Hvilken forelder er du?

Såkalte curlingforeldre har etter hvert blitt et kjent begrep.

Det er uttrykket den danske barnepsykologen Bent Hougaard tok i bruk for å beskrive mange av dagens foreldre, som gjør alt for å koste rent foran sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal ta seg fram i livet.

Ifølge psykolog Øystein Eikrem blir ego-styrken hos barn mindre etter hvert som barnet vokser, og barn på fem år bør lære å tape i lek og spill.

Skaper usunn utvikling

En foreldretype som gjerne blir trukket fram som et mer positivt ideal, er psykolog Lisbet Brudals speilforeldre, som har en mer lyttende, undrende og forståelsesfull holdning til barnet.

Men begge disse foreldretypene kan være med på å skape en usunn utvikling hos barnet, mener Tone Strømøy.

Hun er høyskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og forfatter av boka "Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse - voksnes ansvar".

Kan få problemer på skolen

- Det er bra å lytte til og bekrefte barna, men det kan bli for mye av det gode. Barn som alltid blir hørt og alltid blir tatt på alvor, vil få problemer ute i den virkelige verden, sier hun til Foreldre & Barn.

For eksempel kan overgangen fra barnehage til skole bli krevende.

- I barnehagen er det mange voksne i barnegruppa, det er det ikke i skolen. Barna må da nødvendigvis få mindre oppmerksomhet, minner Strømøy om.

Barnelegene Jon og Petter Skranes har lagd en fascinerende videoserie som viser hvor raskt et barn utvikler seg.

Les også: Slik blir barn skoleflinke

Setter ikke grenser for barnet

Hun mener at både den typiske curlingforelderen og speilforelderen kan ha problemer med å sette ned foten og si "nei, nå skal du høre her!" til barnet.

Foreldre som ikke klarer å sette grenser for barnet, som aldri sier fra når nok er nok, står i fare for å skape barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn, mener Strømøy.

- Den største faren blant dagens foreldre er tendensen til å skape barn som er veldig hensynsløse og egosentriske, sier hun.

Også dagens barnehagepedagogikk kan medvirker til denne utviklingen, og er "litt for snill", ifølge Strømøy.

Blir selvgode prinser og prinsesser

- Foreldre av i dag utvikler små prinser og prinsesser. Barna blir oppmuntret til å tro at de er verdens midtpunkt. De skal beherske absolutt alt, og være små verdensmestre. Men slik er jo ikke virkeligheten, sier pedagogen.

- Min definisjon av barneoppdragelse er "fremelsking av barnets iboende muligheter". Men i det ligger det også begrensninger. Ingen kan være best i alt. Og det er foreldre i dag for lite bevisste på, mener hun.

Kilder: Singelnett.no, Aftenposten.no

Empati-utvikleren

Empati-utvikleren tillater seg selv å bli sint på barnet.

Etter pedagog Tone Strømøys mening, er den største utfordringen for foreldre i dag å utvikle barnets empati - evnen til å leve seg inn i og forstå andre menneskers følelser.

- Jeg har valgt å kalle denne foreldretypen den empatiske forelderen, eller enda bedre: empati-utvikleren. Ingen foreldre er perfekte, men det kan være et ideal å strekke seg etter, mener hun.

Empati-forelderen forsøker å fremme barnets utvikling av innlevelsesevne i andres situasjon. Blant annet ved å sette klare grenser for barnet.

"Empati-utvikleren" tillater nemlig seg selv å bli sint når barnet tråkker over grenser.

- Det viktige er, at om du får dårlig samvittighet når gemyttene har roet seg igjen, og selv tenker at du reagerte for sterkt, så ber du barnet om unnskyldning. Ikke fordi du sa nei og reagerte, men for at du ble så sint. Da er du med på å utvikle barnets empati, forklarer Strømøy.

Så lenge barnet føler at det får nok kjærlighet, er nemlig foreldrenes tabbekvote ganske stor, ifølge Strømøy.

- Empatiske foreldre lærer barna å ta hensyn til andres følelser. Alle foreldre gjør feil, og det er lov, så lenge du ber barnet om unnskyldning etterpå. Da viser du at du tar barnets følelser på alvor, mener hun.

Les mer om barneoppdragelse: Ikke prøv å være superforeldre

Curlingforeldre

Curlingforeldre gir barna stor plass, og foreldrene koster veien foran sine kjære små for at det skal gå dem godt.

