Barn som takler skuffelser blir mer tålmodige

- Barn som takler skuffelser bra er også robuste på andre områder. De lærer seg å takle kritikk og å gjøre feil, sier psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø Willy-Tore Mørch.

Mørch mener det å takle skuffelser er vesentlig for at barn skal lære seg blant annet tålmodighet.

- Dette vil bli barn som lettere vil prøve igjen og som ikke gir så lett opp. De får bedre tålmodighet. Barn blir mer avhengig av umiddelbar belønning hvis de ikke takler skuffelser, sier han.

Psykolog og doktorgradsstipendiat Kristin Martinsen i RBUP Øst og Sør mener skuffelser er noe alle barn må lære seg å takle.

- Barn vil møte skuffelser i mange ulike situasjoner. Relasjonelt handler dette blant annet om skuffelser i vennskap og forventninger til andre, sier hun.

Greit å ha negative følelser

Et viktig ledd i prosessen vil være å normalisere slike følelser.

- Skuffelse er noe vi alle vil føle fra tid til annen - både i forhold til oss selv og andre. En skuffelse kan motivere barnet til å greie noe eller det kan være et signal om at han eller hun bør redusere kravene, sier hun.

Når barnet blir skuffet på grunn av andres oppførsel, kan de naturlig nok ikke endre situasjonen, men de kan endre hvordan de forholder seg til skuffelsen.

- Det å snakke med barnet om følelser og gi ham eller henne en opplevelse av at det er greit å ha negative følelser, gjør at barnet kanskje ikke skjuler slike følelser i fremtiden, men heller snakker med foreldre og andre om hvordan de har det. De kan da få støtte og innspill fra andre som kan gi dem perspektiv på situasjonen de står i, sier hun.

Skuffet over andre - og seg selv

Barn kan bli skuffet når venner ikke holder det de lover, hvis samtaler og hemmeligheter sagt i fortrolighet blir fortalt videre til andre eller når de opplever at barn de oppfatter som venner, plutselig velger andre venner fremfor dem.

- Barn kan også oppleve å bli skuffet over voksne og foreldre. De kan ha forventninger om at voksne holder det de lover, stiller opp på ting som er viktige for dem og holder avtaler om for eksempel samvær, sier hun.

Det er heller ikke uvanlig at barn blir skuffet over seg selv i blant.

- De kan ha forventninger til seg selv, og ofte er disse så høye at det er vanskelig for barna å leve opp til egne standarder. De ønsker kanskje å være gode på skolen eller i en idrett, og blir skuffet over seg selv når de ikke når opp til sine egne, kanskje urealistiske, standarder, sier hun.

Uinnfridde forventninger

Videre vil de fleste barn oppleve å bli skuffet over å ikke få materielle ting.

- Det er til dels et stort press mot barn på ha aktuelle moteklær og ikke minst teknologiske ting som mobiltelefoner, sier hun.

Spesielt i overgangen til ungdomstiden, da barn i stadig større grad sammenligner seg med jevnaldrende, kan det å ikke få slike statussymboler føre til at ungdommen blir skuffet.

- For små barn i førskole- og småskolealder er skuffelser som regel knyttet til konkrete forventninger. Det kan være gaver til jul eller bursdag som ikke sto til forventningene eller aktiviteter som barnet forventet, men som uteble, sier Willy-Tore Mørch.

Kanskje var barnet forespeilet et besøk hos bestemor, en tur i svømmehallen eller et overnattingsbesøk av en venn, men så kom noe i veien og skuffelsen var et faktum.

Hold det du lover

- Vi kan selvfølgelig ikke unngå at barn blir skuffet i blant. Mange skuffelser hos små barn kommer av misforståelser og fantasier om fristende ting de tror kommer, men som ikke kommer likevel, sier Mørch.

Når dette skjer, er det ikke stort annet å gjøre enn å trøste barnet og forklare hvorfor det som fristet ikke kunne bli oppfylt.

- Det er viktig at ikke foreldre lover mer enn de kan holde, og at de ikke lyver for barna, sier han.

Dette er nemlig en helt konkret måte foreldre kan bidra så antall skuffelser blir færre.

