Barn og hukommelse
Slik hjelper du barnet til å bevare minnene
Barnet kan overvinne noe av barndoms-glemselen.
Hva er ditt første barndomsminne?
Sannsynligvis er det noe du husker fra du var tre år eller eldre.
Få, om noen, kan nemlig huske stort fra sine første tre leveår, et fenomen som kalles «barndomsamnesi», eller aldersbestemt glemsel.
Hvorfor det er slik, har vært diskutert siden psykologiens begynnelse, men trolig skyldes det at hukommelsen ikke er tilstrekkelig utviklet i småbarnsårene. De tidligste minnene fester seg ikke i hukommelsen for livet.
Nå har forskerne funnet ut mer nøyaktig når de siste småbarnsminnene svinner hen: nemlig ved sju års alder.
Visste du at hjernen vår har en tendens til å ta vare pinlige opplevelser, som du aller helst vil glemme?
Intervjuet barn over flere år
Psykologer ved Emory University i USA har gjennomført en studie hvor de har intervjuet barn om tidligere hendelser i livene deres. Første gang når barna var tre år. Deretter ble de bedt om å gjenfortelle de samme minnene når de var henholdsvis fem, seks, sju, åtte og ni år.
- Vår studie er den første empiriske undersøkelsen av når barndomsamnesien inntreffer, sier psykologi Patricia Bauer, som har ledet forskningsarbeidet, til Science Daily.
- Vi har tatt opp barnas minner, og så har vi fulgt dem i årene fremover for å spore når de glemmer disse hendelsene.
Bauer forsker på hvordan den episodiske eller selvbiografiske hukommelsen forandrer seg gjennom barndommen og i tidlig voksen alder.
- Det å vite hvordan den selvbiografiske hukommelsen utvikler seg, er svært viktig for vår egen forståelse av oss selv som psykologiske vesener. Å huske hvem du var i fortiden er nøkkelen til å vite hvem du er i dag, mener Bauer.
En toåring har også langtidshukommelse
Derfor fester minnene seg
- Det første barndomsminnet som fester seg, kan føles tilfeldig. Dette skyldes trolig at vi har en annen fortolkning av verden som voksne enn det vi hadde som barn. Det minnet du har lagret, var muligens logisk da du var tre år.
- Hukommelsen vår er ikke en direkte avspeiling av ting som har hendt, men en rekonstruksjonsprosess. Når vi henter minnene frem tigjen, ser vi dem i lys av hvordan ting er i nåtiden.
- Det er helt vanlig å ha enkelte falske minner, fra hendelser vi antagelig ikke husker selv, men som vi har hørt familien fortelle om, eller sett på bilder/video.
- Følelser fargelegger minnene våre og gjør minnesporene sterkere. Både positive og negative opplevelser huskes bedre enn nøytrale og mer hverdagslige hendelser.
- Det er ikke slik at en positiv barndomsopplevelse, vil oppveie for en vond opplevelse. Sterke, traumatiske opplevelser har en tendens til å huskes godt, både av voksne og barn (over tre år), og kan gi posttraumatisk stresslidelse, som blant annet er kjennetegnet av at de vonde minnene ofte dukker opp ubedt og skaper mye angst.
- Når vi skal huske en hendelse, har vi en tendens til å huske flere negative hendelser når vi er lei oss, og flere positive hendelser når vi er glade.
- Sånn sett er barndommen lykkeligere når en glad person ser tilbake på den, enn når en trist person minnes sin barndom.
Ylva Østby, psykolog ved Oslo Universitetssykehus, har skrevet doktorgradsavhandling om hjerneutvikling og hukommelse.
Hun kjenner godt til Patricia Bauers forskning og er enig med henne i at det å huske sin egen barndom, er viktig for egen selvforståelse.
Men hva da med de tidligste minnene?
Ifølge Østby viser tester av femåringer at deres første barndomsminner kan strekkes seg så lang tilbake som til halvannet års alder.
Men etter hvert som barna blir eldre, øker alderen for når det tidligste minnet oppsto.
