Barnehageplass
Denne regelen irriterer flest småbarnsforeldre
Også politikerne mener høstbarna bør få barnehageplass. Ingen partier mener dagens ordning er optimal.
I går skrev Foreldre & Barn om at barn som blir født før 1. september har lovfestet rett til barnehageplass. Barn som blir født 1. september, er derimot ikke sikret rett til barnehageplass til neste år.
Massiv respons
Saken har ført til massiv respons på Foreldre & Barns Facebook-side, og det er tydelig at dette er en regel som engasjerer mange desperate småbarnsforeldre.
Flere nevner at de føler seg diskriminert, at de gjerne skulle ha født på våren eller sommeren for å sikret seg barnehageplass, men at de ikke klarte å time svangerskapet.
- Nå er far hjemme med minsten mens jeg er på jobb. Vi har kun en inntekt, og det går ikke opp økonomisk. Men sånn må det være når han ikke får plass. Alle våre tre er født etter 1.september og jeg synes det er latterlig at man må "time" graviditetene sine, sier Cecilie i en kommentar på Foreldre & Barns Facebookside.
For selv om det er tøft å forlate en gråtende 1-åring i barnehagen, er det jo slik at de fleste skal tilbake i jobb etter foreldrepermisjonen.
En rettighet som ikke fungerer
Også mange politikere er enige i at dagens ordning ikke er optimal., og ønsker lovendinger.
Dette mener de politiske partiene om opptakstregelen:
Fremskritsspartiet: vil ha løpende opptak
- Vi er helt imot å ha barnehageopptak kun én gang i året. Løpende opptak er det eneste som vil gi foreldre en reell lovfestet rett til barnehageplass, sier Thomas Jacobsson, familiepolitisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe til Foreldre & Barn.
De har levert et representantforslag om å innføre løpende opptak, som ligger til behandling i Stortinget.
- Rett til barnehageplass bør tre inn når barnet fyller 1 år, eller fra foreldrepermisjonen er slutt. I dag kan foreldre risikere å vente i to år før de får denne rettigheten oppfylt. Foreldre skal ikke behøve å ta ut ulønnet permisjon fra jobb, spørre besteforeldre om hjelp eller lete etter dagmamma for å få hverdagslivet til å gå opp, sier han.
Venstre: rett til plass på ettårsdagen
Venstre ønsker å innføre rett til barnehageplass ett år etter fødselen, uavhengig av når på året barnet er født.
- Venstre foreslo en fleksibel løsning som alternativ til den gjeldende barnehageloven da lovsaken var til behandling i Stortinget. Alternativet innebar at barn skal ha rett til barnehageplass fra fylte ett år. For å være sikret plass, må søknad om barnehageplass fremmes senest fire måneder før plassen skal benyttes. Dette ble nedstemt av de sittende regjeringspartier, sier Berge
Dette vil de løse ved å innføre løpende opptak, eller ved å ha to opptak i året.
- Problemet er ikke at folk ikke får plass, for det får de som regel. Men jeg skjønner at folk blir engstelige når retten til plass skal være avhengig av når på året barnet blir født, sier Toril Berge, 2.-kandidat for Venstre til bystyret i Oslo.
Partiet mener man i budsjettet må planlegge med litt flere plasser på årsbasis enn det det er behov for akkurat i august. Da blir det kanskje litt flere voksne på de barna som starter allerede i august. Dessuten vil det mange steder foregå utskiftninger og rullering av ansatte flere ganger i året, slik at det på en naturlig måte går an tilpasse bemanningen til antallet barn, mener Berge.
Krf: flere opptak
Kristelig Folkeparti ønsker også at alle 1-åring bør få løpende tilbud om barnehageplass og at foreldrene søker minst fire måneder i forveien.
- Dagens ordning er helt håpløs når folk planlegger en fødsel ut fra lovverket. Men siden dette også er et økonomisk spørsmål, bør vi i første omgang tilby mer enn ett opptak, sier KrFs familiepolitiske talsmann Øyvind Håbrekke.
Høyre: mer fleksibelt opptak
Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentant i Høyre, er glad for at flere kommuner legger opp til flere opptak i året, selv om dette ikke er lovfestet.
- Høyre ønsker et mer fleksibelt barnehageopptak som er mer tilpasset familienes hverdag. Vi er i gang med et større arbeid på hele barnehagefeltet, og opptaksordningen er en av tingene vi skal se på, sier hun
Ap.: målet er løpende opptak
Regjeringspartiene har i utgangspunktet de samme holdningene som opposisjonen.
- Vårt mål er også løpende opptak, og dagens ordning er kun et skritt i retning av full barnehagedekning, sier Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul, leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
Det finnes ingen konkret tidsplan for når målet skal nås, men det er med i budsjettvurderingen hvert år.
SV: dette krever milliardinvesteringer
- SV vil gjerne at det skal være minst to opptak, men det krever både at det bygges flere barnehageplasser, og det krever milliardinvesteringer. Heldigvis er er det allerede nå ingen ventetid på barnehageplass i halvparten av kommunene, sier Gina Barstad i Stortingets familie- og kulturkomité.
Senterpartiet: dette vil gå seg til
- Vi ønsker i utgangspunktet løpende opptak. Men det krever at vi fortsetter utbygging av barnehageplasser, sier Christina Ramsøy i Senterpartiet og medlem av familie-og kulturkomiteen.
- Når retten til barnehageplass går over lengre tid så tror jeg dette er noe som vil gå seg til. Kommunene vil i større grad tilpasse seg den reelle etterspørselen som finnes. Det har skjedd veldig store endringer i barnehagesektoren på kort tid og det vil ta tid før alt får gått seg til.
- Ingen andre ville ha lovfestet opptak
Arbeiderpartiets Gjul synes det er bemerkelsesverdig at opposisjonspartiene har så sterke meninger om opptaksordningen.
- Da vi i 2008 vedtok regelen om lovfestet rett for barn som var født før 1.september, var det ingen andre partier som stemte for dette lovforslaget, sier hun.
Mange kommuner sliter
Gunn Karin Gjul har stor forståelse for at dagens ordning kan være frustrerende for mange småbarnsforeldre, men at det i dag ikke er noen annen løsning som gjelder for hele landet.
- Det er fortsatt mange storbykommuner som sliter med full barnehagedekning når de har opptak en gang i året. Dessuten er dette et pengespørsmål. Et løpende opptak vil kreve at plasser står tomme store deler av året, og det vil koste milliarder, sier hun.
- En illusjon
Hun understreker at dagens lov kun er et minimumskrav, og at kommunene kan ha løpende opptak eller flere opptak i året dersom de ønsker det.
- Det er mange små kommuner som har anledning til å ha slike ordninger, og der fungerer det utmerket. Men i de store bykommunene mener vi det er viktig å bruke pengene på massiv utbygging. Dersom man har opptak to eller flere ganger i året, men ikke har nok barnehageplasser, blir loven en illusjon, sier hun.
Les mer:
Slik blir barnet ditt trygt i barnehagen