Adoptivbarn sliter med språkutvikling:
– Bruker «papegøyespråk»
En av tre utenlandsadopterte strever med å lære seg det nye morsmålet, ifølge forskning.
Forskning og erfaring viser at det stort sett går svært bra med adoptivbarn som kommer til Norge.
- Barna tilpasser seg raskt, mange tar igjen jevnaldrende i motorisk utvikling i rekordfart. Likevel viser det seg at opp mot en tredjedel av de utenlandsadopterte barna strever med språklige kunnskaper, som dels ikke blir oppdaget i barnehage og skole, sier Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret til Forskning.no.
Papegøyespråk
Dagligspråket til de utenlandsadopterte barna kommer seg ofte veldig raskt.
- Barn som blir adoptert når de er tre-fire år, opplever at den biologiske alderen er annerledes enn språkalderen. For å kompensere for dette driver de gjerne med utstrakt imitasjon. De blir flinke til å bruke ord og bregreper de ikke forstår, de bruker språket som et slags papegøyespråk og får de voksne til å tro at de er kommet lenger i språkutviklingen enn de egentlig er, sier Wagner til Forskning.no.
Brudd i utviklingen
Ved adopsjon kan språkutviklingen bli satt på vent, fordi det er så mye annet som skal fordøyes. Enkelte utenlandsadopterte kan ha problem med å ta dette igjen.
- Barna har begynt en språklig utvikling som blir brutt ved adopsjon. De må begynne prosessen på nytt for å lære seg et nytt morsmål. Et slikt brudd kan av og til være hemmende for utviklingen av det nye språket, sier Wagner.
I mors mage er hørselen allerede utviklet, og barnet kan høre moren. Forskning viser at spedbarn foretrekker lyd- og melodistrukturen i morsmålet fremfor språk fra andre språkfamilier. Når barnet er seks måneder, babler det lydene i morsmålet.