Gi barna god oppdragelse
Slik får du englebarn
Har barna lært seg god folkeskikk, klarer de seg bedre.
10 tips i oppdragelsen
- Vær en tydelig voksen og ha mot til å ta upopulære beslutninger.
- Forklar barnet hvorfor reglene må overholdes, og konsekvensene av regelbrudd.
- Vær en aktiv lytter. Hør på barnets argumenter. Det betyr ikke at du skal gjøre som barnet sier.
- Ros positiv væremåte, og ikke vær opptatt av alt som er galt.
- Tenk positivt og ha tro på deg selv som foreldre.
- Våg å kjenne på positive og negative følelser for barnet ditt. Kjenner du i korte perioder at du ikke liker barnet ditt, så kjenn på følelsen, for da går det fortere over.
- Motarbeid negative tanker. Forsøk ikke å bekymre deg over hvordan det skal gå med barnet ditt i barnehagen, på SFO og skolen.
- Ros deg selv når du får til noe.
- Alle får til noe, selv om det kan følelse lite.
- Bruk humor. Le med og ikke av barnet.
- Gi betingelsesløs kjærlighet.
- Vis barnet at du er glad i det uansett hva som skjer.
Kilde: Professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo.
Deling og samarbeid er noe av det viktigste du kan lære barnet for at det skal bli godt likt - og få selvtillit.
Drømmen er barn som sitter rolig og spiser, deler lekene sine uten protester, takker uoppfordret for bursdagsgaven og svarer hyggelig til folk som henvender seg. I virkeligheten åler pastaen seg ned på gulvet mens tomatsausen danser på bordet når barnet spiser. I virkeligheten takker barnet bare når vi beordrer det med tilgjort blid stemme, og gjemmer seg bak oss bare noen skal hilse på.
Har dagens barn dårlig oppdragelse? Si din mening i kommentarfeltet under artikkelen!
Uansett hvor hardt vi forsøker å lære barnet å dele, hyler det straks vennen vil låne en leke.
I tillegg til å sikre vår umiddelbare tilfredsstillelse, viser forskning at barn som er sosialt flinke klarer seg bedre enn de som er vanskelige. Hva kan vi foreldre gjøre for å lære barna våre god oppførsel? Og hva kan vi droppe?
Omtanke og samarbeid
- Sosial kompetanse handler om å lære sosiale koder, og å vite hvordan man skal oppføre seg. Barn som vet hvordan de skal te seg greier seg lettere i verden enn de som bryter normene og oppfattes som atale, sier Elisabeth Backe- Hansen, forskningsleder for seksjon barn, ungdom og familie ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Noe av det viktigste å lære barna er å dele, vise empati og omtanke for andre, og å lytte og samarbeide. Barn som lærer å dele og å vise omtanke, vil forstå hvordan andre har det.
Barn som kan samarbeide får det morsommere i barnehagen og på skolen, lærer å strekke seg, står på sitt, eller finne løsninger i fellesskap.
Barn som har lært å lytte, vil bli oppfattet som en person det er lett å være sammen med. Selvkontroll, som å vente på tur, og selvhevdelse, ved å stå for egne meninger, er også bra å lære barna.
- Vrengebildet av sosial kompetanse er dresserte barn. Derfor er humor og glede også viktig - at barna har overskudd og livsglede, sier forskningslederen.
Bra for selvtilliten
- Å bli likt av alle er ikke et mål i seg selv, men barn som har lært de sosiale kodene er lette å være sammen med, og derfor godt likt. De får det enklere i hverdagen og opplever å bli positivt møtt av andre. Det er bra for selvtilliten, sier Backe- Hansen.
Hun understreker at det ikke betyr at alle barn skal være like sosiale hele tiden. De har lov til å trekke seg tilbake, og holde på med sitt.
- Foreldre bør også ha selvtillit på at de får til ting. Man kan være enige eller uenige i oppdragelsen, og husker at det blir folk av de fleste barn, sier forskningslederen.
Hun understreker at foreldre kan være gode rollemodeller ved å være lydhøre for hverandre og for ungene.
Å dele
Psykolog Egil Launes sier det å lære barna å dele er noe av det viktigste barn kan lære for å fungere godt sammen med andre.
- Når barnet begynner å dele, retter det fokuset mot andre. Det lærer at det er sosiale individer som har forpliktelser og skal ta hensyn, sier psykologen fra tv-programmet I de beste familier og forfatter av boken Foreldrehjelpen.
