- Drømmen om Vietnam ble vår gulrot gjennom kreftsykdommen

Felicia og mannen Arvid hadde lenge drømt om å reise til Vietnam. Men da den store reisen endelig nærmet seg, måtte den avbestilles i siste liten. Yngstedatteren Isabella ble rammet av leukemi, bare to år gammel.

De neste 2,5 årene tilbragte de inn og ut av sykehus med en modig, liten datter som kjempet for livet. Cellegiftbehandlingen var tøff for en liten kropp, og Isabella var så sliten at hun ikke klarte å gå eller sitte så mye. Ville helst bare ligge, og da sovnet hun ofte.

Hun hadde mye vondt i magen, og det var vanskelig å få i henne mat. En periode var tortillachips det eneste hun ville ha.

I tillegg gjorde behandlingen skjelettet hennes svakt, så hun brakk benet flere ganger. Det var en tung tid for familien, med en vond uro hengende over seg.

Men drømmen om Vietnam slapp ikke taket. I stedet ble den hele familiens gulrot under Isabellas sykdomsperiode. Og da hun endelig - etter mer enn to års sykdom - ble erklært kreftfri, våget familien å tro at drømmen faktisk kunne bli virkelig.

Bekymringene var mange

- Skal, skal ikke. Er det lurt? Hva om noe skjer – kan vi leve med det? Det var nok mitt største spørsmål, forteller Felicia.

For er det egentlig forsvarlig å ta med seg et lite barn på en så lang reise? Et lite barn som for ikke lenge siden slet med alvorlig sykdom? Spørsmålene mamma Felicia stilte seg var mange.

- Hvordan skal jeg klare å leve med det om noe alvorlig skjer bare fordi vi pusher på for å reise så langt? Hvor mye skal vi beskytte oss mot verden, og hvor normalt skal vi begynne å leve igjen? Er vi klar for dette, eller er det for tidlig? Når skal vi legge sykdommen bak oss? Er vi virkelig ferdig å være syk? Hva med tilbakefall, bivirkninger, immunforsvar, magekatarr, kuttskader, brennmaneter og andre skadedyr? Malaria? Jeg var full av tvil, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tommel opp fra legene

Men legene ga dem tidlig klarsignal til å reise. Etter sommeren 2014 ble Isabella erklært kreftfri. Den tøffe behandlingen hadde gitt resultater, og familien på fire ble enige om å gjennomføre bryllupsreisen til Vietnam i februar 2015.

- Allerede seks til åtte måneder før reisen begynte vi å konsultere med legene. Var det forsvarlig å dra så tidlig etter friskmelding? De forsikret oss om at dette ville gå helt fint, sier hun.

Selv om legene hadde gitt dem klarsignal til å reise, var det selvfølgelig litt tvil hos foreldrene. Etter mange opp- og nedturer fryktet de hele tiden det verste.

- På hver månedlige kontroll hadde vi noen nye spørsmål, og jeg tenkte mye på alle vaksinene vi trengte. Tankene og bekymringene var mange, men vi besluttet å ta drømmereisen. Vi er godt reisevante, og har reist både mye og langt med barna tidligere, sier hun.

Tidsmessig var det også mest gunstig for familien å reise denne vinteren, før de fikk to skolebarn. Da beslutningen var tatt, ble også reiseplanene utvidet fra tre til seks uker.

- Gjennom hele kreftbehandlingen har denne turen vært vår gulrot. Når vi bare blir ferdig skal vi reise, sa vi til begge jentene, og de gledet seg veldig, forteller Felicia.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vaksinemaraton

Første steg var å få gjennomført det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet som var mer eller mindre nullstilt etter all cellegiften. Det er mange vaksiner i en liten kropp, og det er satt opp anbefalinger på hvor tidlig disse vaksinene kan tas etter endt cellegiftbehandling. Noen av vaksinene måtte vi fremskynde for å rekke alle dosene i tide før avreise. I tillegg kom alle de vaksinene som man normalt tar når man reiser til Østen.

- Med alt vi har vært igjennom disse årene var det ikke en eneste vaksine som ble utelukket for hele familien. Det føltes som vi var innom helsestasjonen hver uke. Det var tøft, og selv om vi ble forsikret om at det gikk greit å ta vaksinene så tett var vi selvfølgelig redde for eventuelle bivirkninger, forteller Felicia.

Helt fram til avreise var hun nervøs for at noe skulle gå galt. Isabellas siste MMR-vaksine ble satt flere måneder før det som normalt er anbefalt, men det er en sterk, liten jente familien har fått, så det taklet hun fint. En siste kontroll hos legen dagen før avreise førte til ingenting annet enn en tommel opp og et ønske om god tur. Så begynte eventyret.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Avansert reiseapotek

- Da vi reiste var skuldrene senket og kofferten pakket med en blanding av ferieklær og det mest vanlige av medisin, kremer og salver man pleier å ha med på ferie. I tillegg hadde vi med paracetamol (både flytende og tabletter), antibiotika, parafin, malariatabletter (som vi ikke ønsket å bruke på grunn av alle bivirkningene, men hadde med likevel), klorheksidin, ventolin mikstur og spray, burngel, GEM pulver, nycopro, Emla krem, allergitabletter, kortisonsalver, øyedråper, antibac og plaster av flere slag, forteller Felicia.

Som en eksta sikkerhet var alle viktige attester angående sykdommen med, både på norsk og på engelsk og i to kopier. I tillegg var de scannet inn på ipad og sendt på mail til familiens innboks.

- Vi følte oss godt forberedt på å takle det som måtte komme. Men ingenting kom, sier Felicia.

Eller jo: Omtrent 14 dager inn i ferien fikk Isabella feber, vondt i magen og kastet opp.

- Vi vurderte situasjonen, og etter å ha tatt temperaturen på henne for andre gang var vi ikke i tvil. Vi tok oss ikke bryderiet med å kontakte lege. Vi satte henne på en fem dagers antibiotikakur slik vi hadde avtalt med legen vår hjemme at vi skulle gjøre om nettopp en slik situasjon skulle oppstå. Etter å ha medisinert henne i to og et halvt år følte vi oss rimelig trygge. Hun kom seg raskt på bena igjen, og vi pustet lettet ut, forteller hun.

Vietnam ble symbolet på Isabellas seier over kreften. Drømmereisen ble beviset på at det nytter å ikke gi opp drømmen.

Opprinnelig publisert på bloggen Borte Best.