GI RIKTIG TRØST
Gråt uten trøst kan gi dårlig selvbilde
Ella Braadland-Nordhagen (2) får trøsten hun trenger. Men barn som ikke blir trøstet når de gråter, kan miste troen på seg selv, mener forsker.
Slik møter du barnegråt
- Respekter barnets gråt. Avvis ikke barnet, men sett deg ned og snakk med det og vis at du bryr deg.
- Unngå å si: Det er ingenting å gråte for.
- Vær mild og snakk rolig med barnet, selv om du synes det ikke er grunn til å gråte.
- Tenk over tonefall og kroppsuttrykk. Tonefallet bærer meningen fram, uansett hva du sier.
- Gå i deg selv: Skriker, sutrer og sukker voksne til hverandre hjemme, vil barnet påvirkes av det.
- Snakk med barna, og ikke til dem.
- Finn ut hva som trøster barnet - som at du leker eller leser for barnet, eller tar det på fanget.
- Sett deg ned på gulvet og lek sammen med barnet. Da gir du barnet nærhet, og det vil roe seg.
- Gråter barnet fordi det ikke vil ha på seg en ullbukse eller genser, snakk rolig til barnet og lek gjerne klærne på. Hvilken fot skal vi ta først?
- Bruk tid på et barn som gråter, unngå å mase.
- Barn tror på det du sier: Kaller du dem sur, umulig, masete og grinete tror de at de er det.
- Unngå maktmisbruk - som å ignorere og avvise barnegråten og å mase og kjefte på barnet.
- Forklar barnet med rolig stemme hvorfor det ikke får gå uten lue om vinteren, eller ikke får sjokolade i butikken.
Kilde: Førsteamanuensis Else Foss ved Høgskolen i Vestfold.
.... og slik
- Ikke overse trassige barn. Forklar heller hvorfor du ikke kan oppfylle ønsket.
- Legger barnet seg ned og gråter, ta det på fanget, legg det på sofaen og snakk rolig til barnet.
- Barn bør ikke isoleres på eget rom, når det gråter.
Kilde: Professor Lars Smith ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Hvordan takler DU barnegråt? Delta i debatten!
Små tårer renner nedover kinnet til 2-åringen Ella Braadland-Nordhagen i Nesåsen barnehage i Lørenskog. Hun har akkurat våknet fra formiddagsduppen, men finner raskt roen på fanget til assistent Elina Bankhaeva.
Å trøste et gråtende barn er naturlig for de fleste. Men hva gjør vi når barnet gråter eller sutrer fordi vi tror det vil ha oppmerksomhet, eller ikke får viljen sin?
Overse eller trøste?
Skal vi ignorere gråten, eller trøste barnet? Førsteamanuensis Else Foss har tatt doktorgraden ved å forske på omsorg og gråt i en barnehage, og er klar i sin konklusjon:
- Barn som ikke får oppmerksomhet og trøst når de gråter i barnehagen, kan få en nederlagsfølelse. Det kan gå ut over livsmotet, selvbildet og barnets tro på seg selv.
Barnet kan føle seg som en "ingen" i stedet for en "noen", sier Foss.
Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og har skrevet doktorgraden Den omsorgsfulle væremåte. En studie av voksnes væremåte i forhold til barn i barnehagen.
Les også: Guide til barnets drømmebursdag
Med hjerte og hjerne
Forskeren er skeptisk til kolleger som deler gråten inn i ulike typer, og som mener at noen former for gråt kan overses.
- Å ignorere gråt i barnehagen er omsorgssvikt, og det er motsatsen til omsorg. Noen mener at gråten vil dø ut av seg selv hvis de ignorerer den, for eksempel i en samlingsstund i barnehagen. Men tar du ikke gråten på alvor og viser respekt for den, gjør det noe med barnets selvrespekt, mener hun. Det samme gjelder også for oss foreldre.
- Barnet gråter fordi det er følelsesmessig ute av seg. Når de som skal beskytte og ta vare på barnet ikke trøster det, kan barnet miste troen på at de voksne er glad i det, eller tro at vi ikke liker det. Vi tar fra barnet livsmotet, og det vil miste selvtilliten, forklarer Foss, som har doktorgrad i pedagogikk og omsorgsetikk og har jobbet 25 år i førskolelærerutdanningen.
Hun sier alle barn er tillitsfulle inntil de blir skuffet. Også kroppsspråk som å sukke, eller å rynke på brynene, tar barnet inn over seg.
- Barns gråt i barnehagen er et sårt, men viktig tema. Foreldre skal kunne stole på at barna har det godt i barnehagen, sier Foss.
