Derfor skal du ikke tvinge barna til å dele

- Miiiin, hyler toåringen desperat, når storebror vil låne den nye julegaven hennes. Til foreldrenes store fortvilelse.

Men denne oppførselen er, ifølge ekspertene, helt normalt.

- Å dele er unaturlig for barn. Voksne må derfor oppfordre til og rose deling, sier psykolog Svein Øverland, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og rettspsykiatri.

Tvang virker mot sin hensikt

- Oppfatningen av ditt og mitt er ikke godt utviklet før barnet nærmer seg tre år. Rettferdighetssansen er derimot godt utviklet, men med en egosentrisk vinkling, forklarer Øverland.

Å lære barnet å dele er derfor en viktig foreldreoppgave, men foreldre må passe seg vel for å tvinge barnet til å dele med andre.

Dersom et barn tvinges til å låne bort leker, kan det nemlig føre til at barnet vil beskytte sine egne leker enda mer.

Tvang gjør med andre ord barnet mindre positivt innstilt til å dele.

- Å dele er en frivillig handling, som innebærer at man gir fra seg en gjenstand slik at andre kan bruke den, fortsetter psykologen.

Barn som tvinges til å gi fra seg en leke, lærer dermed ikke den viktige egenskapen å dele.

I stedet opplever de at de må gi fra seg noe som var deres, og at de har tapt leken til et annet barn.

Øverland oppfordrer voksne til å respektere barnets behov for å ha leken for seg selv, og på en fin måte forklare at nå er det et annet barns tur til å ha den.

- Voksne bør vise forståelse for barnets forutsetninger, når de går inn for å løse en delekonflikt. Vær empatisk, og ikke la nykommeren automatisk få all støtte, sier han.

Nestendeling

Der voksne mener det er riktig å dele en leke 50 – 50, vil barnet helst dele 90 – 10.

Dette merkes godt når vi spør toåringen om å få smake på maten hennes. Hun tilbyr deg en smule, og er svært fornøyde med seg selv.

Barnet kan også tilby andre barn å få se på en leke, for så å ta den tilbake.

- Og siden denne typen nestendeling er forstadiet til deling, bør adferden roses, sier Øverland.

Barnet er med andre ord verken slemt eller egoistisk når det ikke vil dele, det er rett og slett barns naturlige adferd i den alderen.

Å lære å dele er en prosess som tar flere år. Det er derfor viktig ikke å straffe et lite barn som ikke vil dele.

Øvelse gjør mester

Helsesøster Veslemøy Ruud er opptatt av foreldrenes lek med barnet. Gjennom god lek, masse humor og kjærlighet, lærer barna å tilegne seg de samme verdiene som foreldrene har.

- La barnet se at dere deler, enten det er mat eller ting, og at dere gjør det med et smil, oppfordrer helsesøsteren.

- Kanskje kan barnet låne bort en leke til mor, som gir to leker tilbake. På den måten får det å dele noe positivt over seg fra første stund, noe som kan gjøre det lettere for barnet å dele med venner siden, foreslår hun.

Hvis barnet ikke har lyst til å dele for eksempel en leke, foreslår hun at de voksne kan lage regler som barnet forstår.

For eksempel at storebror kan ha den nye bilen i fem minutter, og så får lillesøster den tilbake. Det viser barnet at hun ikke mister leken, selv om hun deler den med andre. At barna ikke skjønner tidsbegrepet riktig ennå, gjør ingenting så lenge situasjonen styres av en voksen.

- Det er viktig at låne-bort-perioden ikke blir for lang i begynnelsen, poengterer helsesøsteren.

Ikke alt må deles

Det er også naturlig at søsken på ulike alderstrinn forskjellsbehandles både når det gjelder deling og hva slags gaver de får. Det viktige er at barna får en forklaring på hvorfor de forskjellsbehandles.

- Det er ikke nødvendig at lillebror på tre år får nøyaktig det samme som storesøster, som har blitt skolejente, sier hun.

Og det må være lov å ikke ville dele på alt.

- Det er ikke sikkert at storesøster trenger å dele det nye pennalet med lillebror, sier Ruud.