Han mener barn ikke alltid skal komme først i familien, men lære å vente på tur. Barn bør også få vite at de kan sette egne grenser: Å si nei eller gå vekk dersom fremmede kommer bort, andre barn er vemmelige, eller de blir utsatt for seksuelle tilnærmelser. Psykologen mener vi foreldre skal lytte til det barna forteller om egne følelser og opplevelser. Foreldrenes viktigste jobb er å bygge barnets selvtillit, og ikke kritisere og påpeke feil hele tiden.
Grensetyranni
Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund, ved Universitetet i Oslo, mener det viktigste vi kan lære barna våre er å være høflige og hjelpsomme. Det er lurt å lære barna å dele og å respektere andres følelser og eiendom.
- Å vente på tur er ekstremt viktig. Det kan du lære barna ved å spille spill med dem, sier Ulvund.
Han påpeker at folkeskikk handler om noen enkle regler som gjør det lettere å leve sammen.
- Å være en tydelig voksen er det viktigste av alt, og klare grenser er ren omsorg, mener professoren og forfatteren av fembindsverket Forstå barnet ditt 0-16 år.
Han mener det er viktig å ha noen få, klare grenser i stedet for mange.
- Vi kan ikke ha grensetyranni med egne regler hver gang et barn gjør noe foreldrene ikke liker. Da blir det bare kjefting, sier Ulvund, og trekker at forhandlingskortet best kan brukes om "ufarlige" ting, som hva familien skal ha til middag.
Professoren påpeker at trass også kan ses på som pågangsmot.
- Et barn som aldri gir seg, vil heller ikke gi seg hvis det møter en hindring i livet. Utholdenheten kan brukes når barnet skal lære å gå på ski. Du kan dermed også få noe positivt ut av trass, sier han.
Moderne oppdragelse
Dagens barneoppdragelse er langt fra 50-tallets filosofi om at voksne hadde rett, og barn skulle være lydige. Motbevegelsen kom på 70-tallet, da barnet skulle være i sentrum, og fri barneoppdragelse uten grenser ble introdusert. På 90-tallet ble dialog viktig, vi fikk begreper som forhandlingsbarn og curlingforeldre: Barnet får stor plass, og foreldrene koster veien foran sine kjære små for at det skal gå dem godt.
Dagens barneoppdragelse tar det beste ut av den myndige og den frie barneoppdragelse.
- Nå er det in å være myndige og tydelige foreldre som bestemmer, men som tar barna med på råd, forteller psykolog Egil Launes, og mener vi nå også vet mer om barnas følelser.
- Før ville vi sagt: "Slutt å gråte!". Den moderne måten er: "Jeg ser at du gråter og er lei deg, fortell meg om det", sier Launes.
Bedre borte enn hjemme
- Hvorfor oppfører barna seg bedre borte, enn hjemme?
- Hjemme er barna trygge. De kjenner våre styrker og svakheter og utfordrer oss. Borte justerer barna sin utprøving, og denne tilpasningen viser at foreldrene har gjort en god jobb. Foreldre er ofte litt softe i sine krav. Mens foreldrene gir barnet pølser dersom det ikke vil ha fisk, er det lettere for nabofamilien å si at her må du spise den fisken som serveres, forklarer Egil Launes.
Stein Erik Ulvund sier barna tester grensene hjemme, mens de viser selvkontroll borte.
- Er du altfor autoritær og streng, kan du i stedet få englebarn på hjemmebane og rakkerunger på bortebane, sier Ulvund.
Irettesette andres barn
Ingen liker å ha besøk av andre barn som er frekke og ikke hører etter.
Psykolog Egil Launes mener vi må våge å sette grenser for andre barn, men på en myndig og vennlig måte - uten å sette barnet i forlegenhet.
- Når et annet barn sier "du bestemmer ikke over meg", snakker frekt eller tar leker fra andre, kan du si til barnet at hos oss snakker vi med respekt til hverandre, og leker fint sammen, sier Launes.
- Du kan forklare barnet at valget er å følge reglene i huset, eller at foreldrene kommer og henter det.
Pedagog Stein Erik Ulvund mener det smarteste du kan gjøre er å være tydelig på hva du aksepterer av andres barn når de er på besøk, også når foreldrene er til stede.
Denne saken ble første gang publisert 21/04 2009, og sist oppdatert 25/06 2017.