Barnetrygd
Så mye betyr barnetrygden
Barnetrygd bør forbli urørt, mener Foreldre og barns lesere.
Barnetrygden kan være i fare når regjeringen diskuterer ulike sparetiltak for å få ned statens utgifter, ifølge lekkasjer fra budsjettarbeidet.
Finansminister Sigbjørn Johnsen og hans regjeringskolleger sitter og regner på hvordan barnetrygden eller andre ytelser til småbarnsforeldre kan kuttes.
Flere kilder i regjeringspartiene bekrefter at barnetrygd skal under lupen:
"Dersom barnetrygden eksempelvis blir redusert med en hundrelapp i måneden, så vil staten kunne spare inn om lag halvannen milliard kroner. I år skal det utbetales nesten 15 milliarder kroner i barnetrygd til 1,1 millioner barn", skriver Nettavisen .
- Ta heller konstantstøtten
Enten kan barnetrygden reduseres med et likt beløp for alle, eller så kan den kuttes ut helt for 16- og 17-åringer.
Den ordinære satsen på 970 kroner i måneden pr. barn har stått stille lenge. Når den endelig skal forandres, kan det godt hende det er til det verre og ikke til det bedre for norske småbarnsforeldre .
Men ifølge en spørreundersøkelse som Foreldre & Barn har gjennomført blant leserne, bør politikerne tenke seg om to ganger før de kutter i barnetrygden.
Sju av ti er uenige i at barnetrygden har utspilt sin rolle.
I stedet sier fem av ti at det er bedre å droppe kontantstøtten for heller å styrke barnetrygden for alle.
- Ligg unna barnetrygd
85 prosent av de spurte sier at barnetrygden er viktig for husstandens økonomi.
Mens drøyt halvparten sier at den er litt viktig, sier hele 34 prosent - altså hver tredje småbarnsforelder - at barnetrygden er av stor betydning eller helt avgjørende for at det skal gå rundt.
- Jeg kan skjønne politikere som tar til orde for å behovsprøve barnetrygden, siden folk med millioninntekter får like mye som alle andre. Men det er viktig å huske at dette i utgangspunktet er en ordning som ble laget for mødre, i en tid da få kvinner hadde lønnet arbeid, sier forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm
Store utgifter
- Jeg skjønner veldig godt at hver tredje småbarnsforelder er avhengig av barnetrygden, sier forbrukerøkonom i Postbanken, Ellen Dokk Holm.
Det henger sammen med hvilken livsfase de fleste med små barn befinner seg i.
- 25-39-åringene befinner seg i det vi kaller etableringssegmentet. Når man nettopp har stiftet familie, har man ofte store utgifter i forhold til inntektene, sier hun.
Selv om barnetrygdsatsene har stått stille ganske lenge, skal man ikke undervurdere hvor mye penger det faktisk dreier seg om, mener Ellen Dokk Holm.
- Har du to barn, får du faktisk utbetalt nesten 2000 kroner i måneden. For mange er det et beløp som betyr noe. Barnetrygden oppleves som en trygghet, sier hun.
Tryggere familieøkonomi
Når bankene vurderer lånesøknader fra barnefamilier, er barnetrygd med i den samlede vurderingen som gjøres av hustandens økonomi.
- Det avgjørende er selvsagt lønnsinntekten, men barnetrygd er med på å gjøre familieøkonomien tryggere, sier Dokk Holm.
Barnetrygdens betydning gjenspeiles i hvordan den blir brukt.
Halvparten av de spurte i undersøkelsen sier at barnetrygden inngår i husstandens vanlige forbruk. Bare 18 prosent sier de øremerker pengene til utgifter som har med barna å gjøre, mens 28 prosent sier at barnetrygden i hovedsak settes av til sparing .
Blant de 28 prosentene som sier at de i hovedsak sparer barnetrygden, sier 79 prosent at den spares til barna blir store og skal studere eller etablere seg.
Barnetrygd viktigst for lavinntektsfamilier
Ikke overraskende er barnetrygden viktigst blant foreldre med de laveste inntektene.
Men også blant dem med husstandsinntekt mellom 700.000 og 900.000 kroner sier 61 prosent at barnetrygden er litt viktig, mens 19 prosent mener den er av stor betydning.
- Barnetrygden er tradisjonelt en ytelse som går til mødre. Fortsatt er det slik at over halvparten av alle kvinner med barn under 16 år, jobber deltid. Mange av dem opplever det nok som en trygghet å få disse pengene inn på konto hver måned, sier Ellen Dokk Holm.
Blant økonomiske støtteordninger til barnefamilier rangeres barnetrygden som langt viktigere enn kontantstøtten og nesten like viktig som makspris i barnehagen.
Bare den betalte foreldrepermisjonen oppfattes som viktigere.
- Jeg vil tro mange tenker at barnetrygden er en ytelse som kommer alle foreldre til gode, mens kontantstøtte bare går til noen få. Dermed blir den ansett som mindre viktig, sier Ellen Dokk Holm.
Råd til finansministeren
De cirka 1300 småbarnsforeldrene som har besvart Foreldre & Barns undersøkelse, gir klare råd til finansminister Sigbjørn Johnsen:
Seks av ti avviser at barnetrygden skal behovsprøves slik at den bare går til foreldre som trenger den mest.
Bare tre av ti mener det er riktig å øke barnetrygden, men innføre skatt på ytelsen slik at foreldre med lav inntekt sitter igjen med mer.
Med andre ord: Flertallet vil beholde barnetrygden som en flat trygdeytelse uavhengig av inntekt, som i dag.
Denne saken ble første gang publisert 18/03 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.