Er barnet ditt en perfeksjonist?

- Mens noen barn ikke bryr seg om at ting står litt skjevt, eller ikke er nøyaktig etter bruksanvisning, kan én feilplassert legobit være katastrofe for andre. Og når disse barna raser hele byggverket, for å bygge det opp igjen – denne gangen helt perfekt – bekymrer mange foreldre seg for barnas nøyaktighet, sier psykolog Svein Øverland, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og rettspsykiatri.

Han forklarer at selv om dette kan virke unødvendig pirkete for foreldrene, er det en side ved barnets personlighet.

I de fleste tilfeller vil det endre seg over tid, og barna vil etter hvert få et mer avslappet forhold til nøyaktighet.

Greit når de leker alene

- Det er ikke nødvendig å kommentere alt barnet gjør. Foreldrenes negative kommentarer kan faktisk være med på å forsterke uønsket adferd, sier helsesøster Veslemøy Ruud.

Likegyldighet er ille for både små og store barn, og barn vil heller ha negativ oppmerksomhet enn ingen oppmerksomhet. Derfor kan det være like greit å overse problemet.

Ruud forteller også at det ikke spiller så stor rolle om barnet stiller høye krav til seg selv når det leker alene.

- Men det kan by på problemer i lek med andre, hvis barnet forventer at de andre barna skal være like nøyaktige som en selv er, sier hun.

Tøys og tull med barnet

Ruud anbefaler foreldre å leke med barnet, tøyse og tulle, for på denne måten lære barnet at det ikke er nødvendig å ta seg selv så høytidelig.

- Helt fra babyer er ganske små, responderer de på foreldrenes oppførsel, sier hun.

Barn som er trygge på foreldrene og omgivelsene, vil ikke føle samme behov for å være og gjøre alt helt perfekt selv. Du er god nok som du er, og vi elsker deg fordi du er akkurat deg, er et viktig budskap å formidle til barn i alle aldre.

Helsesøsteren anbefaler ikke å oppmuntre til unøyaktighet og slurv, men å lære barna at ikke alt trenger å være perfekt.

- Foreldre som kanskje selv er en smule perfeksjonistiske må ikke legge perfeksjonismen over på barna, men la dem reagere slik det er naturlig for dem, sier Veslemøy Ruud.

Henger ikke alltid sammen

- Vi skiller mellom selvtillit og selvbilde eller selvfølelse, sier Øverland.

Han forklarer at det første viser til hva barnet opplever at det kan, det andre til hva det er eller er verdt. Derfor kan selv barn som er superflinke oppleve seg som dumme og mislykkede, uansett hvor flinke de er.

- Selvbildet legges tidligere enn selvtilliten, fordi det viser til en grunnleggende opplevelse av å være elsket, uansett hva man gjør. Men her spiller også personlighetstrekk inn, forklarer Øverland.

Psykologen understreker at barn er trygghetssøkende, og ofte holder seg til det de vet de mestrer og føler seg trygge på. Og at dette i perioder er helt vanlig.

Ikke alt er perfeksjonisme

Trass og viljestyrke er ikke det samme som perfeksjonisme.

- I to-tre-årsalderen vet de fleste barn nøyaktig hvordan ting skal være, og verden kan falle i grus når ikke alt blir slik de hadde tenkt, sier Øverland.

Han forklarer at dette er en fase barnet skal gjennom, uansett personlighetstype; den såkalte trassalderen. Men noen barn tør faktisk ikke å kaste seg ut i leken, fordi de hele tiden vurderer seg selv.

- Det gjelder ikke så mange, men for de det gjelder, er det både vondt og slitsomt. Hvis barnet utvikler seg videre til å bli mer og mer selvkritisk, bør foreldrene være obs på hvilke tilbakemeldinger de gir barnet, slik at de kan hjelpe barnet til å godta seg selv slik det er, sier han.

Denne saken ble første gang publisert 30/04 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.