Foreldre som lyver
Slik lyver du for barna
Sjekk hvilke løgner som er akseptable.
Vi vet alle at det ikke er pent å lyve, men de aller fleste bryter det åttende bud med ujevne mellomrom.
Barn er som regel ivrige løgnere. Heldigvis er det å kunne lyve en del av den naturlige utviklingen. Det krever nemlig intelligens for å overbevise andre om en historie som ikke er sann.
3000 hvite løgner
Vi foreldre lyver også. En vanlig mor eller far forteller gjerne barna sine 3000 hvite løgner i løpet av barndommen, viser en undersøkelse publisert på The Baby Website.
Ifølge denne uhøytidelige undersøkelsen svarte 8 av 10 foreldre at de løy for å beskytte barna mot sannheten, mens nesten halvparten svarte at de løy fordi de ikke visste svaret på barnets spørsmål.
Vær et forbilde
- Som et generelt prinsipp mener jeg man ikke bør lyve om noe som det betyr mye for den andre å få et ordentlig svar på. Dette prinsippet gjelder overfor både voksne og barn, sier Peder Kjøs, barnepsykolog og forfatter av boka God pappa.
- Utgangspunktet bør være at du ikke bør lyve for barn. Hvis du ofte lyver for barna, vil de oppdage det. Da hjelper det lite å fortelle barn i andre sammenhenger at det er dumt å lyve. Barn lærer like mye av å se hva foreldrene gjør, som å høre på hva de sier. Barna vil med andre ord lære at det er greit å lyve, sier Are Karlsen, forfatter av boka Foreldrelappen og fagutviklingsleder i Bufetat.
Barna mister tillit til foreldrene
Det kan dessuten få konsekvenser om du blir avslørt når du lyver.
- Barna vil miste tillit til deg om de tar deg i løgn. Det gjør dem forvirret, desorienterte og skuffet, sier Kjøs.
Greit å lyve om røyking
Han mener likevel det bør være greit å servere en hvit løgn om noe som ikke betyr noe for barnet. Det er heller ikke alt barn trenger å vite.
Et eksempel er om 5-åringen spør om du røyker.
- Om du smugrøyker på fest en gang i blant, er ikke dette noe barnet trenger å vite. Jeg mener det er helt uproblematisk å lyve i en slik sammenheng. Da sparer du 5-åringen for informasjon han eller hun ikke klarer å forvalte, og som kanskje ville skapt unødvendig bekymring, sier Kjøs.
Han understreker imidlertid at det ville vært noe helt annet om det var 15-åringen som spurte. Da ville du ødelagt tilliten fullstendig om du serverte en løgn.
Syke familiemedlemmer
Også Karlsen mener det finnes saker og ting små barn ikke trenger å vite, og at det noen ganger kan være smart å holde igjen informasjon.
- Det gjelder for eksempel om et nært familiemedlem er alvorlig sykt. En må vurdere hvor mye en skal fortelle, og til hvilket tidspunkt. Det er imidlertid lite hensiktsmessig å lyve, sier Karlsen.
Voksenting
Han synes dessuten det bør være greit å fortelle barna at noe faktisk er forbeholdt de voksne. Ikke alle spørsmål må besvares.
- Et alternativ til å lyve kan da være å si til barna at dette er noe som angår voksne. Om barna overhører en samtale om noe de egentlig ikke trenger å vite noe om, og de spør "hva sa dere?", er det greit å svare at "nå snakker vi om voksenting," sier Karlsen.
Lyver om godteri
De aller fleste foreldre har nok mer enn én gang løyet om noe så uskyldig som godterispising:
"Mamma og pappa spiser godteri baaare på lørdager."
"Vi har absolutt ikke sjokolade i skapet."
"Lukter det sjokolade av munnen min, sier du? Det var rart, for jeg har selvfølgelig ikke spist sjokolade nå før middag."
Innrøm godterispising
Ifølge Kjøs er ikke dette alvorlige løgner, men du kan likevel prøve å unngå dem.
- Vær ærlig på at det hender du spiser godteri på en helt vanlig onsdag, men at du egentlig ikke bør gjøre det, og at barna uansett ikke kommer til å få godteri på onsdager. Da bevarer du det moralske poenget, samtidig som du ikke fremmer et urealistisk prinsipp som du ikke klarer å holde selv.
Det er forskjell på folk
Karlsen har samme holdning. Vær ærlig om du kan, selv om barnet kan oppfatte svaret som urettferdig.
- Om barnet spør, kan du for eksempel si at "av og til spiser jeg sjokolade også når det ikke er lørdag, men det betyr ikke at du får noe."
Usmakelig underholdning
Kjøs misliker sterkt når voksne serverer barna løgner for underholdningens skyld, når de for eksempel gir barna rare forklaringer på hvor babyer kommer fra, bare fordi det er så morsomt at barna misforstår.
- Jeg liker for eksempel ikke bøker med "søte ting barn gjør og sier fordi de er så dumme". Det er en usmakelig form for underholdning.
Lyv om julenissen
Unntaket er selvfølgelig julenissen. Det er lov å lyve om julenissen, mener Kjøs.
- Fra de er fem-seks år vil de uansett avsløre nissen, og da klarer de som regel å spille med og ha to virkelighetsbilder i hodet samtidig. De er gøy med julenisse selv når de vet at foreldrene lyver om ham. Vi lurer barna på barnas egne premisser når vi sier at julenissen finnes.
Les også:
24 barnemyter - holder de vann?