- Hvis foreldre eller andre voksne ikke holder det de lover, vil tilliten til dem etter hvert forsvinne, sier han.

Hvis det er usikkerhet om hvorvidt noe kan oppfylles, mener Mørch det kan være greit å ikke nevne det for barnet.

- Du kan eventuelt snakke med barnet om usikkerheten, og sammen kan dere inngå en avtale om at dersom det ikke er mulig å oppfylle løftet, skal dere gjøre noe annet som også er gøy og fristende. Husk bare at dette må være oppnåelig, sier han.

Vil være supermamma

Men hvordan møter vi egentlig et lite barn som er blitt skuffet?

- Jeg er selv firebarnsmor og vet hvor vanskelig det kan være å se sitt eget barn bli skuffet. Supermamma-instinktet blir fort vekket, og du vil redde barnet fra vonde eller negative følelser. Jeg vil jo at mitt barn skal være lykkelig, sier Martinsen.

Vi må likevel som foreldre tåle at barnet blir skuffet eller har andre negative følelser for dette er jo en del av det vanlige livet.

- Negative følelser er ikke farlig, og det er viktig for barna å lære seg å tåle og regulere slike følelser, sier hun.

Snakk sammen

Derfor må også de voksne rundt barnet tåle å stå i det ubehaget skuffelsene medfører, og de må ta seg tid og observere barnet og sette ord på følelsene uten å umiddelbart sette i gang tiltak for å få barnet ut av de vanskelige følelsene.

- Fortell at du forstår at barnet ble skuffet da du ikke rakk å komme til skoleforestillingen, og si at du veldig gjerne skulle ha vært der og vil gjøre alt du kan for å komme neste gang. Snakk sammen og forsøk så å finne en alternativ løsning som kan bli ok for barnet, sier Martinsen.

Bare det at du er der, står i det triste og anerkjenner de vanskelige følelsene gjør at barnet føler seg møtt og sett.

Lær barnet problemløsning

Etter hvert vil barnet oppleve at han eller hun takler de vanskelige følelsene selv og får erfare hvordan det er bedre å søke støtte enn å gå for seg selv.

- Vi oppmuntrer på den måten barnet til å forholde seg aktivt til den situasjonen han eller hun står i. Alternativet er ofte å trekke seg tilbake og tenke på det negative som har skjedd, noe som kan forsterke den negative følelsen, sier hun.

Martinsen mener slike situasjoner kan være gode anledninger til å lære barnet problemløsning både i forhold til problemer som ikke kan løses, der spørsmålet blir hvordan en skal forholde seg til situasjonen i ettertid, og til problemer som kan løses.

- Dette er kunnskap som er nyttig både for barn og voksne, sier hun.

Senk standarden

Hjelp også barnet med å jobbe med å senke standarden hvis det har urealistiske forventninger til seg selv.

- Still spørsmål ved hva som er det verste som kan skje, hva barnet ville sagt til en venn i samme situasjon og hva som kan være bra nok. Vi bruker da det vi kaller kognitive teknikker og endrer måten vi ser på problemet, sier hun.

Dette kan bidra til at barnet på sikt kan utvikle mer hensiktsmessige standarder som han eller hun kan leve med.

- Med for høye standarder kan barn, og ikke minst ungdom, komme inn i et strev der de stadig må jobbe hardere og hardere for å oppnå det de vil og hvor de sliter seg ut og kan få økt sin sårbarhet, sier hun.

Tro på seg selv

Det å hele tiden redde barnet fra vanskelige følelser er altså ingen god taktikk.

- Ved å gjøre det formidler vi blant annet at negative følelser er farlige og at dette er noe vi bør unngå. Vi sier med med dette at barnet ikke selv er i stand til å løse vanskelige problemer, men at en voksen må hjelpe ham eller henne ut av slike situasjoner, sier Martinsen.

Ved å møte barnet på følelsene det har, snakke om situasjonen og følelsene og  diskutere alternative løsninger og tolkninger, kan du derimot bidra til å øke barnets tro på at det kan takle ulike følelser.

- Da får vi tryggere barn med større tro på seg selv og egen mestringsevne, sier hun.