Barnehagenes plikt
Barnehagene plikter å gi barna omsorg, ifølge barnehageloven. Barnekonvensjonen har også nedfelt foreldres plikt til å gi barna omsorg, fordi det handler om å ivareta barns menneskeverd.
- Vi er så raske med å si at "det er ingenting å gråte for", men vi kan aldri vite helt hva som rører seg i et barn som gråter, sier Foss.
Hun mener personalet ikke bare bør handle spontant på barnegråten, men reagere med både hjerte og hjerne. Med det mener hun at vi må være følelsesmessig nær barnet, og samtidig tenke over hvordan vi kan snu den vanskelige situasjonen barnet er i.
- En betingelse for å ha det godt i barnehagen er at barn får trøst når de er fortvilet og oppgitt. Barn er følelsesmessige sårbare. De har ikke så mye erfaring og innsikt som oss voksne, og kan lett bli motløse, påpeker forskeren.
Les også: Stor test av bæremeiser
Stopper gråten
I Nesåsen barnehage i Lørenskog forsøker de ansatte å avlede og oppmuntre de yngste gråtende barna med alt fra plastballer i fine farger til bilder av foreldrene.
Eldre barn setter de seg ned med for å snakke om hvorfor de gråter. De forsøker å avlede barna med leker eller gjøremål når de ser de er i ferd med å skulle gråte.
- Etter hvert vet vi hva de ulike barna trenger når de gråter, sier styrer Ane Fosjord i Nesåsen barnehage. De har ikke hatt gråt som et eget tema, før Foreldre & Barn nå tar det opp.
- Det er viktig å ta barn som gråter på alvor, og være hos barnet til det får normal pust tilbake, sier styreren. Hun mener det er viktig å tenke på hvordan man trøster. Noen ganger bør man ta barnet på fanget for å høre hva som har skjedd. Andre ganger er det nok å vise barnet at det er sett.
Foreldre må vurdere om de bør gi etter for barns sutring, men de bør likevel ikke overse den, mener forsker Else Foss.
Forsker på gråt
Forsker Trine Klette er på mange måter enig med Else Foss. Klette sier vi ikke bør overse gråt, og liker dårlig hardhetskulturen i Norge som sier at "det går over".
- Barn som ikke får god nok trøst, står i fare for å miste et viktig signalredskap. De vil gi opp å gråte. Gråt er et signal om at noe er vanskelig og vondt, som smerte og frykt. Gråt er en måte å bli kvitt stresshormoner på, og er derfor sunt, mener Klette.
Hun har tatt doktorgrad i barn og trøst i to generasjoner, og er førsteamanuensis ved Høgskolen Diakonova. I sine studier fant hun sterke sammenhenger mellom mangel på trøst i egen oppvekst og mangel på trøst av egne barn.
Undersøkelsen tydet også på at trøst er sentralt for utvikling av trygghet. Barna som ikke fikk nok trøst, ble flinke til å skjule sine følelser. De som fikk litt, men ikke nok, ble sutrete og klengete på mor. De som fikk gråte ut og falle til ro, ble trygge og begynte å leke og utforske. Forskeren sier foreldre kan lære seg å trøste.
- Jo raskere et barn får trøst, jo raskere bli det beroliget, sier hun.
Les også:
Vi vet ikke hva barna bør spise
Ikke fysisk skadelig
Gråt gir ingen fysiske skader, selv om noen barn kan gråte til de besvimer. Det påpeker psykologiprofessor Lars Smith ved Universitetet i Oslo. Han mener likevel det er psykologisk utheldig å la barn gråte.
- Når barn gråter øker ofte nivået av stresshormonet kortisol. Gråt er som regel et tegn på stress hos barn, og kan være et uttrykk for frykt eller fortvilelse. Hvis foreldre eller barnehageansatte ofte lar være å reagere på gråt med trøst og empati, vil det kunne gjøre barnet utrygt, sier Smith.
Overse sutring
Helsesøster og søvnterapeut Karin Naphaug mener det er viktig at foreldre finner ut hvorfor barnet gråter. I motsetning til Else Foss deler hun inn gråten: Er det trassgråt, smertegråt, sultgråt, selskapssyk-gråt eller klagegråt?
- Du bør ikke trøste et barn som gråter fordi det ikke får viljen sin. Da blir barnet frustrert og skjønner ingenting, sier Karin Naphaug. Hun mener også foreldre bør overse sutring ved å gå til et annet rom, eller å gjøre noe annet til barnet er ferdig å gråte.
I Nesåsen barnehage krabber Ella Braadland-Nordhagen (2) ned av fanget til assistent Elina Bankhaeva. Hun smiler og løper rundt sammen med de andre barna. Toåringen har fått trøsten hun trenger. Hun er klar for lek.