Dette lurer "alle" foreldre på

De fleste foreldre suger til seg all kunnskap de kan få når det gjelder barnesykdommer, oppdragelse og barnets utvikling.

Det finnes naturlig nok utrolig mye førstegangsforeldre, småbarnsforeldre og foreldre til skolebarn lurer på, noe som ofte resulterer i Google-surfing gjennom en hel kveld.

Men hvilke tema ønsker foreldre som oftest å få svar på?

Ulike pedagogiske fagpersoner merker at enkelte spørsmål ofte går igjen når det gjelder barns utvikling og helseproblemer.

Ernæring, matintoleranse og allergi

Magnus Jonsbu, kommuneoverlege i Rælingen kommune, forteller at foreldre blant annet er opptatt av matinntak og følger av dette.

- Helsestasjonslegen får mye spørsmål om ernæring, matintoleranser, astma-allergi og utslett, sier Jonsbu.

Helsestasjonslegen foretar planlagte helsekontroller av barna ut i fra alder:

- De problemene som tas opp her, er typisk problemer som har vart over en viss tid. Ved akutte tegn til sykdom, typisk infeksjonssykdommer, tar foreldrene kontakt med fastlege eller legevakt, sier han.

Barnets utvikling

Jonsbu forteller at førstegangsforeldre har mindre erfaring, og har dermed et større behov for bekreftelse på at den motoriske, språklige, sosiale og intellektuelle utviklingen er innenfor det som ansees som normalt.

- Å vurdere om barnet følger en normal utvikling er også helsestasjonslegens viktigste oppgave, sett fra et faglig perspektiv, sier legen.

Han mener at barns utvikling og de nevnte helseutfordringene har til felles at overgangen mellom normalt og unormalt er ganske glidende.

- Det kan være vanskelig for førstegangsforeldre å vurdere dette, sier han.

Solveig-Alma Halaas Lyster, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, underviser om og forsker på språk- og leseutvikling hos barn.

Hun er av samme oppfatning som Jonsbu:

- Jeg får spørsmål om barns språk når foreldre er bekymret over utviklingen, og jeg får spørsmål om lesing når barn strever på skolen, sier Halaas Lyster.

Ifølge professoren er foreldre særlig bekymret dersom de selv har hatt vansker med lesingen på skolen;

- Da er de ofte redd for at barna også skal få vansker. Foreldrene er generelt bekymret for utviklingen, sier hun.

Trass og sosial kompetanse

Elisabeth Gerhardsen, psykologspesialist ved Finnmarkssykehuset og forfatter av blant annet ”Gode knep for småbarnforeldre”,"VIL IKKE! GJØRE SELV!" og "Se på meg!", opplever at foreldre til barn i 1- 6-årsalder, lurer mest på hvordan de skal håndtere barn som "går i baklås", konfliktløsning og hvordan takle "trass";

- Det gjelder særlig de yngste barna, men også seksåringer kan være temmelig humørsyke. Foreldrene er ofte usikre på hvorfor barnet reagerer som det gjør, om det ligger noe under, eller om de selv er for strenge, sier Gerhardsen.

Grunnen til at konflikt er så vanlig, er at omtrent alle småbarn kommer inn i faser der de går i baklås, slik at foreldrene blir nødt for å finne løsninger, mener hun.

- Samtidig opplever så godt som alle foreldre en hjelpesløshet rundt enkelte eller mange av disse situasjonene, og de kjenner at deres eget sinne løper av med dem. De aller fleste er opptatt av å finne gode måter å takle barnet på, som gjør at barnet samarbeider bedre, uten at de knekker barnets selvfølelse, sier Gerhardsen videre.

Psykologspesialisten forteller at foreldre også har mange spørsmål rundt sosial fungering.

- Det handler om det å få venner, om barnet trives i barnehagen og blir inkludert. I den forbindelse dukker gjerne spørsmål om selvfølelse og selvtillit opp, sier hun.

Sosial fungering, selvfølelse og trivsel er vanlige spørsmål fordi foreldrene vet at det er så viktig for om barnet har det godt, og da på arenaer hvor foreldrene ikke lenger har så mye kontroll, opplyser psykologspesialisten.

- Du kan kontrollere hvor sunn maten er, at påkledningen er god, og hva slags leker barnet har, men du kan ikke tvinge andre til å like barnet ditt eller til å leke med det, sier hun.

Mobbing, skole og delt bosted

Kari Stenquist er seniorrådgiver ved Barneombudet, som i utgangspunktet er barn og unges talsperson og jobber for barns rettigheter.

Hun forteller derimot at de fra tid til annen også får spørsmål fra foreldre;

- Vi er også i kontakt med foreldre. Spørsmål fra dem kan være knyttet til mobbing, skole og delt bosted, sier Stenquist.

Seniorrådgiveren opplyser samtidig om at Barneombudet ikke går inn i enkeltsaker;

- Vi gir i større grad råd til foreldre om hvordan de kan gå frem for å klage på rettighetene som er brutt i forhold til barna, sier hun.

- Ikke nok informasjon

Halaas Lyster mener at foreldre vet lite om hva som er normal variasjon og hva som er en forsinket språkutvikling.

- Det informeres ikke mye til foreldre om lese- og skriveutvikling, hvordan lese- og skriveopplæringen i skolen gjennomføres, eller om hva det forventes at barn skal kunne etter det første året på skolen, sier hun

Professoren mener at foreldre egentlig kunne trenge et kurs der de selv får mer innsikt;

- Særlig i hvordan tale og skrift henger sammen, om hvordan lyder i språket er knyttet til skrifttegn, og at noen skrifttegn har mer enn én bokstav, sier hun.

Det vil som oftest føre til mer innsikt i barnas ordforrådsutvikling.

- Ordforrådet hos barn kan være av stor betydning for mange foreldre, sier hun.

Overlege Jonsrud mener på sin side at det er mye god informasjon på nettet, for eksempel på www.helsenorge.no.

- Det er en kvalitetssikret informasjonskilde som gir konkret og god informasjon. Det er også lett å finne andre foreldres erfaringer på forskjellige utfordringer hos barn ved generelle søk på nettet. I tillegg til dette er helsestasjonene og fastlegene gode informasjonskanaler, syns Jonsrud.

- Samtaler med venner er gull verdt

Halaas Lyster råder samtidig foreldre til å være noe skeptisk til alt som finnes på nett.

- Det finnes jo informasjon her og der på nettet, men hvor systematisk denne informasjonen er, vet jeg ikke, sier hun.

Gerhardsen råder foreldre til å fortsette å lete etter råd, men huske at barneoppdragelse er ingen eksakt vitenskap.

- Prøv også å finne ut bakgrunnen for rådene du finner, og snakk gjerne med venner med barn om hvordan de ser på saken, sier hun.

Psykologspesialisten mener at de fleste har venner som har samme holdninger og verdier som dem selv;

- Så det kan hende dere gjør de samme "bommertene" fordi dere tenker for likt. Men når det er sagt, så er åpenhjertige samtaler med gode venner om håndtering av barn gull verd, sier Gerhardsen.

Denne saken ble første gang publisert 27/01 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.