- Det som er et paradoks, er at barn i alderen to til fire år også kan danne langtidsminner. Det er ikke sånn at små barn ikke har hukommelse. En treåring kan fint se for seg tivoliet dere var på i sommer, eller at dere plukket bær på hytta, men disse minnene blir kanskje ikke langvarige, sier Østby.
Hukommelsen til en toåring og en voksen skiller seg nemlig ikke så mye fra hverandre når man ser på hvordan hukommelsen er satt sammen, med tanke på langtids- og korttidshukommelse.
Men det er store forskjeller med tanke på evnen til å bevare minnene, og i måten å organisere hukommelsen, slik at det er mulig å finne frem til minner, forklarer Østby.
Minnene må «limes fast» i hjernebarken
For at minner skal feste seg langvarig, må de gjennom en prosess som vi kaller konsolidering, hvor minnesporene blir sterke nok til å overleve i hjernebarken.
- Denne prosessen tror man at ikke er modnet nok hos toåringer. Et minne kan bli sittende en stund, men så begynner det å blekne før det har blitt «limt» ordentlig fast.
Tiden minnet overlever ser ut til å bli lengre og lengre etter hvert som barn blir eldre, men de tidligste minnene, fra 1-3-årsalderen vil altså ikke ha nok feste til å overleve utover sjuårsalderen.
Slik hjelper du barnet til å huske
Både den amerikanske forskeren Patricia Bauer og Ylva Østby er opptatt av hvordan foreldre snakker med barna om deres opplevelser.
Det kan nemlig ha mye å si for hvor godt barna husker hendelsen etterpå, og om minnet blir varig - til tross for den barrieren som barndomsamnesien utgjør.
- Jeg vil råde foreldre til aktivt å snakke om barnets opplevelser, ferier, utenlandsturer, familiefester, andre ting. Da hjelper du barnet til å bli gode fortellere om sitt eget liv, sier Østby.
Patricia Bauers forskning tyder på at barn som snakker med foreldrene sine om opplevelser i treårsalderen, husker hendelsene bedre senere.
Om barnet må gjøre en innsats selv for å bearbeide et minne, øker det sjansen for at minnet blir sittende.
- Få barna til å utdype følelser, tanker og oppfatninger rundt noe som har skjedd eller som dere har opplevd sammen. Da kan barnet få mer sammenheng i hendelsene, og knytte de mer til sin egen historie.
Her får du tipsene du trenger til hvordan du kan skape gode sommerminner som barna vil huske.
Be barnehagen om stikkord for samtalen
De fleste foreldre har vel opplevd å få svaret «ikke noe», på direkte spørsmål om hva barnet har gjort i barnehagen i dag.
- Trikset er å hjelpe barnet til å bygge et stillas for å få frem de opplevelsene det har hatt. Kanskje kan de ansatte i barnehagen gi deg et par stikkord om hva barnet har lekt med, som du kan bygge videre på i en samtale om dagen? foreslår Østby.
- Det er lurt å invitere barna til selv å utbrodere opplevelsene. Dette i motsetning at man stiller barnet enkle ja/nei-spørsmål, eller bare repeterer det som har skjedd, sier psykologen.
Det vil si at barnets hukommelse ikke blir spesielt bedre av at du spør: «Husker du at vi var i dyreparken i sommer? Syntes du det var gøy?»
Om du i stedet ber barnet om å fortelle om noe spesifikt som dere gjorde i parken, slik at barnet selv må komme med mest mulig tanker og følelser rundt besøket, kan minnet kan kanskje feste seg.
- I stedet for å bare legge ut minnene på Facebook og Instagram, burde kanskje foreldre bruke mer tid på å snakke med barna om det de opplever, og slik hjelpe dem med å bevare barndomsminner for resten av livet, sier Østby.
Les også:
Lagde Instagramprofil til 2-åringen sin
Det er opp til deg å få et barn alle vil være venn med
Denne saken ble første gang publisert 28/03 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.