Sju ting du ikke bør si til barnet
Ikke si dette til barnet
«Hvis du ikke gir deg, så går jeg hjem uten deg». Sjekk hva du aldri bør si til et barn.
Å være foreldre kan være stressende. Barn prøver ut grenser, og det er ikke like lett å beholde roen og selvkontrollen i alle situasjoner.
De fleste foreldre sier ting de angrer på og skammer seg over. Særlig når temperaturen stiger, og vi er frustrerte, sinte og føler oss hjelpeløse, er det fort gjort å si ting vi ikke mener - og som sårer og forvirrer barna.
Er du usikker på hva som skiller trass fra atferdsproblemer, får du tegnene du bør være obs på her.
Alle foreldre har opplevd episoder de er mindre stolte av. Men noen verbale utbrudd er verre enn andre.
Her følger 7 eksempler på utsagn du bør prøve å unngå å si til barnet.
1. «Hvis du ikke er snill nå, så får du ikke ... »
Fireåringen nekter å spille på lag og gjøre som du sier. «Hvis du ikke er snill nå, så får du ikke ...». Trusselen slipper ut av munnen før du rekker å tenke deg om.
Slike trusler er sjelden effektive.
Jo yngre barnet er, jo lenger tid tar det før lærepengen synker inn. Studier har vist at sannsynligheten for at en toåring vil gjenta en rampestrek senere samme dag, er åtti prosent, uansett hva slags trusler eller sanksjoner du bruker, ifølge Murray Straus, sosiolog ved University of New Hampshire's Family Research Lab.
Et hissig temperament går ofte i arv, men du kan gjøre noe for å unngå det.
Trusler fungerer dårlig også mot eldre barn, og bør unngås, mener barnepsykolog Willy-Thore Mørch ved Universitetet i Tromsø.
- Å komme med trusler overfor barna er på mange måter en fallitterklæring. Det viser at du som foreldre har gått tom for andre og mer hensiktsmessige reaksjonsmåter. Trusler skaper angst. Det verste er tomme trusler fordi det også rammer barnets tillit til foreldrene, sier Mørch.
En trussel som for eksempel: «Hvis du ikke tar på deg lua, så reiser vi ikke til bestemor i kveld», er problematisk fordi det er en stor mulighet for at du ikke kommer til å oppfylle trusselen. Du risikerer at ungene mister respekt for det du sier.
Samtidig har besøk hos bestemor ikke noe med å ta på lua å gjøre. Det bør være en tematisk sammenheng, forklarer Mørch.
Kommer du med en trussel bør du i prinsippet kunne gjennomføre dem dersom barnet ikke gjør som du vil, og det bør skje så fort som mulig.
«Når du søler med vilje, får du ikke holde glasset selv lenger», er i alle fall en logisk konsekvens, og slår barnet søsken i hodet med en leke, tar du leken fra det. Det nytter lite å true med at barnet ikke får gå i bursdagsselskap på lørdag på grunn av noe som skjer på mandag.
2. «Hvis du ikke gir deg, så går jeg hjem uten deg»
Dette blir gjerne sagt i ren frustrasjon i en hentesituasjon i barnehagen, eller på vei hjem fra butikken. Foreldre kan også finne på å si: «Hvis du ikke er snill, må du flytte til tante i Bergen». Har du faktisk tenkt å forlate barnet eller sende det fra deg? Sannsynligvis ikke. Men det forstår ikke barnet.
- Barn har en medfødt frykt for å bli forlatt. Å true med adskillelse er noe av det aller verste du kan si til et barn, sier professor Lars Smith til Foreldre.no.
Det vil gjøre barnet redd, og Smith fraråder å bruke frykt som virkemiddel for å få barnet til å gjøre som du vil.
Etter hvert skjønner dessuten barnet at det bare er tomme ord, og mister respekten for deg, og da er du like langt.
Får du ikke barnet med deg hjem fra butikken eller barnehagen, er det faktisk bedre å bære dem med seg, enn å true med å gå fra barnet.
Du kan også forsøke å friste med favorittleken som venter hjemme, eller den gode middagen dere skal lage sammen.
3. Her! La meg gjøre det for deg.
Barn krever tid. Mye tid. Ikke sjelden «hjelper» vi barna med lisser og knapper for å komme litt fortere ut av døra. Men når man får servert ferdige løsninger på både praktiske og følelsesmessige problemer blir man hjelpeløs og krevende.
Fra rundt 2 ½ årsalderen, eller gjerne også før dette, vil barnet trykke på alle lysbryterne på selv, og ta på seg absolutt alle klærne på egen hånd.
- Mens 1-åringen er fornøyd med å få spise selv, vil trassige 2-3-åringer i tillegg klatre opp på stolen selv, smøre brødskiva selv, helst også skjære brødet selv, helle i melken selv og pakke inn nistematen selv, har barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen tidligere forklart til Foreldre & Barn.
Dette er småbarns måte å forberede seg på å bli voksen på. Barn trenger voksne som stopper sære innfall og bestemmer over dem. Samtidig bør de få bestemme i det små, mener barnepsykologen.
