Barn som ikke hører etter
Hører ikke barnet på beskjeder?
Slik får du barnet ditt til å høre etter.
Barn er selvstendige vesener. 1-åringer ønsker å utforske verden, og havner fort i situasjoner der foreldre må sette grenser fordi de ikke vet selv hva som er skadelig eller knusbart.
2-3 år gamle barn vil gjerne bestemme og gjennomføre flest mulig handlinger selv. "Hjelp, jeg har et monterbarn", tenker du kanskje, og det er helt normalt.
Det voksne opplever som trassige handlinger skyldes et ønske om å ha innflytelse på eget liv, noe som stadig blir viktigere for barna etter hvert som de blir eldre.
Mye av det barna vil, kan de ikke få lov til. De trenger voksne som stopper sære innfall og bestemmer over dem.
Men hvordan få barna til å høre på foreldrene, uten å havne i langvarige konflikter eller maktkamper med barnet?
1. "Hvis du ikke tar på deg luen, så reiser vi ikke til bestemor i kveld"
Dette bør du si i stedet: «Hvis du ikke tar på deg lue, så vil du fryse på ørene.»
Du kan også bruke positive virkemidler, ifølge barnepsykolog Willy-Thore Mørch.
- Du kan si: «Jeg synes det er veldig viktig at du husker å ta på deg lua, ellers kan du bli syk. Hvis du husker det, får du en stjerne i klistremerkeboka di.» Da må barnet og foreldrene ha en klistremerkeavtale. Eller man kan si: «Når du husker å ta på deg lua, kan du bli med i kiosken når du kommer tilbake, og da kan vi kjøpe en is», sier Mørch.
Derfor bør du si det: Det er lett å true barna med konsekvenser vi ikke kommer til å gjennomføre.
Mørch mener foreldre bør unngå å komme med trusler for å få barnet til å gjøre som man vil.
- Det kan derimot være riktig å gi advarsler. Det er forskjell på trussel og advarsel. I en trussel er det den som truer, altså forelderen, som formidler straffen. I en advarsel er det «virkeligheten» som formidler straffen, sier barnepsykologen.
Når du for eksempel sier: «Hvis du ikke tar på deg lue, så vil du fryse på ørene», så er det en advarsel.
Sier du derimot: «Hvis du ikke tar på deg luen, så reiser vi ikke til bestemor i kveld», så er det en trussel.
- Den første er å foretrekke. Den andre er problematisk fordi det er en stor mulighet for at du ikke kommer til å oppfylle trusselen. Det blir ofte tomme trusler, samtidig som besøk hos bestemor ikke har tematisk noe med å ta på lua å gjøre, forklarer han.
2. "Hvis du ikke tar på deg hjelmen i slalåmbakken, får du ikke lørdagsgodt"
Dette bør du heller si: - Hvis du ikke tar på deg hjelmen i slalåmbakken, så drar vi rett hjem.
Derfor bør du si det: For å få barnet til å gjøre som du ønsker, må konsekvensen du gir barnet, være knyttet til situasjonen det er oppi.
- Nekter barnet å ha hjelm, går dere hjem fra skibakken eller setter bort sykkelen. Ingen redningsvest - ingen båttur, sier Anne Nielsen, førskolelærer, kursholder og forfatter av boken «Foreldrerollen: Det er du som er voksen!».
Det kan være vanskelig å gjennomføre for foreldre, særlig siden dette er lystbetonte aktiviteter for barna, og foreldre ønsker at barna skal være med på det som er morsomt. Men har du sagt a, må du si b, ifølge førskolelæreren.
- Konsekvensen av at barnet ikke gjør som du ber det om, må være knyttet til det som skjer her og nå, ikke fjern fremtid. Hvis du ikke tar på deg hjelmen i slalåmbakken, får du ikke godteri på lørdag», blir for fjernt for barnet, mener Nielsen.
- Du kan anerkjenne at barnet ikke har lyst til å ha på redningsvest eller gå med varme klær om vinteren, men du vet best, og her skal du ikke forhandle med barnet. Det er et slag du bare må stå i, selv om barnet hyler og skriker. Nekter barnet, får det ikke lov å gjennomføre aktiviteten det har lyst til.
Les også: Slik takler du sinte barn
3. "Du får ikke is før du har tatt på deg jakken"
Det er lett å komme med trusler som bare virker på kort sikt, som nettopp: - Du får ikke is før du har tatt på deg jakken.
Dette bør du si i stedet: Ta på deg jakken, ellers blir du iskald.