Curlingforeldre gjør alt for å "koste rent" foran sine barn, slik at barna ikke opplever motstand av noe slag. Begrepet er lansert av den kjente barnepsykologen Bent Hougaard i boken "Curlingforeldre og servicebarn" fra 2005.

Foreldrene tilrettelegger og klargjør veien, slik at barna glir gjennom oppveksten uten hindringer og utfordringer.

Curlingforeldrene vil gjerne at barna skal få være med på så mange aktiviteter som mulig, og påtar seg rollen som privatsjåfør. Foreldrenes service er nemlig på topp i disse familiene. Er det flere barn i familien, blir timeplanen svært stram.

Curlingforeldre står i fare for å skape servicebarn - barn som det ikke stilles krav til, og som er vant til 24 timers betjening av sine foreldre, gjerne til de er godt oppi 30-årene.

Ifølge pedagog Tone Strømøy mangler barna respekt for voksne og andre barn, fordi foreldrene ikke setter grenser.

Helikopterforeldre

Helikopterforeldre gir ikke barna mulighet til å lære av feil og motstand.

Helikopterforeldre sirkler over barna og griper inn mot alle som gir barna motstand.

Det være seg foreldrene som ikke gir gode nok karakterer, eller idrettsledere som ikke tar med barnet på laget .

Denne overvåkningen fortsetter opp i barnets voksne liv. Ifølge Dagens Næringsliv blir det stadig vanligere at foreldre blander seg inn i sønnens eller datterens jobbkarriere eller kontakter arbeidsgiver for å diskutere lønn på podens vegne.

- Mange mødre klipper aldri navlestrengen. Men den må kuttes, oppfordrer Tone Strømøy.

- Det er helt essensielt at barna får gjøre feil, for å lære å stå på egne bein.

Hun erfarer at særlig en del mødre kan ha problemer med å gi slipp, og kanskje særlig i forhold til voksne sønner.

- At enkelte mødre tar kontakt med sønnens studiested eller arbeidsgiver i forsøk på å "ordne opp", eller følger sønnen med inn på jobbintervju, er helt hårreisende, kommenterer Strømøy, som kjenner til flere tilfeller hvor dette har blitt gjort.

Speil-foreldre

Foreldre som er opptatt av barnas følelser og tanker og forsøker å speile barnas følelser.

Uttrykket speilforeldre ble lansert av psykolog Lisbet Brudal som en motvekt til curlingforeldrene.

Speilforeldre er foreldre som lytter og ser barnet. De bruker empati og ønsker å bli kjent med sine barn.

Ifølge Brudal kan foreldre bruker spørsmål strategisk for å få fram barnets syn og meninger:

1. Fortell!, 2. Hva føler du?. 3. Hva tenker du om dette? 4. Har du lyst til å høre hva jeg tenker om dette?

Psykolog Lisbeth Brudal mener denne empatiske kommunikasjonen er viktig for at barnet skal bli sett og hørt.

Resultatet skall være barn som føler seg verdsatt. Foreldre skal bli kjent med barna sine, og legge et grunnlag for gode samtaler og åpenhet.

Ifølge pedagog Tone Strømøy kan speilforeldre imidlertid få problemer med grensesetting, på samme måte som curlingforeldre.

Bærum-syndromet

Foreldre som lider av "Bærum-syndromet" presser barna til å yte maksimalt.

Uttrykket blir ofte brukt om velstående, ressursterke foreldre som "dyrker" frem barnas gode resultater.

- Det er store sosiale og kulturelle forskjeller i Oslo. På beste vestkant legger enkelte foreldre et veldig press på barna, og forventer at de skal være best i alt, sier pedagog Tone Strømøy.

Les mer: Aktive barn er smarte barn

Det er bra at foreldre oppmuntrer barna når de prøver noe nytt. Det gir mestringsglede. Men det kan bli for mye av det gode, mener hun.

- Barn får høre: "Kom igjen, ikke gi deg! Du klarer det! Du er best!" til alt de foretar seg, men ikke alle kan være norgesmestere i langrenn eller få toppkarakterer i matte, sier hun.

Vi har alle våre begrensninger, og det er også en viktig lærdom.

- Mange av dagens barn er svært stresset, faktisk så stresset at de utvikler tegn til sykdom, på grunn av sterkt forventningspress fra foreldrene. Og det er ikke bra, understreker Strømøy.

Lurer du på om barnet ditt er ekstra begavet? Her er kjennetegnene

Denne saken ble første gang publisert 25/08 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.