- Det å få valgmuligheter gjør ham mer fornøyd, og bidrar til en følelse av at han kan påvirke sitt eget liv.
Ingrid Prøsch, fagpedagog ved kompetansesenteret Tilknytningspedagogene, minner om at det er en fantastisk kvalitet hos barnet at det ønsker å gjøre ting selv.
- Det er viktig å støtte opp om dette, ellers undergraver du barnets selvtillit. Får dere det så travelt om morgenen at barnet ikke kan kle på seg selv, må du som voksen ta ansvaret for det. Si:«I dag har vi det ekstra travelt, og vi må kle på oss fort, så da må jeg gjøre det. Det er min feil fordi jeg ikke planla godt nok. I morgen skal jeg planlegge bedre, da kan du få gjøre mer selv».
Eventuelt kan du la barnet få gjøre én ting selv, for eksempel ta på seg sko, mot at du smører matpakken.
Barn trenger å føle seg betydningsfulle, så å la barnet hjelpe til med husarbeid, for eksempel ved å si at det er en god hjelp om barnet hjelper deg med å støvsuge, kan være oppmuntrende for et selvstendighetssøkende barn.
4. Skynd deg!
Dette sier alle foreldre innimellom. Og det er selvsagt nødvendig å si, når barnet ditt sitter der helt upåvirket av at tiden løper fra dere og du skal være på jobben om et kvarter.
Men pass på hvor ofte du sier dette, og hvordan du sier det.
- Har dere mange diskusjoner og mye trass i hverdagen, så tenk gjennom hvordan dagen deres er organisert. Om det alltid er travelt om morgenen, er det kanskje mulig å endre rytmen i familien? sier Ingrid Prøsch, fagpedagog ved kompetansesenteret Tilknytningspedagogene.
Skriker du «skynd deg!» til barnet ditt hver eneste morgen, prøv gjøre noe med morgenrutinene. Dette utsagnet mister svært fort effekten, og kan få barna til å føle skyld - men motiverer dem ikke til å sette opp tempoet.
- Barnet får piggene ut og blir stresset om du stadig roper at det må skynde seg. Pass på å ha nok tid. Det er fort gjort å skylde på ungen som somler når dere har det travelt, men det er du som er voksen må ta ansvar for at det ble som det ble, sier Prøsch.
5. Kan du ikke være litt mer som søsteren din?
Det kan være fristende å holde fram et søsken eller en bekjent som et lysende eksempel for bra oppførsel. Men sammenligninger med andre barn kan virke sårende. Barnet ditt er seg selv med sin utvikling og sitt temperament.
Når du sammenligner barnet ditt med andre, sier du indirekte at barnet ditt ikke er smart nok, god nok, rask nok, eller nøye nok. «Du er ikke bra nok»-meldinger gir barnet dårlig selvtillit og bidrar bare til uønsket oppførsel også i fremtiden.
Slike sammenligninger kan også ødelegge søskenforhold og øke rivaliseringen mellom søsken.
6. Hvorfor er du så klumsete/irriterende/sutrete/håpløs?
Unngå å sette merkelapper på barna, som «nå var du slem» eller «må du alltid være så klønete?»
Et barn har så vidt begynt å forstå sin utvikling, og du som er voksen er ansvarlig for å veilede.
Forklar heller ærlig og kort hva du føler. Si at en kos gjør deg glad, men at du blir sint hvis barnet kaster fjernkontrollen, fordi du er redd for at han skal treffe noen eller at den går i stykker.
7. La meg være i fred!
Alle drømmer om, og trenger, en pause fra barna iblant. Problemet er at hvis du stadig vekk sier til barna: «ikke forstyrr meg», eller: «jeg har det travelt», vil de etter hvert tenke at det ikke er noe poeng å snakke med deg, fordi du alltid avviser dem. Da er det også mindre sannsynlig at de vil fortelle deg ting når de blir eldre.
Er du stresset og travel, og barnet maser, så kan du si:«Jeg må bare bli ferdig med dette, så du må sitte rolig og tegne noen minutter. Når jeg er ferdig, går vi ut og leker.»
Men ikke forvent at et lite barn klarer å underholde seg selv noe særlig lenge.
Viktig å reparere
Alle foreldre sier ting de angrer på, ifølge professor Lars Smith.
Da er det viktig å reparere, når sinnet eller irritasjonen har gitt seg.
- Si til barnet at du ikke mente det du sa, at det var dumt sagt. Forklar det på en måte så barnet skjønner det, og si noe som kan være godt og trøstende for å gjenskape tilliten, råder han.
Også barnepsykolog Willy-Tore Mørch har forståelse for at de fleste foreldre kommer med utbrudd som de angrer på.
- Da er det klokt å beklage det overfor barnet, si unnskyld. Da demonstrerer du for barnet at det er bra å komme med en unnskyldning en gang i blant, og du er en god modell for barnet, sier Mørch.
Kilder: Pregnancy.org, Parenting.com
Les også:
12 råd til positiv barneoppdragelse
Timeout er den nye skammekroken
Denne saken ble første gang publisert 29/05 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.