit hos barn
God selvfølelse, i likhet med god selvtillit, kan trenes opp. Og normalt går det mye raskere hos barn enn hos voksne å endre uhensiktsmessige tankemønstre.
Kjennetegn på dårlig selvfølelse hos barn
- Barnet måler seg hele tiden mot andre og tenker at de andre er bedre. Et barn med god selvfølelse vil bevare sin følelse av verdi uavhengig av andre.
- Barnet trenger mye bekreftelse fra andre, og kan ha behov for å bli sett hele tiden.
- Barnet har problemer med å ta sin rettmessige plass, og trekker seg unna andre fordi det er redd for ikke å være god nok.
- Barnet har vansker med å ta valg det vet er riktige valg for seg, og søker å tilfredsstille andres ønsker framfor sine egne.
Kurset Semundseth har utviklet inneholder blant annet en app med en barnevennlig massasje og «gode ord» som barnet kan lytte til ved leggetid. De «gode ordene» kan hjelpe barnet til å snu egne tanker om at det ikke er bra nok, til å tenke og føle at det er verdifullt og god.
- Vi mennesker har en tendens til å begynne å tro på noe, bare vi hører/sier det til oss selv mange nok ganger. Dette faktum bruker vi i Barnas Plattform på en konstruktiv måte. Vår erfaring er at barn etter noen måneder begynner å endre tankemønster og velger mer ressursbyggende tanker med resultatet at de etterhvert føler seg verdifull, sier Semundseth. Vi ser også at barn som har det bra, har stor glede av «de gode ordene», i form av at dette bidrar til at barna fortsetter å ha det bra.
Hun er opptatt av at det ikke bare er barn som har det vanskelig som kan ha nytte av å styrke selvfølelsen. Det er like viktig å sikre at barn som har det bra med seg selv, fortsetter å ha det slik.
- Vi setter ofte i gang tiltak først når noe er dårlig. Men det er sjelden optimalt. Det er mye bedre å sikre at noe som er bra, fortsetter å være det.
Les også: Dette kan du gi barna ukelønn for
Barns selvfølelse - voksnes ansvar
Tone Strømøy er høyskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har skrevet boka Oppdragelse mellom frihet og grenser. Hun mener det viktigste et barn kan lære er å godta seg selv på godt og vondt, og så gjøre det beste ut av det.
- Barneoppdragelse er å fremelske barnets iboende muligheter. Til det trengs det kompetente voksne. Et barn med dårlig selvfølelse har ikke lært seg selv å kjenne, men kan utvikle en overdreven skyldfølelse og er usikker og utrygg. Det merker andre barn, og derfor kan det ha vanskeligheter med å få venner, sier Strømøy.
Hun mener det viktigste foreldre kan gjøre for å styrke barnets selvfølelse, er å se barnet, gi det utfordringer, sette grenser og gi det frihet. I tillegg til å omringe det med en hel masse kjærlighet.
- Mestring er viktig både for selvtilliten og selvfølelsen. Særlig er det viktig for et barn å mestre lek. De må knekke lekekodene, og hvis de ikke klarer det på egen må de få hjelp av en voksen. Det er den viktigste oppgaven barnehagene har, sier Strømøy.
For lite frihet
Dagens barn opplever en gjennomorganisert barndom med barnehage, skole og SFO, i tillegg til en rekke fritidsaktiviteter på ettermiddagene. I helgene vil foreldrene gjerne ta igjen den tapte tiden, og har lett for å overaktivisere seg selv og barna. Men å kjede seg er viktig for et barns selvfølelse, mener Strømøy.
- Det kan være like bra å surre rundt i pysjen en hel lørdag som å dra på museum eller på kino. Barn har godt av å gjøre ingenting og kjede seg litt, for etter en stund blir de kreative og finner på noe på egen hånd. Kreativitet gir barna en opplevelse av mestring, noe som igjen styrker selvfølelsen.
Som en konsekvens av at hverdagen er så organisert, mener Strømøy at barn i dag får for lite frihet både hjemme, i barnehagen og på skolen. Barn trenger å pendle mellom frihet og grenser, men friheten blitt langt mer innskrenket de siste årene.
Styrk barnets selvfølelse
- Bekreft barnet for hva det er, ikke bare for hva det gjør. Å rose prestasjoner styrker selvtilliten. Å bekrefte barnets egenskaper når det sier noe klokt, har en god idé, har vært omtenksom eller smart, styrker selvfølelsen.
- Lær barnet å fokusere på positive ting, for eksempel ved å spørre ved middagsbordet hver dag hva det beste med denne dagen har vært. Ellers vil de ofte ta gode ting som en selvfølge, og ikke få med seg det som er bra.
- Fortell barnet daglig at det er verdifullt og bra, og at det er best i verden til å være seg.
- Vær raus med klemmer, berøring og massasje. Det skaper gode bånd.
- Vi må slippe barna litt løs. De må erfare selv hvordan de skal klatre trygt opp i et tre. Å mestre slike utfordringer på egen hånd skaper god selvfølelse.
Les også: Slik får du barnet til å høre etter
Mer opptatt av god selvtillit
Dagens samfunn er jevnt over mer opptatt av god selvtillit enn god selvfølelse, mener Strømøy. Både skolen og barnehagene fokuserer stadig mer på ren kunnskap og barnas faglige prestasjoner.
- Det har vært mye snakk om at norske skoler har gjort det dårlig i internasjonale kunnskapsundersøkelser. Men jeg vil påstå at vi har verdens beste skole når det gjelder å gi barn god selvfølelse. De fleste norske barn trives på skolen, og det er viktig. Dersom prestasjonsfokuset skal ta enda mer plass, kan det gå utover barnas selvfølelse.
Dersom barnet aldri utvikler god selvfølelse, kan det få det tøft i ungdomsårene og som voksen, mener Strømøy.
- I dag som det er så mye fokus på utseende både for gutter og jenter, er god selvfølelse kanskje viktigere enn noen gang. Det handler mye om å kunne slappe av sammen med andre, og være trygg på hvem man er som menneske, uavhengig av prestasjoner og ytre ting.
Denne saken ble første gang publisert 23/04 2013, og sist oppdatert 21/03 2018.