Nekter barnet fortsatt, kan du si at det ikke blir noen tur ut, om ikke jakken kommer på. Men da må du også gjennomføre, og bli hjemme, om barnet ikke hører etter.
Derfor bør du si det: - Sier du til treåringen at han ikke får is før han tar på seg jakken, kommer den jakken ofte fort på. Men du som voksen risikerer å bli en som truer, en som deler ut straff og belønning, ikke en barnet føler han kan snakke med og kjenner tillit til, sier fagpedagog Ingrid Prøsch ved kompetansesenteret Tilknytningspedagogene.
Ekstra problematisk blir det om barnet får is likevel, selv om han aldri tok på seg den jakken.
Tomme trusler, eller trusler som bare blir gjennomført av og til, skaper forvirrede barn og kan ødelegge barnets tillit til deg, ifølge Prøsch.
Foreldre som sliter med å få barna til å lytte, reproduserer ofte sine egne foreldres uvaner, og har kanskje selv foreldre som ikke lyktes så godt. De har dårlige vaner automatisert i reaksjonsmønsteret sitt, mener Nielsen.
Kommer du ofte med tomme trusler overfor barnet, selv om du vet at det sjelden fungerer, så er det en dårlig vane du muligens har med deg fra din egen barndom. Da må du øve deg på å bremse opp før du sier noe.
- Når man gjentar tomme trusler, kan det være fordi man simpelthen ikke vet hva man skal gjøre for å få barn til å høre etter uten å kjefte, true eller mase, sier Nielsen.
4. "Du får ikke være med hvis du ikke tar på deg bilbeltet"
Dette bør du si i stedet: -Hvis du ikke tar på deg bilbeltet, kan du bli veldig skadet, hvis vi kolliderer med en annen bil.
Derfor bør du si det: Barn trenger å føle seg ansvarlige i sitt eget liv. Før en konflikt utvikler seg, så tenk gjennom hvor viktig dette er. Spør deg selv: Skal jeg brenne kruttet mitt her? Samtidig så kan de ikke selv bestemme om de skal bruke sykkelhjelm eller ikke, pusse tennene eller ta medisin.
Av og til må den voksne sette foten ned, mener Prøsch.
- Du går ikke inn i forhandlinger med barnet når det gjelder sikkerhet, som bruk av hjelm i slalåmbakken eller sikkerhetsbelte i bilen. Men du kan forklare for barnet hvorfor det må ha på hjelm, at det kan krasje og få vondt i hodet. Hos eldre barn kan du gå enda mer detaljert til verks. Her bør du unngå en langvarig konflikt, og kommunisere klart og tydelig hvorfor hjelm er nødvendig, sier Prøsch.
Les også: Gener kan avgjøre hvordan barnet ditt takler hverdagen
God kommunikasjon
Prøsch mener mange konflikter kan unngås om foreldrene jobber for å ha god kommunikasjon med barnet sitt fra dag én.
- Har du et godt forhold til barnet, og barnet føler seg sett og tatt på alvor, er det større sjanse for at barnet vil være mer lydhørt når du først setter en grense eller kommer med et påbud, mener hun.
Det er heller ikke alle kamper du trenger å ta, mener Prøsch.
La barnet få velge selv om det skal ha på grønne eller røde sokker, og om det skal ha kaviar eller prim på skiven.
- Blir barnet hørt i det små, har det tillit til den voksne, og opplever ikke at foreldrene bare er ufyselige personer som alltid er sure og prøver å begrense barnets utfoldelse.
Av og til kan det være greit å la barnet få viljen sin, og gå ut uten votter eller lue, slik at de erfarer med egen kropp å fryse på hender og ører, eller gå med joggesko når det regner, og kjenne hvordan det er å bli våt på føttene, tipser Prøsch.
Hold ut
Utfordringen for den voksne er ofte å holde ut sine egne følelser av irritasjon, usikkerhet og utålmodighet så lenge barnet protesterer, slik at man ikke gir etter for barnets sterke vilje, mener Nielsen.
- Foreldre greier ofte ikke dette om de tviler på om de har rett til å bestemme.
Trekk pusten ned i magen og tenk deg om på forhånd. Er du villig til å gjennomføre det du nå sier, når ungen kommer med all sin motstand? Finnes det lettere og bedre veier?
Har du først kommet med en trussel, da må du gjennomføre den, om den ikke er altfor urimelig. I så fall er det bedre å si at du angrer på det du sa, mener Nielsen.
Denne saken ble første gang publisert 01/06 2013, og sist oppdatert 21/03 2018.
